Live-sampling pioneren Jan Bang forteller blant annet om sin "stradivarius" og gir tips til hvordan unge musikere kan forholde seg til en stadig mer teknologisk bransje i denne episoden.

Jan Bang er en norsk musiker og produsent, kjent fra flere album og samarbeid over mange år med musikere som Sidsel Endresen, Eivind Aarset, Arve Henriksen, Jon Hassell, David Sylvian, Hamid Drake, Tigran Hamasyan, Nils Petter Molvær og Erik Honoré - sistnevnte som han grunnla Punkt-festivalen med i 2005.

Bang er professor i elektronisk musikk ved Universitetet i Agder, Norge og tidligere leder av CreaTeME.

[SPEAKER_02]: [Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.] Velkommen til Kunst i kunst.

[SPEAKER_02]: Mitt navn er Steinar Jepps.

[SPEAKER_02]: Jeg er musiker og musikklærer.

[SPEAKER_02]: Og i denne podkasten skal jeg intervjue gjester om kreativitet og teknologi.

[SPEAKER_03]: Velkommen skal du være, Jan Bang.

[SPEAKER_03]: Takk.

[SPEAKER_03]: En kort introduksjon av deg først.

[SPEAKER_03]: Jan Bang er en norsk musiker og produsent, kjent fra flere album, og samarbeid over mange år med musikere som Sissel Endresen, Eivind Aarseth, Arve Henriksen, Jon Hassel, David Sylvian, Hamid Drake, Tigran Hamasian, Nils Petter Molvær og Erik Honoré, sistnevnte, som du grunnla Punktfestivalen med i 2005.

[SPEAKER_03]: Du har riktignok permisjon akkurat nå, men du er professor i elektronisk musikk ved Universitetet i Agder.

[SPEAKER_03]: Og så har du jo et fantastisk navn.

[SPEAKER_03]: Fantastisk artistnavn.

[SPEAKER_03]: Jan Bang.

[SPEAKER_03]: Er det ditt opprinnelige navn?

[SPEAKER_01]: Ja.

[SPEAKER_01]: Mine foreldre tenkte at ... nei, han her er en kvikkfyr, så han må ha et kort navn.

[SPEAKER_01]: Så Bang, det slapp vi jo ikke unna.

[SPEAKER_01]: Så da var det jo Jan som var kanskje det mest populære navnet i 1968.

[SPEAKER_01]: Så er jeg 55 år.

[SPEAKER_03]: Mitt første spørsmål er om du kan ta oss med på din reise i livet så langt?

[SPEAKER_03]: Og kanskje spesielt fokus på din musikalske reise.

[SPEAKER_01]: Hvor skal jeg begynne ...?

[SPEAKER_01]: Tidlig interesse for musikk, lyd generelt.

[SPEAKER_01]: Første minner med mor som spilte Brahms' Intermessi nr.

[SPEAKER_01]: 4 på flygelet vårt.

[SPEAKER_01]: Lyden av svaler som flyr inn under taket.

[SPEAKER_01]: Sånn type lydelige ting, bo nærme himlet, som nå er jo blitt campus.

[SPEAKER_01]: Jeg er oppvokst i nærheten av her, var inne og lekte masse.

[SPEAKER_01]: Lydelige ting fra skog og sånne ting har liksom vært med meg hele livet.

[SPEAKER_01]: Først skjønt i etterkant hvor sterk innvirkning det har også på mine produksjoner, da.

[SPEAKER_01]: Det er litt snodig at man kan se litt tilbake i forhold til ulike plater som jeg har gjort som produsent, eller egne plater, og så dukker det plutselig opp en ting som jeg ser har en viss sammenheng fra tidligere liv.

[SPEAKER_01]: At ikke vi blir for religiøse her.

[SPEAKER_01]: Og så ... Ja, ikke sant.

[SPEAKER_01]: Tidlig interesse for synter og samplere og sånt.

[SPEAKER_01]: Piano var liksom der hvor jeg skrev musikken.

[SPEAKER_01]: Og så etter hvert vokal, som jeg sang av i band og sånne ting.

[SPEAKER_01]: I rockeband, eller?

[SPEAKER_01]: Ja, i slags rockeband, ja.

[SPEAKER_01]: Og så dro jeg til Oslo på begynnelsen av 90-tallet, og begynte å jobbe profesjonelt som musiker der.

[SPEAKER_01]: Det skjedde et skifte for min del i 94, tenker jeg.

[SPEAKER_01]: Da husker jeg at jeg fikk min første sjekk ifra Sorny Music.

[SPEAKER_01]: Og da følte jeg liksom ... Yes!

[SPEAKER_00]: Nå!

[SPEAKER_01]: Nå er jeg i gang.

[SPEAKER_01]: Og siden så har det egentlig gått radioen, da.

[SPEAKER_03]: Var det som produsent eller låtskriver?

[SPEAKER_01]: Nei, som produsent.

[SPEAKER_01]: Jeg jobber i et produsentkollektiv som heter Disklab.

[SPEAKER_01]: En som heter Hans-Ola Grøtheim, som var sånn tidlig House-pioner.

[SPEAKER_01]: Og som kom etter at han hadde jobba med Boy-George i mange år, Pet Shop Boys og sånne ting.

[SPEAKER_01]: I England.

[SPEAKER_01]: Så dro han tilbake til Norge og starta det første elektroniske studioet, egentlig.

[SPEAKER_01]: Altså for dansemusikk, da.

[SPEAKER_01]: Da var vi tre produsenter som jobba hele tiden.

[SPEAKER_01]: Det var Hans Ola Grøtheim fra Tromsø.

[SPEAKER_01]: Dvs.

[SPEAKER_01]: hele Tromsø-klanen, og også en del av det miljøet.

[SPEAKER_01]: Som Bjørn Torske, Per Martinsen, Røyksopp etter hvert.

[SPEAKER_01]: Som sov på sofaen.

[SPEAKER_01]: Og Bel Canto og Anneli Drecker, disse.

[SPEAKER_01]: Og så var det Espen Berg.

[SPEAKER_01]: Og da ikke jazzmusiker Espen Berg, men produsent Espen Berg, som også har det Sib-prosjektet nå.

[SPEAKER_01]: Visstnok den som har høyest inntekt i hele Tono-systemet.

[SPEAKER_03]: Det er fun facts.

[SPEAKER_01]: Espen Berg, altså.

[SPEAKER_01]: Espen Berg, ja.

[SPEAKER_03]: Du har jo vært en pioner innenfor live-sampling.

[SPEAKER_03]: Kanskje du kan fortelle oss litt om hvordan du kom på den ideen, og hvordan det utvikler seg over tid.

[SPEAKER_03]: Og så merker jeg meg også at det var interessant at måten du beskriver din musikalske bakgrunn på ... Så nevner du svaler og skogen og på en måte lyden av ting, da.

[SPEAKER_03]: Teksturen av lyder og sånne ting.

[SPEAKER_03]: Mens veldig mange andre musikere i f.eks.

[SPEAKER_03]: jazzfeltet kanskje ville omtalt artister ... Beatles eller Jim Hall, eller kommet med noen sånne navn som referanser til sine tidligste erfaringer.

[SPEAKER_03]: Mens du velger lyder.

[SPEAKER_03]: Og kanskje det leder litt inn på nettopp det med å være en pioner innenfor live-sampling også, da?

[SPEAKER_01]: Ja, jeg kan sikkert også gi deg en ganske omfattende liste i forhold til ting som jeg har lytta på.

[SPEAKER_01]: Jeg er ekstremt overgjennomsnittlig glad i musikk.

[SPEAKER_01]: Og har veldig mange plater.

[SPEAKER_01]: Kjempevinylsamling, blant annet.

[SPEAKER_01]: Så lidenskapelig opptatt av innspilt musikk.

[SPEAKER_01]: Og det var jo også en slags sånn mystisk greie for meg.

[SPEAKER_01]: Og det å gå ifra å være ... Og låtskriver.

[SPEAKER_01]: Til å bli produsent.

[SPEAKER_01]: Det var litt sånn mystisk for min del.

[SPEAKER_01]: Fordi jeg kunne alltids lage en låt og ha et forløp, og jobbe med harmoniske ting og melodiske ting og rytmiske ting.

[SPEAKER_01]: Men akkurat det med å se den helheten og kunne forstå hvordan lyder er blitt skapt ...

[SPEAKER_01]: Det var et mysterium for meg, så det måtte jeg lære meg.

[SPEAKER_01]: Og for å lære meg det, så slutta jeg å synge.

[SPEAKER_01]: Og så slutta jeg å spille piano.

[SPEAKER_01]: Sånn at jeg kunne 100 % fokusere på det å være produsent, og programmere.

[SPEAKER_01]: Så mye ... Altså, nå er vi da tilbake på fra 94 til 98, kanskje.

[SPEAKER_01]: Da jobba jeg med trommaskiner og med synter og sampler og sånne ting.

[SPEAKER_01]: Og syntes det var spennende.

[SPEAKER_01]: Men etter hvert ...

[SPEAKER_01]: Så gikk jeg mer og mer over i det eksperimentelle.

[SPEAKER_01]: Altså fra popmusikken, som jeg syns er et veldig fint utgangspunkt.

[SPEAKER_01]: Å komme fra popmusikken.

[SPEAKER_01]: Jeg ser hvor mange studenter også kommer derifra.

[SPEAKER_01]: Og da er jeg på jakt etter om de har time.

[SPEAKER_01]: Hvis de har god time.

[SPEAKER_01]: Så er det et potensial der til å kunne jobbe med andre typer former.

[SPEAKER_01]: Så jeg var interessert i plasseringer, dvs.

[SPEAKER_01]: time, og så var jeg interessert i perspektiv.

[SPEAKER_01]: I det der med teksturer og dybde, og det å kunne skape perspektiv i disse produksjonene.

[SPEAKER_01]: Sånn at det ikke var bare ett lag, men flere.

[SPEAKER_01]: Og da måtte jeg gå mer eksperimentelt.

[SPEAKER_01]: I 96, tror jeg, eller om det var 97, så fikk jeg en sampler i studio fra norsk musikk.

[SPEAKER_01]: En av kai-sampler som ... Som jeg brukte til å sample skiver.

[SPEAKER_01]: Altså vinyl.

[SPEAKER_01]: Så gjorde jeg en remiks.

[SPEAKER_01]: Jeg gjorde masse remikser på den tida.

[SPEAKER_01]: Blant annet av Bygge Wesseltoft og Nils Petter Maalberg.

[SPEAKER_01]: Blant annet.

[SPEAKER_01]: Bygge kontakta meg og var i ferd med å starte et band.

[SPEAKER_01]: For han hadde spilt inn en plate som heter 'New Conception of Jazz'.

[SPEAKER_01]: Og var interessert i å komme i kontakt med folk fra det elektroniske miljøet.

[SPEAKER_01]: Så var han fornøyd med den remixen han hadde gjort, og spurte hva han kunne ha gjort live hvis de skulle spille konserter.

[SPEAKER_01]: Han ville samle et band.

[SPEAKER_01]: Og da tenkte jeg at hva hvis jeg bruker den boksen til å sample dine musikere på scenen, istedenfor å sample vinyl?

[SPEAKER_01]: Ja, det hørtes ut som en god idé.

[SPEAKER_01]: Og vips!

[SPEAKER_01]: Konsert på Head On i Oslo med Vidar Johansen på saks, Anders Engen på trommer, Ingo på bass, altså Ingebrigt Hokkerflaten, Bygget og kanskje noen flere andre folk.

[SPEAKER_01]: Og så gjorde jeg mitt første sample av ... Jeg tror det var Vidar Johansen, rett og slett.

[SPEAKER_01]: Og da ... Når jeg da spilte samplet tilbake ...

[SPEAKER_01]: Så tror jeg Vidar Johansen så noen grunner, men ... Altså, det var rett og slett skummelt for ham.

[SPEAKER_01]: Men jeg forsto det at nå er det ingen vei tilbake.

[SPEAKER_01]: Dette er en ny retning.

[SPEAKER_01]: Og så kalte Bygger med det for 'livesampling'.

[SPEAKER_01]: Og da ... da var det på en måte en ny type musiker som ble født.

[SPEAKER_01]: Altså ved å bruke den teknikken.

[SPEAKER_01]: Og det er jo veldig sånn åpent.

[SPEAKER_01]: Shit in, shit out.

[SPEAKER_01]: Så du må velge riktige folk å jobbe med for å kunne utvikle ting videre, da.

[SPEAKER_03]: Så du trakk deg ut av perspektivet som instrumentalist og vokalist.

[SPEAKER_03]: Fikk deg større overblikk.

[SPEAKER_03]: Og så begynte du å jobbe med elektronikk og samples.

[SPEAKER_03]: Og så etter hvert ble det fødte begrepet med live sampling.

[SPEAKER_03]: Og på det tidspunktet var det ingen andre som hadde gjort det før, så vidt du visste.

[SPEAKER_03]: Så det var en idé som oppsto.

[SPEAKER_03]: Du var vant til å sample fra vinyl, og gjennom å bli spurt hva du kan gjøre live, så kan du gjøre det samme, men med live musikere.

[SPEAKER_03]: Og vips, så var vi i gang.

[SPEAKER_03]: Bra historie.

[SPEAKER_03]: Og du har jo jobba med jazz- eller improvisasjonsmusikere i disse kontekstene òg.

[SPEAKER_03]: Har det vært viktig for deg at det har vært improvisert musikk?

[SPEAKER_01]: Ja, jeg syns det.

[SPEAKER_01]: Det er et eller annet med det ... Blandingen av det intuitive og det forberedte.

[SPEAKER_01]: Det er jeg ganske glad i. Og jeg trives også, isolert sett, i begge leirer.

[SPEAKER_01]: Altså det med bare å jobbe 100 % improvisert, sånn som jeg har gjort med Sissel Endresen i de siste 20 årene.

[SPEAKER_01]: Jeg trives kjempegodt.

[SPEAKER_01]: Det er et sted hvor jeg føler meg veldig trygg.

[SPEAKER_01]: Elsker sånne settinger.

[SPEAKER_01]: Å stå på scenen og utforske.

[SPEAKER_01]: Og så er det gjerne annerledes hvis jeg jobber med ...

[SPEAKER_01]: Folk som Arve Henriksen, for eksempel.

[SPEAKER_01]: At man både jobber improvisert, men også jobber med noen ... Har mulighet til å sette inn noen strukturer, da.

[SPEAKER_01]: Altså preprogrammerte ting.

[SPEAKER_01]: For min del så skiller jeg ikke mellom de to tingene, egentlig.

[SPEAKER_01]: Det er liksom ...

[SPEAKER_01]: Jeg kan måtte bruke hva som helst, egentlig, i en live-setting.

[SPEAKER_01]: Om vi finner en kopp eller et glass eller et ark eller en mynt eller ... Whatever.

[SPEAKER_01]: Men det er den derre ... den dedikasjonen til ... til ... å skape noe nytt.

[SPEAKER_01]: Det har jeg hele tida vært med med, altså.

[SPEAKER_01]: Nysgjerrigheten og det virkelig å være på jakt.

[SPEAKER_01]: Og samplinga er jo på en måte sånn at da jobber jeg i både sanntid ... Ikke sant, nåtid?

[SPEAKER_01]: Og så jobber jeg med å behandle det, det vil si fortid.

[SPEAKER_01]: Og så planlegger jeg nærmeste framtid.

[SPEAKER_01]: Jeg jobber hele tida mellom liksom disse tre tidene, på en måte, da.

[SPEAKER_01]: Det er kanskje litt sånn unikt i forhold til det med live sampling.

[SPEAKER_01]: Fokuserer på ett instrument, og så skjer det noe et annet sted.

[SPEAKER_01]: Så du må forholde deg til helheten.

[SPEAKER_01]: Samtidig også til det subjektet, eller hva skal vi si.

[SPEAKER_03]: Ja.

[SPEAKER_03]: Du trer inn og ut?

[SPEAKER_01]: Ja.

[SPEAKER_01]: Trer inn og ut, ja.

[SPEAKER_03]: Og det her innebærer jo en viss risiko.

[SPEAKER_03]: Å fremføre live, er det også en del av poenget?

[SPEAKER_01]: Absolutt.

[SPEAKER_01]: Det tenker jeg også er en fin ting i forhold til studenter, altså som unge musikere, at man er klar over det med risiko.

[SPEAKER_01]: Altså hvilken grad av risiko er det i ditt arbeid?

[SPEAKER_01]: Og ved å ta en risiko, så er man i stand til å feile.

[SPEAKER_01]: Men ved å gjøre det igjen og igjen og igjen, så kommer man seg videre.

[SPEAKER_01]: Og kan nå et høyt nivå.

[SPEAKER_01]: Det kjennetegner liksom store musikere som ... Vi snakka innledningsvis, egentlig før intervjuet, om John Coltrane.

[SPEAKER_01]: Og kanskje også Alice Coltrane og disse folka her.

[SPEAKER_01]: Men du finner det også i folk som John Hassel eller Brian Eno eller Kendrick Lamar sikkert.

[SPEAKER_01]: Du pusher grensene, du er på jakt for å finne noe som du selv responderer på.

[SPEAKER_01]: Ikke hva du tror et publikum vil like.

[SPEAKER_03]: Og det er det som sikkert også fenger deg som lytter, går jeg ut ifra.

[SPEAKER_03]: Når du velger musikk å høre til.

[SPEAKER_01]: Ikke alltid.

[SPEAKER_01]: Jeg har litt forkjærlighet for 50-tallet pre-rock'n'roll.

[SPEAKER_01]: Og så litt sånn ... italiensk eller fransk eller ... tysk.

[SPEAKER_03]: Kjempegøy.

[SPEAKER_03]: 50-talls italiensk og tysk musikk.

[SPEAKER_03]: Hva bør du sjekke ut fra den æraen?

[SPEAKER_03]: Har du noen tips?

[SPEAKER_01]: Hildegard Knef.

[SPEAKER_01]: Det er på en måte en link mellom Hildegard Knef og ... I mitt hode, da, og Velvet Underground.

[SPEAKER_01]: Nico i Velvet Underground.

[SPEAKER_01]: Akkurat samme måte å synge på.

[SPEAKER_01]: Den ene tok heroin, den andre jo ikke.

[SPEAKER_01]: Men det som jeg syns er spennende med å gå tilbake i tid, som f.eks.

[SPEAKER_01]: til 50-tallet, er at man ser disse sporene.

[SPEAKER_01]: Både i elektronisk musikk, men også i den alternative rockemusikken.

[SPEAKER_01]: Så ser du at det danner et eller annet grunnlag.

[SPEAKER_01]: Også i klassisk samtidsmusikk og alle disse tingene også.

[SPEAKER_01]: Som du skjønner, så hører jeg på mye forskjellig type ting, da.

[SPEAKER_01]: Det spiller ikke så mye rolle for min del hva ... Altså hvilken tid musikken er lagd i, eller hvilken stilart det tilhører.

[SPEAKER_01]: Egentlig bare god eller dårlig lyd, egentlig.

[SPEAKER_01]: Det blir som fanger, det eller ikke.

[SPEAKER_03]: Mange hevder at de hører på mye forskjellig.

[SPEAKER_03]: Hører både på Ariana Grande og Taylor Swift, f.eks.

[SPEAKER_03]: Men det høres ut som du virkelig hører på mye forskjellig musikk.

[SPEAKER_01]: Ja.

[SPEAKER_01]: Det er jo kanskje en mer og mer utfordring, det.

[SPEAKER_01]: Det å bli presentert for ulike ting.

[SPEAKER_01]: At man kanskje i større grad enn tidligere må være på jakt selv for å kunne oppdage nye ting.

[SPEAKER_01]: Pga.

[SPEAKER_01]: hele algoritmen og hvordan ting er lagt opp.

[SPEAKER_03]: Og så jakter man jo fort bare sin egen boble.

[SPEAKER_03]: Så det er nødt til å ha noen andre impulser for å komme ut av det.

[SPEAKER_03]: Som en gal professor ved Universitetet i Agder, f.eks.

[SPEAKER_01]: Så hvis du bare lytter på ... Det er et eller annet logisk problem her.

[SPEAKER_01]: Hvis du lytter på la oss si Taylor Swift.

[SPEAKER_01]: Eller ta Joni Mitchell, som er hakket bedre, syns jeg.

[SPEAKER_01]: Så du er egentlig ikke interessert i å høre 100 andre varianter av Joni Mitchell eller Taylor Swift.

[SPEAKER_01]: Iallfall i mitt hode så tenker jeg at a little bit of this, a little bit of that.

[SPEAKER_01]: Og sammen så kan det kanskje liksom bli en fin rett.

[SPEAKER_03]: Det er litt problematisk med Spotifys algoritmer.

[SPEAKER_03]: At vi tilbyr deg mer av det samme som du akkurat hørte på.

[SPEAKER_01]: Ja, altså ... En morsom hendelse.

[SPEAKER_01]: Det var i et fag som heter elektronisk musikkhistorie.

[SPEAKER_01]: Og da hadde jeg invitert inn Paul Strangfruit Nyhus, DJ, til å lede det faget.

[SPEAKER_01]: Og jeg var til stede i en time med han, og at han spilte, av alle ting, en dub av Bruce Springsteen-låt.

[SPEAKER_01]: Og da spør Pål klassen ... Hvem er det som har hørt om Bruce Springsteen?

[SPEAKER_01]: Da var det ingen som hadde hørt om Bruce Springsteen.

[SPEAKER_01]: Og så er det jo på en måte litt sjokkerende, fordi at det er kanskje en av de største artistene i den rockeverdenen, på en måte, da.

[SPEAKER_01]: Gjennom hele ... Liksom slutten av forrige århundre og også dette.

[SPEAKER_01]: Og så spilte han også en dub av Bob Marley, og spurte om hvor mange som hadde hørt om Bob Marley.

[SPEAKER_01]: Da var det én av nitten som svarte ja, han har vi hørt om.

[SPEAKER_01]: Og det forteller litt også om ytterlighetene av det med ... Hva blir unge mennesker i dag utsatt for?

[SPEAKER_01]: Eller lyttere ikke bare unge mennesker, men hva blir lyttere utsatt for?

[SPEAKER_01]: Og hvor smalt det egentlig er.

[SPEAKER_01]: Er det en bredde?

[SPEAKER_01]: Og hvem har ansvar for å kunne tilby en bredde?

[SPEAKER_01]: Er det utdanningsinstitusjonene?

[SPEAKER_01]: Er det radio?

[SPEAKER_01]: Er det deg selv?

[SPEAKER_03]: Ja, det er et godt poeng.

[SPEAKER_03]: Anser du deg selv som en jazzmusiker?

[SPEAKER_01]: Det forandra seg med ulike tider, det.

[SPEAKER_01]: Når jeg starta, så var jeg en slags ... Da tror jeg jeg ble ... Da var jeg en slags alternativ popmusiker.

[SPEAKER_01]: Og så ble jeg en slags houseprodusent og en popprodusent.

[SPEAKER_01]: Og så ble jeg en remikser, og så ble jeg en live-remikser.

[SPEAKER_01]: Og så ble jeg en jazzmusiker.

[SPEAKER_01]: Det oppdaga jeg da jeg var på jazzfestival for første gang.

[SPEAKER_01]: Nå er jeg på Moldejazz og spilte.

[SPEAKER_01]: Da er jeg jazzmusiker.

[SPEAKER_01]: Og så er jeg egentlig ikke så veldig opptatt av de tingene.

[SPEAKER_01]: Men det som jeg er litt opptatt av, det er miljø.

[SPEAKER_01]: Altså det å være ... Å ha folk rundt seg som er inspirerende.

[SPEAKER_01]: Og som har åpne ører, da.

[SPEAKER_01]: Åpent sinn.

[SPEAKER_01]: Og det har jeg liksom funnet i det internasjonale, utvida jazzsegmentet.

[SPEAKER_01]: Jeg tenker alle miljøer har liksom konservativisme.

[SPEAKER_01]: Altså innenfor techno så er det superkonservativt.

[SPEAKER_01]: Det samme gjelder jo innenfor deler av jazzen og deler av amerikansk popmusikk osv.

[SPEAKER_03]: Det er jo en slags lederskikkelse i jazz som heter Winton Marsalis.

[SPEAKER_03]: Han har jo skrevet en del om hva jazz er, og hva det ikke er, og sånne ting.

[SPEAKER_03]: Og han har en slags definisjon på at hvis det skal være jazz, eller spesielt svart, klassisk musikk, som han har begynt å kalle det, så må det ha sving, det må ha blues, og det må ha kollektiv improvisasjon.

[SPEAKER_03]: Men Sande vil ha en helt annen tilnærmelse til det begrepet.

[SPEAKER_03]: Sånn som du sier at det er en utvida forståelse av det begrepet.

[SPEAKER_03]: Så den utvida forståelsen av begrepet, hva betyr det for deg?

[SPEAKER_01]: Marsalis er et godt eksempel, fordi at det er et veldig konservativt syn selv blant svarte i USA.

[SPEAKER_01]: Så er det veldig konservativt.

[SPEAKER_01]: Jeg turnerer med Hamid Rake, som på en måte kommer ifra langt samarbeid med Farrow Sanders, med Don Sherry og Hill, den skolen som er veldig annerledes enn Marsalis.

[SPEAKER_01]: Men det er et eller annet som Nils Petter Molberg sa en gang ... 'Det er plass til alle'.

[SPEAKER_01]: Så et sånt syn som Masalis, det representerer én ting.

[SPEAKER_01]: Men det er ikke nødvendigvis at George Clinton ville sagt det samme, eller at Don Sherry ville sagt det samme, eller Miles Davies.

[SPEAKER_01]: Så selv bare innforbi det derre ... Liksom det som vi nå i dag kaller for afrofuturisme.

[SPEAKER_01]: Så er det mange ulike ståsteder, det er ulike tradisjoner.

[SPEAKER_01]: Og så må man jo ta det med en klype salt, for dette handler jo også litt om marketing.

[SPEAKER_01]: Men ifra et europeisk ståsted så tenker jeg liksom ... OK, hvor vil du plassere Jan Gabarek inn i dette, eller ... Eller for den saks skyld også Keith Jarrett, eller ... Eller ...

[SPEAKER_01]: Stefano Bolania.

[SPEAKER_01]: Man har utvikla et eget uttrykk i Europa.

[SPEAKER_01]: Og nå, i de siste 30 årene eller et eller annet, med den elektroniske musikken også som ... Man ser disse koblingene med den friimproviserte musikken i større grad, egentlig.

[SPEAKER_01]: Hvem har eierskap?

[SPEAKER_01]: Hvem kan si at 'dette er mitt'?

[SPEAKER_01]: For meg er det litt trøbbel hvis noen sier det.

[SPEAKER_01]: Da er det liksom OK, ta en klype salt.

[SPEAKER_01]: Ta det med en klype salt.

[SPEAKER_03]: Kanskje ikke det åpneste sinnet, som du refererte til, med den holdningen?

[SPEAKER_01]: Nei, for det handler mer om makt.

[SPEAKER_01]: Og det er jo egentlig helt uinteressant.

[SPEAKER_01]: Jeg skiller veldig mellom den business-delen, altså industri-delen, og det kreative.

[SPEAKER_01]: Det er to separate ting som jeg tenker også er interessant å diskutere innenfor akademia.

[SPEAKER_03]: Et vanlig tankegods innenfor jazzskolering, spesielt i USA, er vel at man skal hedre tradisjonen.

[SPEAKER_03]: Så for å kunne stå på skuldrene til giganter, som det heter, så skal man først lære seg den måten jazz har blitt spilt på opp gjennom ulike tiår.

[SPEAKER_03]: Han måtte gå til jazzhell og tilbake før han kunne lære å spille.

[SPEAKER_03]: Og for min del så var det det som skulle til å høre det intervjuet der.

[SPEAKER_03]: For jeg skjønte at jeg må ikke til Jazz Helen Back.

[SPEAKER_03]: Jeg kan faktisk bare spille den musikken jeg ønsker å spille sjøl.

[SPEAKER_03]: Og heller bruke tankegodset fra gamle jazzmestere i måten man tilnærmer seg materialet på.

[SPEAKER_03]: Og det er for min del mer hva jazz handler om enn et estetisk uttrykk.

[SPEAKER_01]: Man kan også overføre det til medium.

[SPEAKER_01]: Altså at for å være elektronisk musiker ...

[SPEAKER_01]: Må du da liksom jobbe med alle slags typer ting som er tilgjengelig?

[SPEAKER_01]: Matisse sa at hvis jeg har funnet mitt medium, må jeg liksom leite videre da?

[SPEAKER_01]: Kan jeg ikke bare holde på med det?

[SPEAKER_01]: Finne sitt medium, så har man liksom nok å ... Det er jo et par liv som skal til for å utforske det.

[SPEAKER_01]: Og det med å skulle ... Det er jo egentlig den her klassiske ... Jeg nevner en maler her, fordi det tankesettet kommer ifra den visuelle verden.

[SPEAKER_01]: Altså for å skulle liksom kunne male som Picasso.

[SPEAKER_01]: Som om han kunne male ordentlig.

[SPEAKER_01]: Altså at det hele tida blir referert til en annen tradisjon som er mer høyverdig.

[SPEAKER_01]: Heldigvis har man liksom fravikt det nå i de siste hundre årene, ikke sant?

[SPEAKER_01]: Men du skal ikke lenger tilbake til 80-tallet hvor det var en standard.

[SPEAKER_01]: Som man gjerne kunne høre folk si.

[SPEAKER_01]: Du må først lære deg å spille de og de tingene før du kan på en måte ...

[SPEAKER_01]: Det betyr ikke at man skal droppe teknikk.

[SPEAKER_01]: Altså, det å kunne ha et overskudd handler jo mye også om at du er fleksibel.

[SPEAKER_01]: Så jeg er opptatt av å være fleksibel i forhold til mitt arbeid, sånn at jeg slipper å ha tankeprosessen i forhold til tekniske ting.

[SPEAKER_01]: Så jeg jobber veldig raskt når jeg jobber både i studio og i live-sammenheng.

[SPEAKER_01]: Det handler om fleksibilitet.

[SPEAKER_01]: Og da skal du kjenne de tingene som du holder på med.

[SPEAKER_01]: Instrumentet ditt.

[SPEAKER_03]: Og du holder jo på med en del prosjekter nå om dagen også.

[SPEAKER_03]: Og det leder meg til spørsmålet om hvordan du starter et nytt musikkprosjekt?

[SPEAKER_03]: Og hvilken rolle spiller teknologien i den kreative prosessen?

[SPEAKER_01]: Ja.

[SPEAKER_01]: Det kan være veldig ... Det kan være ulikt.

[SPEAKER_01]: Jeg kan ta et eksempel ifra Slion Robbie.

[SPEAKER_01]: Som er liksom ... Kanskje det største sjamaikanske kompet som noensinne har eksistert.

[SPEAKER_01]: Og som ... som ...

[SPEAKER_01]: Som jeg produserte en plate med de og Nils Petter Molvær, Vladislav Delay og Eivind Aarseth.

[SPEAKER_01]: Da var min rolle egentlig å kunne ... Å kunne se på ulike tempo, ulike rhythms, som de kaller det.

[SPEAKER_01]: Altså ulike beats, på en måte og sånne ting.

[SPEAKER_01]: Og at det danner grunnlaget for opptaket.

[SPEAKER_01]: Så ingenting er bestemt i forkant.

[SPEAKER_01]: Da hadde jeg en samtale i studio med Sly Dunbar.

[SPEAKER_01]: Som også spiller på Rocket med Herbie Hancock, forresten.

[SPEAKER_01]: Og med alle disse Grace Jones-tingene.

[SPEAKER_01]: Superkule ting opp gjennom tida.

[SPEAKER_01]: OK.

[SPEAKER_01]: Hva med dette tempoet?

[SPEAKER_01]: Hva med den og det, det og det type biter?

[SPEAKER_01]: Jeg har veldig stor kjennskap til hans musikk.

[SPEAKER_01]: Hans måte å spille på, som er helt unik.

[SPEAKER_01]: OK, han tar hintet, og så roper han ut til Robbie på Vass.

[SPEAKER_01]: Robbie, let's do a robotop!

[SPEAKER_01]: Og ... så er de i gang.

[SPEAKER_01]: Og det er teiken.

[SPEAKER_01]: Og da må jeg luske meg ut fra studio, inn i kontrollrommet.

[SPEAKER_01]: Og sånn ... Det er resten av de to dagene som foregår på den samme måten.

[SPEAKER_01]: Og det er fordi ... Altså, denne arbeidsmetoden på Jamaica, hvor at de har jobba så ekstremt kjapt, altså de har spydd ut musikk ...

[SPEAKER_01]: Det er på grunn av den metoden de har, at de bare setter i gang.

[SPEAKER_01]: Det er ikke noe tankevirksomhet i forkant, det er ikke noe føleri om at ... ... lurer på om vi skal gjøre sånn eller sånn.

[SPEAKER_01]: For de norske musikerne og for han finske Vladislav Delei, så var det egentlig bare å henge seg på.

[SPEAKER_01]: Men det betyr jo også at for å lage en skive, så er det jo masse postproduksjon.

[SPEAKER_01]: Du må bygge en verden rundt disse tingene, da.

[SPEAKER_01]: Det er påleggene som tar tid.

[SPEAKER_03]: Ja, så da starter det med at du fastsetter en veldig løs ramme for de, og så baserte det på rett og slett spisskompetansen til de utøverne, skal vi kalle det det.

[SPEAKER_01]: Det er liksom ett eksempel.

[SPEAKER_01]: Og så er det andre eksempler også fra ... ... ifra mer sånne akustiske, elektriske situasjoner hvor at ... ... at man kanskje har et låtmateriale, og så jobber man med musikerne for å finne et type arrangement.

[SPEAKER_01]: Og så tar man inn et take, og så bruker man det igjen for å gjøre pålegg.

[SPEAKER_01]: Til at programmeringen foregår i studio, med musikerne til stede.

[SPEAKER_01]: Eller at en har en skisse forberedt som er programmert, eller en tekstur, og så inviterer man musikere inn i dette.

[SPEAKER_01]: Og den siste varianten har jo ... Det er noe som er gjort jevnt siden 2000.

[SPEAKER_01]: Og som har gjort det mulig for min del å bo i Kristiansand og jobbe med internasjonale musikere.

[SPEAKER_01]: For da kan jeg sende filer fram og tilbake.

[SPEAKER_03]: mm.

[SPEAKER_03]: Jeg har lyst til å spille et eksempel for deg, og spørre deg om det.

[SPEAKER_03]: For det var sånn jeg kom på å spørre om å komme på podkasten.

[SPEAKER_03]: I utgangspunktet var det fordi jeg hørte Eyolf Dale-trioen spille.

[SPEAKER_03]: Og med i den trioen er jo Audun Kleive.

[SPEAKER_03]: Og etter å ha vært på denne konserten, vil jeg høre mer av Audun Kleives musikk.

[SPEAKER_03]: For jeg har egentlig aldri sjekka ut hans soloplater.

[SPEAKER_03]: Og da så jeg at han hadde et album som du og han har laget sammen.

[SPEAKER_03]: Og første låta på det albumet heter 'Azmari Woman'.

[SPEAKER_03]: Og den syntes jeg var utrolig kult.

[SPEAKER_03]: Jeg bare spiller av litt av det, og så kan jeg replace det seinere.

[SPEAKER_03]: Ok.

[SPEAKER_03]: Mari Woman på albumet 'The Periphery of a Building' hørte vi et lite utdrag av nå, da.

[SPEAKER_03]: Som jeg syns er utrolig kult.

[SPEAKER_03]: Vanvittig fet groove i det.

[SPEAKER_03]: Så er jeg litt nysgjerrig på ... For det er jo du og én trommis, altså Audun Kleive, som har laget dette.

[SPEAKER_03]: Det er fra 2017.

[SPEAKER_03]: Husker du noe av det?

[SPEAKER_03]: Av prosessen?

[SPEAKER_03]: Hva bruker du av utstyr her?

[SPEAKER_03]: Hva bruker Audun av utstyr?

[SPEAKER_03]: Spiller de samtidig, eller hvordan foregikk det hele?

[SPEAKER_01]: Dette er live.

[SPEAKER_01]: Dette er en sånn punkt live remix.

[SPEAKER_01]: Vi hadde invitert inn Etenesh Wasiyeh, som er fra Etiopia, sammen med en fransk bassist, Mathieu Sorisson.

[SPEAKER_01]: Og hun var en del av den, hvis du kjenner til, den fantastiske Ethiopics-serien.

[SPEAKER_01]: Slangemusikk fra Etiopia fra 60-tallet og fram til kanskje 80, eller noe sånt.

[SPEAKER_03]: Slangemusikk?

[SPEAKER_03]: Det har jeg aldri hørt om før heller.

[SPEAKER_03]: Hva er det for noe?

[SPEAKER_01]: Det er liksom litt sånn eksotisk funk.

[SPEAKER_01]: Så det har disse arabiske typer skalaene som ... Ja, og samtidig så har det røtter i funken, da.

[SPEAKER_01]: Ja, sannsynligvis en etiopier som drar til New York, hører James Brown, drar tilbake.

[SPEAKER_01]: Ikke ulikt Felacuti sin variant, men som var mer sånn afrobit, egentlig.

[SPEAKER_01]: Nigeria.

[SPEAKER_01]: Så vi inviterte henne inn.

[SPEAKER_01]: De spiller konsert.

[SPEAKER_01]: Under konserten sampler jeg ut hennes stemme, og også ulike ting ifra bassisten og sånt.

[SPEAKER_01]: Og så bruker jeg det ... Altså, de spiller en konsert som er 40 minutter.

[SPEAKER_01]: Og Øydun, når jeg sitter klar ... Han sitter bak sitt elektroniske oppsett.

[SPEAKER_01]: Det er kanskje en akustisk basstromme.

[SPEAKER_01]: Eller så er det noen slags type pads som han holder på med.

[SPEAKER_01]: Kanskje en high-het.

[SPEAKER_01]: Og når konserten er ferdig, så er vi rett på.

[SPEAKER_01]: Og denne form for å skape ny musikk syns jeg fremdeles er helt fantastisk.

[SPEAKER_01]: Fordi at du kan på en måte ikke ha noe i ermet.

[SPEAKER_01]: Du er nødt til å respondere på de tingene som faktisk skjer.

[SPEAKER_01]: Så de eneste som er i ermet, er jo samples ifra den forrige konserten.

[SPEAKER_01]: Etter denne konserten og etter den remixen som vi gjorde, altså den som du spilte nå, så kommer Etter Nesh hen til meg.

[SPEAKER_01]: Altså, hun sanger, og så sier hun ... Hun må høres veldig sint ut.

[SPEAKER_01]: Å, jeg tenker at guri land har vi liksom fornærma henne nå i forhold til hva vi har gjort?

[SPEAKER_01]: At vi har liksom revet musikken i stykker.

[SPEAKER_01]: Og så står det en franskmann ved siden av som forklarer at hun bare sier at timingen var bare helt superbra.

[SPEAKER_01]: Og ordspørte .:

[SPEAKER_01]: : Er du ifra Etiopia?

[SPEAKER_01]: Ha-ha-ha!

[SPEAKER_01]: Fantastisk.

[SPEAKER_01]: Den beste komplimenten jeg har fått noensinne.

[SPEAKER_01]: Men det er rett og slett det som også Audun Kleiva er ekstremt sterk på ... Det å være til stede akkurat her og nå i musikken.

[SPEAKER_01]: Og i forhold til akkurat dette som vi hørte her, så valgte han et elektronisk oppsett.

[SPEAKER_01]: Så det er en blanding at jeg sampler også han ut, og kan spille med han sine lyder, samtidig som jeg også kan forvalte det lydmaterialet fra remix-offeret, hvis du kan kalle det det.

[SPEAKER_03]: Så når du velger ut samples fra den konserten ... Skjer det når du hører de 40 minuttene av konserten?

[SPEAKER_03]: Så du gjør vel opptak av alt?

[SPEAKER_03]: Så du bare velger ut underveis?

[SPEAKER_01]: Absolutt.

[SPEAKER_01]: Veldig viktig.

[SPEAKER_01]: Så det er jo ... Det er flere ting som kommer sammen her.

[SPEAKER_01]: Det ene er å velge ut de tingene som du selv responderer på.

[SPEAKER_01]: Du har ikke noe ansvar for å skulle presentere noe én til én.

[SPEAKER_01]: Det er ikke en sånn nøyaktig gjengivelse.

[SPEAKER_01]: Og du har ikke noe ansvar også overfor publikum.

[SPEAKER_01]: Jeg henter iallfall ut de tingene som jeg selv responderer på.

[SPEAKER_01]: Og så er det det å ... forvalte dem på en måte som du syns ... som er intuitiv, da.

[SPEAKER_01]: Det å ikke bestemme seg på forhånd hvordan ting skal være, men at du ... At jeg iallfall tar tak i de elementene og leker med dem.

[SPEAKER_01]: Snur de opp ned, radbrekker de, eller spiller de helt tørre, eller lager en kord ut av det, eller en tekstur, eller ... Ja ... Føkker det opp, eller ... Altså på ulike måter.

[SPEAKER_03]: Er det viktig for deg at du har en taktil kontroll over den elektronikken du bruker?

[SPEAKER_03]: Kvart svar er ja.

[SPEAKER_01]: Absolutt.

[SPEAKER_01]: Det tenker jeg er et must, det å bruke tid i forhold til å vite hva du gjør, rent sånn teknisk.

[SPEAKER_01]: Det betyr ikke at man skal gjøre det samme hele tiden, men iallfall ha en idé om at hvis du gjør sånn og sånn på den feideren, så skjer de av de tingene.

[SPEAKER_01]: Altså for å få tak i den pikkolo-trompeten som er helt bak oss, så må du dra opp den spaken.

[SPEAKER_01]: Der har du den mikrofonen.

[SPEAKER_01]: På scenen har jeg en mikser hvor jeg har tilgang til alle de ulike instrumentene.

[SPEAKER_01]: Så hvis jeg spiller med et orkester, så har jeg enten ulike stereogrupper, eller så har jeg enkelte instrumenter som jeg kan forholde meg til.

[SPEAKER_01]: Og det er det samme hvis jeg spiller med en sangerinne eller en sanger.

[SPEAKER_01]: Gitarist, trompetist, eller hva som helst.

[SPEAKER_01]: Men den andre tingen som jeg skulle si i stad, som er kanskje det viktigste av alt, er jo attitude.

[SPEAKER_01]: Altså ... Du kan godt ha tilgang til samme type utstyr, men det er jo de valgene du tar.

[SPEAKER_01]: Hvor frekk er du egentlig?

[SPEAKER_01]: Hvor vågal tør du å være?

[SPEAKER_01]: Hvilken grad av risiko er det inni det du spiller?

[SPEAKER_01]: Hvor mye spiller du?

[SPEAKER_01]: Hvor lite spiller du?

[SPEAKER_01]: Gir du nok plass til andre?

[SPEAKER_01]: Tar du nok plass selv?

[SPEAKER_01]: Det handler ikke bare om mitt instrument, men det er jo generelt i forhold til det å improvisere sammen som musikere.

[SPEAKER_01]: Alle disse parametrene er jo relevante for alle oss, på en måte.

[SPEAKER_03]: Og det er vel avgjørende i valget av samarbeidspartnere også?

[SPEAKER_03]: Absolutt.

[SPEAKER_03]: Spill med de beste.

[SPEAKER_03]: Sånn er det.

[SPEAKER_03]: Spill med de beste og de åpneste, og de som gir og tar en plass som passer overens med deg.

[SPEAKER_03]: Ellers er du kanskje såpass kameleon at du kan få det til å funke med hvem som helst.

[SPEAKER_01]: Jeg har testa disse tingene ut.

[SPEAKER_01]: Et år så ... Fordi at jeg fant ut at jeg hadde spilt med de samme musikerne i over ti år.

[SPEAKER_01]: Og så fant jeg ut på et tidspunkt at jeg skal teste ut å si ja til absolutt alle som spør meg, om å spille sammen.

[SPEAKER_01]: Ett år.

[SPEAKER_01]: Fra januar til januar.

[SPEAKER_01]: Det var et heftig år, kan jeg tenke meg.

[SPEAKER_01]: Og kjempegøy.

[SPEAKER_01]: Kom i kontakt med veldig mange unge musikere.

[SPEAKER_01]: Og spilte gøye konserter som var helt annerledes.

[SPEAKER_01]: Men det er nok de lange samarbeidene som kanskje sitter sterkest, altså.

[SPEAKER_01]: Samarbeidet med Arve Henriksen har vært viktig for meg.

[SPEAKER_01]: Samarbeidet med Erik Honoré.

[SPEAKER_01]: Samarbeidet med David Sylvian over ti år.

[SPEAKER_01]: Med John Hasley i fem.

[SPEAKER_01]: Jeg turnerte med John over hele verden i fem år.

[SPEAKER_01]: Og Eivind Aarseth og Sissel Endreisen.

[SPEAKER_01]: Det er nok de som har vært liksom viktigst for min del.

[SPEAKER_01]: Nils Petter Mollværet går jo også inn i det at jeg har liksom jobba tett med han.

[SPEAKER_01]: Da har det jo vært å produsere plater og spille live med disse.

[SPEAKER_03]: Har teknologien du har brukt i løpet av denne perioden endra seg mye?

[SPEAKER_03]: Absolutt.

[SPEAKER_03]: Kan du fortelle litt om det?

[SPEAKER_01]: Ja.

[SPEAKER_01]: Min hovedsampler, den som jeg kaller for min lille Stradivarius, den bruker fremdeles floppy disk.

[SPEAKER_01]: Vi snakker da tre megabyte.

[SPEAKER_01]: Så det er jo ganske spesielt.

[SPEAKER_01]: Jeg har slutta å bruke disk etter fordi man får ikke tak i dem lenger.

[SPEAKER_01]: Og Zip drive og sånne typer ting vil liksom bare helt forsvinne.

[SPEAKER_01]: Så mitt utstyr har liksom ... Det har endra seg, bortsett fra Stradivariusen.

[SPEAKER_01]: Altså den Archaeremic 16.

[SPEAKER_03]: Hva er det med den som gjør at du må ha den?

[SPEAKER_01]: Den er fleksibel nok.

[SPEAKER_01]: Begrensa, men fleksibel nok.

[SPEAKER_01]: Den har ingen effekter, men den er tight.

[SPEAKER_01]: Og den låter fint.

[SPEAKER_01]: Den låter ikke super high five, men den låter fint.

[SPEAKER_01]: Og jeg kan den inn og ut, så der kan jeg liksom jobbe med ...

[SPEAKER_01]: Med å lage melodiske forløp og jobbe med harmoniske ting.

[SPEAKER_01]: Tilfeldige ting, rytmiske ting.

[SPEAKER_01]: Kjempegøy.

[SPEAKER_01]: Den kjenner du inn og ut?

[SPEAKER_01]: Ja, sånn tåler jeg iallfall.

[SPEAKER_01]: Jeg har vel en sånn elleve stykker av dem, kanskje.

[SPEAKER_01]: De går gradvis i stykker.

[SPEAKER_03]: Ja, riktig.

[SPEAKER_03]: Og de er kanskje ute av produksjon?

[SPEAKER_01]: Det ble en flopp.

[SPEAKER_01]: Og det er fordi at det var nok for stor meny.

[SPEAKER_01]: Altså liten screen, et lite vindu og altfor stor meny til at DJ-er, som det kanskje var minta på, orker å bruke det.

[SPEAKER_01]: Det er noe gøy med DJ-utstyr, fordi at det er liksom stort sett ... Kanskje i etterkant av denne maskinen, så er DJ-utstyr veldig lett anvendelige.

[SPEAKER_01]: Ikke sant?

[SPEAKER_01]: Du har en kaospad eller et eller annet som du toucher, du trykker på, og så vil du få en endring i lyden.

[SPEAKER_01]: Det er veldig sånn intuitivt.

[SPEAKER_01]: Det er helt motsatt av en Yamaha DX7, som er liksom ... Du må inn i alle menyer for å kunne ordne opp, liksom.

[SPEAKER_03]: Ja.

[SPEAKER_03]: Du fjerner deg fra nuet, da.

[SPEAKER_01]: Det gjør det.

[SPEAKER_01]: Det er på en måte sånn som Max, f.eks., som jeg ikke tør å touche fordi jeg tenker at gudameg ... I only have this life.

[SPEAKER_03]: Så teknologien har endra seg, men Stradivariusen har forblitt den samme.

[SPEAKER_03]: Er det noen annen type teknologi som du bruker nå, som du ikke brukte tidligere?

[SPEAKER_01]: Ja.

[SPEAKER_01]: Altså i de siste ... Hva kan det være, da?

[SPEAKER_01]: I de siste tiårene så har vel de brukt Abelton.

[SPEAKER_01]: Med pushkontroller og sånn type ting.

[SPEAKER_01]: Men det er egentlig for å kunne spille av forhåndsprogrammerte ting.

[SPEAKER_01]: Eller enkelte samples som er anvendelige nok i ulike sammenhenger, da.

[SPEAKER_01]: Og også for å prosessere lyden.

[SPEAKER_01]: Men det er jo ... Jeg tenker jeg har vært interessert i KI.

[SPEAKER_01]: Og spesielt i Create Me-sammenheng.

[SPEAKER_01]: Da jeg var leder for Create Me i begynnelsesstartfasen.

[SPEAKER_01]: Så ønsker jeg å ta i bruk KI for min egen del.

[SPEAKER_01]: Altså det å være en slags sånn ... Å ha en papegøye på skuldra som hadde fulgt alle bevegelser.

[SPEAKER_01]: Dvs.

[SPEAKER_01]: alt av muskulære bevegelser.

[SPEAKER_01]: Men også lete etter rytmiske parametere, altså pulser.

[SPEAKER_01]: Lete etter andre systemer i forhold til litt sånn melodiske ting, harmoniske ting.

[SPEAKER_01]: Near-far-perspektiv-type ting, frekvensområde.

[SPEAKER_01]: Sånn at jeg kan bruke det i en live-sammenheng eller i studio når jeg måtte ønske.

[SPEAKER_01]: Og jeg tror det er vår oppgave som utøvere, som produsenter og musikere og komponister, å leke med disse tingene.

[SPEAKER_01]: Resten av verden tar dette superseriøst.

[SPEAKER_01]: Men det er vår oppgave å leke med det, tenker jeg.

[SPEAKER_01]: Det er der hvor at vi ... Sånn vi alltid har holdt på med, at man leker med teknologi.

[SPEAKER_01]: Kaster ting opp i lufta og ser hva som lander ned.

[SPEAKER_03]: Brukes som et verktøy for kreativ utfoldelse og lek.

[SPEAKER_03]: Har du funnet noe verktøy som du har likt å bruke?

[SPEAKER_03]: Nei.

[SPEAKER_03]: Har du funnet noen du ikke har likt å bruke?

[SPEAKER_01]: Nei.

[SPEAKER_01]: Så jeg har egentlig ikke funnet noe ennå.

[SPEAKER_01]: Men ideen var det å kunne ha det som et slags type forskningsprosjekt.

[SPEAKER_01]: Å kunne gjøre det som en del av Create Me, at man hadde jobber med studenter.

[SPEAKER_01]: Og også lærere.

[SPEAKER_01]: I forhold til det å ... å utvikle en ny ...

[SPEAKER_01]: Samarbeidspartner, som man kan kalle det.

[SPEAKER_01]: En kunstintelligenskopi av seg selv.

[SPEAKER_01]: Sånn at hvis jeg jobber i et spesifikt område, i en live-situasjon, så har jeg mulighet til å snu alt opp ned i løpet av et halvt års sekund.

[SPEAKER_01]: Og kan også forlate det for å gå tilbake til sann tid.

[SPEAKER_01]: Igjen handler jo dette om de samme parametrene.

[SPEAKER_01]: Sanntid, altså nåtid, fortid og nærmeste framtid.

[SPEAKER_01]: Og hele tida se om en kan gjøre en sånn vekselvis bruk av det, da.

[SPEAKER_03]: Nå har det jo kommet ... Det er mange forskjellige verktøy på AI- eller KI-markedet om dagen.

[SPEAKER_03]: Noen som genererer musikk fra tekst til musikk prompt, f.eks., som Suno eller ...

[SPEAKER_03]: Eller udio.

[SPEAKER_03]: Du har smart EQ som analyserer lydinnholdet og foreslår frekvensering for deg, eller samme med kompressor og romklang og sånne ting også.

[SPEAKER_03]: Har du noen formening om hva du tror den type verktøy kommer til å gjøre med musikkbransjen?

[SPEAKER_01]: Sannsynligvis.

[SPEAKER_01]: Og ... jeg tenker at hadde jeg utvikla et sånt type verktøy, så ville jeg tenkt hva er det ... Hva er liksom standarden?

[SPEAKER_01]: Altså hvordan få et live band til å låte fint?

[SPEAKER_01]: Nå vet jeg at det er ute på markedet, altså for livelyd.

[SPEAKER_01]: Så har man liksom ... Bruker man KI for å sette en slags type standardlyd?

[SPEAKER_01]: Så har man det som et utgangspunkt for å jobbe videre.

[SPEAKER_01]: Det samme tenker jeg i forhold til mastring.

[SPEAKER_01]: Alle disse tingene er ganske naturlige, men den kreative bruken av det som kunstner må inn og overta ... Der må kunstnerne gå inn og jobbe for å se hva det faktisk er som er mulig.

[SPEAKER_01]: Å jobbe og leke med det, rett og slett.

[SPEAKER_01]: Der er vi ikke ennå.

[SPEAKER_01]: Men det tror jeg mer går på den der attitude-biten.

[SPEAKER_01]: Altså, hvilken attitude går du inn med?

[SPEAKER_01]: Skal du inn for å tjene penger, eller skal du inn for å jobbe kunstnerisk bedre?

[SPEAKER_03]: Ja, for hittil er det som du sier, man løfter det opp til et grunnivå, og så kan man jobbe derfra, som kan være tidsbesparende.

[SPEAKER_03]: Spesielt i liveband-sammenheng.

[SPEAKER_03]: Det tar utrolig lang tid å vente på at lydmannen skal bli ferdig og justere basstromma.

[SPEAKER_03]: Jeg ser veldig fram til at det begynner å bli bransjestandard.

[SPEAKER_03]: Å få ganestaging og equalizing fortere og oppå et høvelig nivå.

[SPEAKER_03]: Mens i andre deler av bransjen har jeg venner som ikke er musikere, som ikke har noe med musikk å gjøre.

[SPEAKER_03]: Så nå bruker de generative softwarene og lager musikk og viser til meg at det er fantastisk, liksom.

[SPEAKER_03]: Det skjedde her om dagen at en kompis viste meg en slags house-låt med kvinnelig vokal på.

[SPEAKER_03]: Med tekstinnholdet relatert til barnehagen sønnen hans går i, da.

[SPEAKER_03]: Generert til barnehage, liksom.

[SPEAKER_03]: Han syns det var utrolig bra, da.

[SPEAKER_01]: Men det med generativ musikk er jo ikke noe nytt.

[SPEAKER_01]: Det er noe som egentlig har holdt på i lang, lang tid.

[SPEAKER_01]: Hvis du ser på både John Cage og ikke minst Brian Ino.

[SPEAKER_01]: Har holdt på med generativ musikk i lang, lang tid.

[SPEAKER_01]: Altså at ting skjer av seg selv, på en måte.

[SPEAKER_01]: Men igjen - shit in, shit out.

[SPEAKER_01]: Så man har behov for tastemakers i dette.

[SPEAKER_01]: Altså de som går ... Det som kanskje også kan hete influencers.

[SPEAKER_01]: I forhold til hva man velger å gjøre, da.

[SPEAKER_01]: Så tenker jeg at det er naturlig at den streiteste popmusikken er den første biten som man jobber innenfor.

[SPEAKER_01]: Fordi det er ganske lett å analysere.

[SPEAKER_01]: Man har en intro, man har et vers, og så har man en bridge, og kanskje inntil refrenget, eller drop, eller hva man vil kalle det.

[SPEAKER_01]: Det er veldig enkle formler.

[SPEAKER_01]: Så det at det blir overtatt, syns jeg ikke er noe problematisk i det hele tatt.

[SPEAKER_01]: Det bare gjør at kanskje nivået må heves.

[SPEAKER_03]: Det tror jeg er bare bra.

[SPEAKER_03]: At den generelle lytter vil bli mer bevisst på hva som er generisk musikk, og derfor kreve noe annet?

[SPEAKER_01]: Jeg tror nok at det ville skape en slags motreaksjon, iallfall.

[SPEAKER_01]: Og det ser man jo generelt.

[SPEAKER_01]: Altså, på slutten av 70-tallet kom punken som en motreaksjon på progrocken.

[SPEAKER_01]: House og Techno kom som en motreaksjon på den store popmusikken, kanskje.

[SPEAKER_01]: Ikke sant?

[SPEAKER_01]: Den store gitarmusikken.

[SPEAKER_01]: Og over natta så var det gammeldags, egentlig.

[SPEAKER_01]: Det er naturlig at det kommer opp nye motreaksjoner i forhold til de tingene som har vært.

[SPEAKER_01]: En annen ting jeg tenkte på, var det med filmmusikk.

[SPEAKER_01]: Det er også naturlig at det ... Og endelig så kommer det K inn der for å lage ... Det er så mye dårlig filmmusikk der ute, og alle disse ligner på hverandre.

[SPEAKER_01]: Og sånn har det vært i lang, lang tid.

[SPEAKER_01]: At du hører ... Det og det skjer.

[SPEAKER_01]: 'Ja, det er Bernard Herman.'

[SPEAKER_01]: Det er der det kommer fra.

[SPEAKER_01]: 'Det og det skjer.'

[SPEAKER_01]: Ja, da er det Wagner.

[SPEAKER_01]: Eller det og det så er det Schumann eller Schubert eller Brahms eller ... Eller Vangelis eller et eller annet, ikke sant.

[SPEAKER_01]: Man kan se på ulike tider her.

[SPEAKER_01]: Og hvor kommer tingene ifra?

[SPEAKER_01]: Så jeg tenker også det er et område som også vil bli mer og mer naturlig å bruke kunstig intelligens.

[SPEAKER_01]: Men igjen så tenker jeg at de beste folka kommer til å holde på.

[SPEAKER_03]: Kan hende det tvinger fram større grad av innovasjon også, da?

[SPEAKER_03]: Ettersom at det blir lettere å få til de generiske resultatene.

[SPEAKER_03]: Derfor begynner folk å ønske noe annet.

[SPEAKER_01]: Men hvis du ser på popmusikken, da?

[SPEAKER_01]: Og hele tida det der med å se tilbake.

[SPEAKER_01]: Du har gjerne skrive-sessions som man tar utgangspunkt i én hit fra et eller annet tiår.

[SPEAKER_01]: Og så skal man lage versjoner av dette.

[SPEAKER_01]: Det er jo egentlig litt av det samme.

[SPEAKER_01]: Altså at man tar utgangspunkt i noen parametere, og så gjenskaper man det.

[SPEAKER_01]: Og så kaller man det sitt eget.

[SPEAKER_03]: Så ... Det er vel en type ting man kunne gjort på en låtskriver-camp.

[SPEAKER_03]: Erstatte hele campen med én fyr som sitter og promper.

[SPEAKER_01]: Det kan godt være, hvis du er smart nok.

[SPEAKER_03]: Vi får se.

[SPEAKER_03]: Det vi snakker om nå, er jo i komposisjonssammenheng, kanskje.

[SPEAKER_03]: Hvordan ser du for deg at KI kan forme fremtidig liveopptreden, da?

[SPEAKER_03]: Er det noen applikasjon der?

[SPEAKER_01]: Nei, som jeg nevnte i stad ... Det som jeg har vært opptatt av, har vært å ... Eller det ideelle hadde vært å bruke tid på dette for å kunne lage en replikat.

[SPEAKER_03]: Av seg selv?

[SPEAKER_01]: Ja, av seg selv, som da kan være et utgangspunkt for andre.

[SPEAKER_01]: Så ved å bruke det selv, og kaste inn alt ... Jeg vet at Laurie Anderson har gjort dette i forhold til alt hennes egen musikk, og også tekster.

[SPEAKER_01]: Og jeg hadde en samtale med Laurie Anderson sist jeg var i New York, nå i januar, om akkurat dette.

[SPEAKER_01]: Og hennes syn var også det at vi er nødt til å leke med den teknologien.

[SPEAKER_01]: Så det som jeg kunne hatt lyst til, det er rett og slett å fòre ... De ulike parametrene som er tilgjengelig, da.

[SPEAKER_01]: Maskin og fòre en maskinlæring.

[SPEAKER_01]: Med dette.

[SPEAKER_01]: Og se om jeg kan bruke det kreativt i en live-sammenheng.

[SPEAKER_01]: For nettopp det å kunne skape noe annet og kunne gå en annen vei.

[SPEAKER_01]: Det blir omtrent som at du kommer til en rundkjøring.

[SPEAKER_01]: Og så er det fem utganger.

[SPEAKER_01]: Og så kan du velge fritt.

[SPEAKER_01]: Hvilken av disse utgangene du skal ta.

[SPEAKER_01]: Du har holdt på med å bygge opp ting kanskje i en sånn live sampling eller live remix-type sammenheng.

[SPEAKER_01]: Og så ønsker du å gå i en annen retning.

[SPEAKER_01]: Så at det ... Et av parameterne i improvisert musikk handler jo om når tid bryter du.

[SPEAKER_01]: Dette har Sissel Endresen snakka mye om.

[SPEAKER_01]: Når tid bryter du.

[SPEAKER_01]: Det er altså den overall timen.

[SPEAKER_01]: Ikke ned på bare ditt eget, men i forhold til en slags felles time.

[SPEAKER_01]: Når tid bryter du.

[SPEAKER_01]: Så hvis man ser for seg at man kan bruke KI som et slags brytningsmiddel for å kunne gå et annet sted, og så at du selv kan slippe tak i det ... Du kan forlate det når du måtte ønske ... Det ser jeg for meg kunne vært et nyttig verktøy.

[SPEAKER_03]: Så at du trener opp en modell på din egen musikk, og så leker med den modellen ... Det er interessant.

[SPEAKER_03]: Og så la den modellen slippe fri, som den sier, på et eller annet tidspunkt.

[SPEAKER_01]: Enten slippe fri, eller at du forlater det, eller at den overtar en stund.

[SPEAKER_01]: Og det handler jo også om timing.

[SPEAKER_01]: Så alle disse parameterne som er viktige for meg i min livespilling ...

[SPEAKER_01]: Som time, plassering, som handler om tid, egentlig.

[SPEAKER_01]: Og harmoniske ting, og det å flytte seg fra det harmoniske senteret og gå andre steder.

[SPEAKER_01]: Forandre tempo, flytte seg fra metriske til ikke-metriske ting.

[SPEAKER_01]: Alle disse tingene.

[SPEAKER_01]: Kan man bruke dette verktøyet som er tilgjengelig i dag?

[SPEAKER_01]: Det er ikke sikkert at man trenger KI til det, men KI har en mulighet der i forhold til det å ... Å være et leketøy for kunstnere.

[SPEAKER_03]: I det scenariet som presenteres nå, da ... Dersom du skulle trent en modell på din musikk, så har jo du allerede en portefølje av musikk som du har laga, som er en representasjon av deg som artist og som menneske.

[SPEAKER_03]: Som stammer helt tilbake til din barndom med Svalen og skogen, og går gradene oppover.

[SPEAKER_03]: Ikke sant.

[SPEAKER_03]: Og du har lært deg et instrument taktilt, og samarbeider med mange forskjellige artister osv.

[SPEAKER_03]: Og i det tilfellet så er det interessant å lage en modell av deg, da.

[SPEAKER_03]: Men dersom man starter som musiker nå, og ikke går gjennom alle de fasene som du nevnte nå, men hopper rett på den modellen, at det er en mulighet i det hele tatt?

[SPEAKER_03]: Tror du det gjør noe med kommende generasjoner musikere?

[SPEAKER_01]: Absolutt.

[SPEAKER_01]: Den friheten man har ved å ikke ha kunnskap,

[SPEAKER_01]: Det er noe som har vært ekstremt viktig, spesielt innenfor hele denne DIY-tradisjonen, og mye i britisk musikk.

[SPEAKER_01]: Når folk forsto at vi kan jo faktisk bare kjøpe et trommesett, en bassgitar og en gitar og lage punkeband.

[SPEAKER_01]: Eller kjøpe seg en computer og pass Synter, så lager man House.

[SPEAKER_01]: Og så jobber man kanskje harmonisk og pitch-messig på måter som er liksom forbudt.

[SPEAKER_01]: Så mye hiphop, f.eks.

[SPEAKER_01]: Og spesielt fra 90-tallet, som er så skeivt når det gjelder pitch.

[SPEAKER_01]: Altså ting som en trent musiker ville sagt ... Nei, du kan ikke gjøre sånn, vet du!

[SPEAKER_01]: Dette kan du ikke gjøre, vet du!

[SPEAKER_01]: Men det at ting oppstår som en egen estetikk, på en måte, ut ifra hva som er naturlig ut ifra den gruppa, at disse undergrunnskulturene kan få vokse seg til ut ifra sin egen logikk, det er jo ekstremt viktig.

[SPEAKER_01]: I Storbritannia, liksom i postpunken, etter punken, så fikk du liksom en sånn ... Det var en sånn liten bevegelse av musikere fra Thrubbing, Grisle, Chris and Cozy, Cabaret Voltaire ... Vi snakker litt sånn undergrunnskultur, egentlig, mot at de spilte trompet.

[SPEAKER_01]: Uten å kunne spille tropet.

[SPEAKER_01]: Og da får du en måte å spille på som er ikke korrekt, men som allikevel kanskje har en emosjonell verdi.

[SPEAKER_01]: At man gjør ting på en måte som ikke en trent tropetist ville ha gjort det.

[SPEAKER_01]: Det er noe vakkert med det også.

[SPEAKER_03]: Så der har dere den overføringen ... Altså frigitt av å ikke ha informasjon, var det det du kalte det?

[SPEAKER_03]: Og du nevner noen eksempler fra undergrunnskulturer.

[SPEAKER_03]: Kanskje fra en tid som var før den mest altomfattende globaliseringen har skjedd.

[SPEAKER_03]: Så spørsmålet er vel kanskje om det finnes subkulturer lenger?

[SPEAKER_03]: Det er jo kanskje i mørke avkroker på Reddit eller Discord eventuelt.

[SPEAKER_03]: Så jeg ser for meg at en fallgruppe kan være at istedenfor disse subkulturene ...

[SPEAKER_03]: Så får du da unge aspirerende som velger bort håndverket og istedenfor hopper rett på tekst til promp for å generere ting.

[SPEAKER_03]: Men istedenfor at det blir innovativt og i ytterkanten av kunsten, så opererer de bare innenfor den samme globaliserte boblen som alle andre, da.

[SPEAKER_01]: Men dette kunne liksom godt handle om ting som har skjedd før KI.

[SPEAKER_01]: De fleste lager jo mediocre ting.

[SPEAKER_01]: Det er jo ikke sånn at de fleste lager helt fantastiske ting.

[SPEAKER_01]: Det er ... Det ... Men ... Og det der med å lage en kopi av noe annet, det kan være en fin måte å komme seg opp på et slags nivå.

[SPEAKER_01]: Men det som er spennende med det britiske undergrunnsmiljøet, var at disse folka hørte på Miles Davis, og så prøvde de å lage det uten å være trent til å kunne lage det.

[SPEAKER_01]: Og så får du en helt ny form for musikk, som igjen har en sånn attitude.

[SPEAKER_01]: Som bare skinner, rett og slett.

[SPEAKER_01]: Så kanskje det igjen handler litt om motivasjonen, da.

[SPEAKER_01]: Altså hvorfor holder du på med musikk?

[SPEAKER_01]: Jeg tenker at det er en slags kontrakt, det.

[SPEAKER_01]: Skal du holde på med musikk som profesjonell, så er det en livslang kontrakt.

[SPEAKER_01]: Da er det det du holder på med.

[SPEAKER_01]: Og så ferdig med det, altså.

[SPEAKER_03]: Hvordan ville du reagert hvis noen trente en modell på deg, da?

[SPEAKER_03]: Kjempefint.

[SPEAKER_01]: Ja, det er jo egentlig samme utgangspunkt, det.

[SPEAKER_01]: Altså at det å bruke disse tingene som jeg har holdt på med, mine typer valg ... Og se hva slags ... Hva består det av?

[SPEAKER_01]: Det tenker jeg kan være spennende, rett og slett.

[SPEAKER_01]: Jeg er jo interessert i å gjøre det fordi jeg ønsker å bruke dem i egen musikkskaping.

[SPEAKER_01]: Det er det som jeg syns er ... Det er ikke for å selge det, på en måte.

[SPEAKER_01]: Ikke sant.

[SPEAKER_01]: Men ellers er jeg generelt ikke så veldig redd for det med at man har skapt noe, og så er det alle som bruker det.

[SPEAKER_01]: Det har jo skjedd hele tiden.

[SPEAKER_03]: Album i 2024 som på en måte heter ... Ja!

[SPEAKER_01]: Kjempegøy!

[SPEAKER_01]: Er det greit?

[SPEAKER_01]: Veldig gøy.

[SPEAKER_03]: Det er jeg interessert i å høre.

[SPEAKER_03]: Ja, det er kult.

[SPEAKER_01]: Nå er du fri og åpen.

[SPEAKER_01]: Disse tingene er jo hele tida i bevegelse.

[SPEAKER_01]: Vi er jo i et tidlig stadium nå.

[SPEAKER_01]: Men det er derfor jeg tenker også at det er viktig at kunstnere går inn og jobber med det.

[SPEAKER_01]: Og der bør egentlig akademia se sin time, egentlig.

[SPEAKER_01]: I forhold til å gå inn og så forske i det.

[SPEAKER_03]: Hva tror du man som utdanningsinstitusjon burde fokusere på da?

Hva?

[SPEAKER_01]: Nei, da tenker jeg først og fremst gjennom jevnlige workshops.

[SPEAKER_01]: At man kunne hatt noe som hadde vært demokratisk.

[SPEAKER_01]: Som hadde vært, ikke bare internt ... At man kunne invitere andre institusjoner.

[SPEAKER_01]: At du får et tverrestetisk samarbeid.

[SPEAKER_01]: At det kunne være interessant.

[SPEAKER_01]: Men CreateMe har jo en mulighet her til å kunne samarbeide internasjonalt.

[SPEAKER_01]: Og ikke minst også for å kunne ta en posisjon.

[SPEAKER_03]: Så holde seg oppdatert, da?

[SPEAKER_01]: Peke ut i skursen, være den som peker ut i skursen.

[SPEAKER_01]: Den muligheten ligger der i dag.

[SPEAKER_03]: Så har du jo to dimensjoner av akademia av forskningsbiten, eller utviklingsbiten, og undervisningsaspektet, som kanskje er noe mer konservativt på noen måter.

[SPEAKER_03]: Tror du man skal omvelte hele musikkutdanningen som følge av inntoget av KI?

[SPEAKER_01]: Nei, overhodet ikke.

[SPEAKER_01]: Men jeg tenker at det er de samme parametrene som vi har snakket om hele veien her.

[SPEAKER_01]: Det er de grunnleggende parameterne som handler om tid, plassering.

[SPEAKER_01]: Og da tenker jeg plassering både i forhold til nært og fjernt.

[SPEAKER_01]: Det som John Hassel kalte for near far.

[SPEAKER_01]: Som man også finner igjen i folkemusikk, med spørsmål-svar-type ting.

[SPEAKER_01]: Men også i forhold til plasseringer.

[SPEAKER_01]: Hva er det som er nærme, hva er det som er fjernt, egentlig?

[SPEAKER_01]: For å skape en dybde.

[SPEAKER_01]: Så det er ett aspekt.

[SPEAKER_01]: Og så er det det metriske og det ikke-metriske.

[SPEAKER_01]: Det harmoniske og det melodiske type tingene.

[SPEAKER_01]: Og så kan man jo velge bort de ulike tingene som ikke man er interessert i, da.

[SPEAKER_01]: Men alt handler jo om å beherske disse tingene som utøver, men også som komponist.

[SPEAKER_03]: Det er generell relativitet, nærmest, som du beskriver her, med rom og tid.

[SPEAKER_03]: Og timing.

[SPEAKER_03]: Både mikrotiming som i rytmisk timing, men timing i en overordna sammenheng, sånn som du refererte til Sissel Endresen tidligere, var det ikke det?

[SPEAKER_01]: Der er det begge deler, i forhold til Sissel, som er kanskje en av de musikerne jeg har spilt med, som har ...

[SPEAKER_01]: Best time.

[SPEAKER_01]: Så hun og Audun Kleive må vel være de i verden som jeg kjenner til, som har helt sånn impeccable time.

[SPEAKER_01]: Og det også i forhold til det der med muligheten til å strekke tid ... At det handler ikke bare om et tempo, eller det handler ikke bare om en gruve, men det handler om ...

[SPEAKER_01]: Disse interne plasseringene innenfor det, som også strekker seg ut over en tradisjon.

[SPEAKER_03]: Å spille tight er noe helt annet i hardingfelemusikk enn det er i funk, f.eks.

[SPEAKER_01]: Ikke sant?

[SPEAKER_01]: It's in the pocket.

[SPEAKER_01]: Og det er også noe helt annet å kunne følge Kleives måte å spille trommer på enn å tenke Clyde Stubberfield, liksom.

[SPEAKER_01]: Det er to helt forskjellige typer approach.

[SPEAKER_01]: Det handler om en god time, eller Jon Christensen, for den saks skyld.

[SPEAKER_01]: Men det der med å kunne gå inn og ut av ting, og ha muligheten til å være in the pocket, men også ha muligheten til å være fri ... Og timen er der egentlig hele tiden for meg.

[SPEAKER_01]: Selv om jeg jobber i mye teksturbaserte ting, så er det time som er helt sentralt.

[SPEAKER_03]: I møte med KI-teknologi, da, så er det mange jeg har pratet med som hevder at det blir desto viktigere å utvikle et eget sound og en egenart.

[SPEAKER_03]: Finne sin egen stemme, om du vil.

[SPEAKER_03]: Er du enig i det?

[SPEAKER_01]: Hele undervisninga på UiA har skifta gjennom de siste 20 årene til akkurat det.

[SPEAKER_01]: Fra det å skulle fungere i alle sammenhenger, som en potet, til å bli mer spesifikt.

[SPEAKER_01]: Det har vært en bevisst strategi også, fordi at hele bransjen har forandra seg.

[SPEAKER_01]: Og det vil være mer og mer behov for ...

[SPEAKER_01]: For egne farger, da.

[SPEAKER_01]: Altså at du kommer inn, du blir henta inn på ulike produksjoner eller i en live-sammenheng fordi at du har nettopp den fargen du har.

[SPEAKER_01]: Eller at du kan de og de tingene.

[SPEAKER_01]: Du har en egen måte å spille på, du har talentet.

[SPEAKER_01]: Det har jo egentlig alltid vært sånn.

[SPEAKER_01]: Tidligere var det en bransje som også het session-musikere.

[SPEAKER_01]: Den har på en måte egentlig forandra seg ved at studio har forsvunnet.

[SPEAKER_01]: Og den klassiske albumutgivelsen har en annen finansieringsmodell enn den hadde tidligere.

[SPEAKER_03]: En ikke-eksisterende finansieringsmodell i mange tilfeller?

[SPEAKER_01]: I norsk sammenheng så har jo vi som musikere, komponister og plateselskap mulighet til å kunne søke midler fra de ulike fondene.

[SPEAKER_01]: Altså Fond for utøvende kunstnere, Fond for lyd og bilde, Kulturdirektoratet.

[SPEAKER_01]: Så man har mulighet der til å kunne søke midler til å være fri.

[SPEAKER_01]: Til å skape den musikken som du måtte ønske å gjøre sjøl, da.

[SPEAKER_01]: Men den klassiske type ... Du utdanner deg som bassist, og så tenker du at nå skal jeg ha for mange sessionjobber rundt som bassist.

[SPEAKER_01]: Det er jo ikke sånn det funker lenger.

[SPEAKER_03]: Nei, det er vel spillet på The Voice og Idol og sånne ting som er noen av de få tinga som gjenstår av de klassiske håndverksrollene.

[SPEAKER_01]: Det er ikke noe for Bang.

[SPEAKER_01]: Nei, jeg tenker at igjen det er plass til alle.

[SPEAKER_01]: Jeg kunne aldri ha sett meg sjøl i en sånn type situasjon.

[SPEAKER_01]: Men igjen, man har ulike visjoner, ulike innfallsvinkler og ulike talenter.

[SPEAKER_03]: Så helt avslutningsvis, i forlengelse av det vi snakker om nå ... Dersom du skulle gi et råd til unge, aspirerende musikere i dag, om hvordan de skal gå frem for å finne seg selv og få sitt eget sound, hva ville du sagt da?

[SPEAKER_03]: Elsk det du gjør.

[SPEAKER_01]: Jeg tenker at det der med at du må ha hjertet med deg uansett hva du holder på med, rett og slett ... Og hvis ikke, så forandre det, eller finn på noe annet.

[SPEAKER_01]: Det er jo ikke sånn at det er en slags ... at man må lage musikk for enhver pris.

[SPEAKER_01]: Og jeg tenker iallfall at det å gå inn i musikkverden med tanke om at det skal gi gull og grønne skoger, da tror jeg man fort kan bli skuffa.

[SPEAKER_01]: Og den fallhøyden er mye større nå enn den noensinne har vært.

[SPEAKER_01]: Så hvis man velger å jobbe med musikk, så tror jeg at man skal følge det man elsker selv.

[SPEAKER_01]: Det tror jeg liksom ... Det er liksom relevant både for Manfred Eicher, for Max Martin.

[SPEAKER_01]: Og for Quincy Jones eller ... hvem det skulle på en måte være.

[SPEAKER_01]: Rolf Løvland, for den saks skyld.

[SPEAKER_01]: At du ... Jeg tror alle de som jeg har nevnt, elsker musikken de har produsert, da.

[SPEAKER_01]: Og det er liksom i alle ytterligheter.

[SPEAKER_01]: For min del syns jeg fremdeles at musikkens verden er et spennende sted.

[SPEAKER_01]: Det handler kanskje også om det at jeg har valgt bort ting.

[SPEAKER_01]: Jeg velger meg noen ting, og så er det andre ting en velger bort.

[SPEAKER_01]: Jeg spiller ikke noe særlig på bluesfestivaler, f.eks.

[SPEAKER_01]: Ikke på countryfestivaler heller.

[SPEAKER_01]: Selv om det hadde vært litt sånn hyggelig.

[SPEAKER_01]: Men det er jo noe med å se også hva det er man er interessert i, og se hvem er det publikummet der.

[SPEAKER_01]: Hvordan kan du liksom få bygd en slags following?

[SPEAKER_03]: Elsk det du gjør, Jan Bang.

[SPEAKER_03]: Da må jeg bare si at det har vært en ære å ha deg her.

[SPEAKER_03]: Tusen takk for samtalen.