Vi har besøk av seniorforsker ved Nordlandsforskning, Trond Bliksvær. Han leder forskningsprosjektet Housyoung, som utvikler ny kunnskap om kommunale botiltak for ungdom i overgangen til voksenlivet. Prosjektet skjer i samarbeid med seks kommuner, som alle er involvert i et botilbud kalt Foyer.

[Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]

Da ønsker vi velkommen til en ny episode av podkasten Tverrsnakk.

Og i dag, som vanlig, er det meg, Bjørn Kjetil Larsen, som sitter i studio.

I lag med ... Atle Ødegård.

Ja.

Og i dag har vi et ... Ja, vil jeg påstå at det nokså ... Ikke bare nokså, men et ekstremt aktuelt tema.

Og det handler om ungdom.

Og ja, de som er under 18, da.

Og de fleste har fått med seg at det skjer mye blant ungdom i negativ forstand.

Hvis vi skal lese avisene, så er det kriminalitet.

Og til dels stygg kriminalitet.

Og det er mange utfordringer, det er helt klart.

Mange som er sårbare blant ungdommene.

Og i den forbindelse så har vi invitert en gjest med oss.

Han er ikke med oss, men sånn fysisk ... Nei, vi har med en kar fra Bodø i dag.

Og Bodø er jo litt i vinden.

Åssen er stemningen der oppe, Trond?

Ja, nei, stemninga er upåklagelig.

Jeg går ut fra at du sikter til fotballkampen her forleden.

Så den er ... Fotballentusiastene særlig er jo veldig glade i dag.

Og jeg sjøl må innrømme at jeg oppgraderte TV-abonnementet mitt her under kampen mot Tottenham, så vi ser fram til fortsettelsen.

Ja, det gjør vi òg.

Veldig spennende.

Men si litt om hvem du er?

Ja, jeg er Trond Bliksvær Heitea.

Jeg er oppvokst på Sunnmøre og flytta hit til Bodø før ...

For noen 20 år siden jobbet Hedda i hovedsak på Nordlandsforskning her i Bodø.

Et forskningsinstitutt som er samlokalisert med Nord universitet.

Jeg har også hatt en periode på universitetet som forsker og professor der.

Ja.

Vi innleder med å si at vi skal snakke om ungdom.

Én ting er hva vi ser i media, men det har òg kommet en rapport nå nylig.

Som sier noe om ungdom i institusjon og barnevernsarbeidet.

Det så vel du òg, Trond?

Ja, nei altså.

I går var jo veldig interessant fordi ekspertutvalget kom da med omsorg og ansvar som handler om institusjonsbarnevernet.

Og vi syns det var veldig interessant i dette forskningsprosjektet som vi driver med, som heter House Young.

Som er finansiert av Forskningsrådet og er et samarbeid mellom ...

Forskningsinstitusjonene med Nordlandsforskning i spissen, og seks kommuner.

I tillegg til Husbanken og Statsforvalteren i Nordland.

Forskningsprosjektet er et samarbeid som skal ...

Men også videreutvikle det som heter foyerboliger, som da flere kommuner i Nord-Norge har etablert gjennom en 10-12-årsperiode nå, der Bodø var i spissen.

Og det retter seg mot et behov nettopp som institusjonsbarnevernet dekker.

Så vi syns dette er et veldig spennende forskningsarbeid å være med på.

Som nevnt, det er et samarbeidsprosjekt der vi ikke bare skal forske på, men med de ulike aktørene som er involvert.

Foyer høres jo ganske utenlandsk ut?

Ja, det er det.

Det her er ikke noe som ... Det er importert, kan du si da.

Bodø lot seg inspirere av det som heter Foyer Aberdeen i Skottland.

Og var da der for å høre mer om det som de hadde, som de tenkte kunne dekke et behov som de hadde sett i Bodø kommune for nettopp denne målgruppa bostedsløse ungdommer.

Men hvis du går enda lenger ned i Europa, så har foajé opphav i et fransk tilbud og begrep.

Altså foajé, som da står for ... Bodø kommune oversetter det sjøl med mellomgang.

Og der er også en billedlig poeng i det.

Det er en mellomgang fra det å være ute til det å komme inn.

Og det handler også om overgang i livet, som syr sammen da ... Det ute og det innvendige.

Men ... Og så er jo ... Foyer er jo også et begrep i dag i Frankrike.

Det er et tilbud som retter seg mot ungdommen på en litt annen ...

Det er mer et arbeidsmarkedstiltak, kan du si.

Mens den nordnorske varianten er mer et omsorgstiltak, egentlig.

Ja, det er jo ofte sånne modeller.

Det er flere modeller, som e.g.

Housing First.

Som blir importert fra det store utland.

Ofte når disse modellene blir importert, blir de litt endra eller tilpassa norske forhold.

Er det noen tilpasninger her i forrige modell, eller kjører dere litt som den var opprinnelig?

Den er ... Det er absolutt en egen variant.

Og den er tilpassa det norske velferdssystemet, kan du si.

Nettopp fordi at den bygger på og blir vevd litt inn og har utgangspunkt i ...

I det kommunale tjenestetilbudet i alle disse kommunene, og i Bodø, er forankra barnevernstjenesten.

Men i samarbeid med andre aktører.

Det er et utprega samarbeidstilbud det er utvikla.

I samarbeid med Husbanken, bl.a., som har vært inne med tilskudd underveis.

Prosjektmidler osv.

Den skotske modellen er jo mer ...

Den er mer uavhengig av det offentlige tilbudet, kan du si.

Det er mer en stiftelse som er stiftelsesdrevet.

Jeg ble litt nysgjerrig på hvordan dette ser ut i praksis.

Har de sine egne leiligheter, eller er det mange som bor sammen?

Eller åssen er dette utforma i de enkelte kommunene?

Ja, det er et interessant trekk her at de nordnorske kommunene bruker det ulikt.

Og det ser litt ulikt ut.

Bodø kommune har tilbud om individuelle leiligheter.

Blokkbygg i sentrum, som har i nederste etasje egne leiligheter som ligger ved sida av hverandre.

Men i nærheten av barnevernstjenesten.

Det var ikke et mål i seg sjøl, men det har gitt mulighet for fysisk nærhet til en koordinator bl.a.

Det er sentralt i tilbudet, en tilgang til en voksen person og en koordinator.

Så ... Mens i Rana, der skjer det noe veldig spennende.

De har tatt et skritt videre og etablert nybygg, bl.a.

Og noe av tilbudet retter seg mot barnefamilier.

Det er noe av det interessante ved dette, og som kanskje også er noe av suksessen så langt, at det er fleksibelt nok.

Du nevnte at det er en slags erstatning.

Er den samme som de som er i institusjon?

Det er ungdom som skal være eller burde vært i institusjon, og så er dette en slags erstatning eller et alternativ?

Kommunene bruker det litt sjøl.

De er også flinke, fordi de vet hvilke knapper de skal trykke på når de skal vise fram potensialet til tilbudet som de har reell tro på.

Ett er jo at dette kan være et tilbud for mange av de ungdommene som får sitt behov dekket i barnevernsinstitusjoner nå, og det er ungdom.

I alderen 16-20 år, som ellers ville få et tilbud og komme i kontakt med barnevernet.

Det blir brukt som hjelpetiltak, lovmessig, men også som ettervernstiltak hos barnevernet.

Og det er lagd regnestykke som viser at på den økonomiske sida, så er det åpenbare gevinster å hente hvis flere ungdommer kan få dette tilbudet.

Fordi det vil være et alternativ til institusjonsomsorg for mange.

Kanskje ikke alle, det vil det nok ikke, men for mange.

Men det viktigste er at det gir ungdom mulighet for å være i sitt eget lokalsamfunn.

De kan være på stedet der de da hører til.

Og samtidig ha et individuelt tilpassa hjelpetilbud.

Er de døgnbemannet, disse boligene, eller er poenget at de ikke skal være det?

Det der er også litt ulikt.

De er ikke nødvendigvis døgnbemanna.

Men det er tilgang til en koordinator som de da ... Og jeg tror i noen grad de også har ... Gjennom å ha en nærhet til ...

Vi kjenner hverandre litt fra før, Trond.

Du har fortalt at mange av de som jobber innenfor Foyer, er veldig engasjert i dette her.

Så de har veldig trua på det.

Stemmer det?

Ja, det er det.

Og det er ...

Det er også interessant for oss som er forskere å se på.

For dette er ikke noe som etableres av seg selv.

Det er kommunalt ansatte og i samarbeid med engasjerte ansatte hos Husbanken og andre som her virkelig tror på tilbudet og har et ønske om å

Gjøre livet bedre for ungdom, og det er interessant.

Hva er det som skaper den entusiasmen, tror du?

Hva er det som appellerer til de som er ansatt og involvert i Foyer?

Det er et godt spørsmål.

Kanskje det er nordlendingene som har litt mer trøkk i dem?

Ja, ikke umulig.

Ja, det er interessant at det her er nordnorsk ... Det kan godt være at det er noe ... Men det er altså at det er noe tiltaksnylyst særlig, og evne, da, i det her nordnorske ...

Det er jo folk som har lyst til å få til noe før ungdom, virkelig.

Og som blir med i dette nettverket, FOIA-nettverket.

Og så har det vært en heldig kobling med også folk fra Husbanken og statsforholdene som også ser det her og ønsker å få til noe.

Og det er der det har utvikla seg til en veldig heldig arbeidsform, tror jeg man kan si, som det også er noe å lære av, og som det er viktig fra ...

Og oppdager også fra de som sitter med midler at her kan man få til veldig mye hvis man bare gjødsler litt.

Det gjødselet der ... Nå er vi jo faretruende nærmest dette samarbeidsbegrepet som denne podkasten handler om, da.

Kan du si noe om dine erfaringer så langt?

Eller det du har sett?

Kanskje for tidlig å si noe om resultatet fra forskningsprosjektet som sådan, da.

Men du har kanskje noen inntrykk?

Ja, det ...

Ja, nei, det er jo ... Altså, det er mye samarbeid.

Og samarbeid mellom kommuner og på tvers.

Men det er mye drevet.

Jeg tror det er viktig her at her er det en koordinator eller noen koordinatorer som skaper ...

De rette arenaene for folk til å møtes på der man kan bli kjent, godt kjent.

Og som vektlegger det relasjonelle, altså utvikle det relasjonelle.

Det er lagt vekt på fysiske møter i det nettverket.

Det har også vi merka nå når vi har kommet inn som forskningsaktør i det nettverket.

Digitale møter kan være greit av og til, men det er viktig å ha en fysisk arena å møtes på for å få påfyll og bli sett.

Og føle det fellesskapet med de andre kommunene.

Det er noe av det som jeg ser.

Det er også noe å lære her.

Det å ha en dyktig eller engasjert og ... ja, flink, men strukturert koordinator er også ... Hvis vi skal snakke som forskere her, så er jo disse poengene du er inne på knytta til samarbeid, noe vi finner igjen.

I annen forskning knytta til samarbeid.

Dette med det relasjonelle.

De fysiske møtene og entusiasmen og engasjementet.

Det er ofte sånne faktorer som blir trukket fram for at et samarbeid på tvers skal fungere.

Men vi må begynne å runde av, tror jeg.

Tida går fort.

Ja, tida går ofte fort.

Vi skulle snakka enda mer med deg, Trond.

Kanskje vi kommer tilbake til det i en annen episode.

Det tror jeg nok vi fort kan gjøre, hvis det er greit for deg, Trond?

Ja, det er greit for meg.

Så kan jeg kanskje reklamere litt for mine kollegaer også.

Vi har noen som snakker med ungdommene, og vi har også noen som snakker med ansatte.

Så etter hvert som det har skridd fram, så formidler vi gjerne noe av det vi kommer med.

Vi er ennå inne i førsteåret av prosjektet.

Spennende å følge videre.

Vi gleder oss til fortsettelsen.

Tusen takk til Trond Blikksvær.

Takk skal du ha, Trond.