I denne episoden av 'Bibelglimt' deler mediepastor Ingvald Kårbø innsikt fra Matteus 6:34. Jesus oppfordrer sine disipler til ikke å bekymre seg for morgendagen, et tema som er sentralt i Bergprekenen. Kårbø reflekterer over hvordan denne læren fortsatt er relevant i dag, og betoner at vi kan ha tillit til Guds omsorg i både gode og vanskelige tider. Han understreker at vår trygghet finnes i Guds rike og at vi skal leve våre liv i tjeneste for Gud og vår neste.

Bibelglimt med mediepastor

i P7, Ingvald Korve.

2

Matteus 6, 34 Vær de for

ikke urolige for morgendagen.

3

Morgendagen skal uroa seg for sitt.

4

Jesus var opptatt av at hans

læresveiner ikke skulle uro av seg.

5

Her i Bergpreiket, denne talen som han

jo har til sine læresveiner eller sine

6

disipler, ja, så er dette et sentralt og

viktig tema nå i midten av kapittel 6.

7

Det er et langt avsnitt der

uro er det gjennomgående tema.

8

Og igjen og igjen og igjen i løpet

av disse versene er det som om Jesus

9

vil hamre inn den tanken at de som

tror på han, de skal slippe å uro seg

10

for fremtiden, i stort og i smått.

11

Om det gjelder mat, om det gjelder kle,

eller det gjelder andre forhold, så

12

skal en slippe å være urolig for livet.

13

Og selve utgangspunktet for at

denne formaningen her gir mening,

14

det er jo da at det var noen

læresveiner som strevde med dette her.

15

At det var en aktuell

problemstilling for deg.

16

Og for oss i dag også, som i dag er

Jesu læresveiner, så er dette fortsatt

17

en aktiv og aktuell problemstilling.

18

Vi mennesker er ulike.

19

Vi har våre ulike utfordringer Og

vi har skapt ulike, og livene vi har

20

levd og de erfaringene vi har tatt med

oss, de har formet oss på ulikt vis.

21

Og mange av oss strever med uro.

22

Strever med urolige tanker om fremtiden.

23

Om det gjelder helsesituasjon, om det

gjelder krig, om det gjelder barn,

24

barn med barn, eller andre forhold.

25

Uroen kan ligge der og gnage i bakgrunnen.

26

Og kanskje spesielt når kvelden

kommer, en legger hovedet på puta,

27

ja, så kan kverna begynne å jobbe.

28

Tankene begynner å gå.

29

Og tankespinnet blir mer og mer intenst.

30

Uroen kan være alt oppslukende.

31

Til deg du som kjenner på uro, så vil

du skal merke at Jesus stadig påminner

32

at du skal få slippe å være urolig.

33

At du trenger ikke være urolig.

34

Dette er noe du og jeg

skal få legge av oss.

35

Og så vet vi at det er ikke

gjort i en håndvending.

36

Det er ikke bare å bestemme seg

for at nå skal jeg ikke være urolig

37

og så er jeg ikke urolig lenger.

38

Nei sånn fungerer det ikke alltid.

39

Og hvis det er en person som kommer

til meg og sier, Ingvald ikke tenk på

40

det der, eller ikke bry deg om det der,

eller skal prøve å trøste meg og si

41

at det kommer til å gå bra, så kan det

ofte være sånn at jeg tenker at når de

42

sier det til meg, så er dette her tomme.

43

Det er litt sånn naive lykkeønskinger.

44

Hva vet du om hva som går

bra eller ikke går bra?

45

Men annerledes er det

når Jesus sier dette her.

46

For Jesu ord og Jesu formaning

om å ikke uro av seg, er alt

47

annet enn tomme lykkeønskinger.

48

Tvert imot så underbygger Jesus sin

formaning igjen og igjen i løpet av disse

49

versene her, i at det er et forhold.

50

Det er et forhold som gir at

vi skal slappe av uro av oss.

51

Og da er at Gud er Gud.

52

Jesus har tidligere i teksten

henvist til hvordan Gud kler

53

grase, hvordan han mette fuglene.

54

Og så ser da grunnleggende poenget til

Jesus ut å være at ja, men når Gud kler

55

grase, når han mette fuglene, når han ser

til sitt skaperverk, hvor mye mer ser han

56

ikke da til kroner på sitt skaperverk,

menneske skapt i Guds bilde, deg og meg.

57

Vi er ingen unnværlige bagateller.

58

Nei vi er skapt av han, vil

av han, og vi kan vite at våre

59

dager kviler i hans hende.

60

Jesus, han hadde rett før dagens vers

sagt til sine læresfeiner, søk først

61

Guds rike og hans rettferd, så skal

det få alt det andre i tillegg Dette

62

var da tanken og sinnet til Jesu

læresvenner skulle få være rettet mot.

63

Å søke Guds rike.

64

Det er da jeg og deg skal få

ha vårt fokus på oss i dag.

65

Hva er det Gud vil?

66

Hva er det Gud har gjort?

67

Hva er det han sier i sitt ord?

68

Vi skal få ta til oss av hans nåde.

69

Vi skal få leve vårt liv i vår hverdag i

tjeneste for vår neste til ære for Gud.

70

Vi skal få søke hans rike.

71

Da er retningen for denne

dagen og for morgendagen.

72

Da er det da vi skal få tenke på hvor

lett kan jeg få leve av mitt liv til

73

ære for han som har gitt meg alt.

74

Og så er Jesu løfte klart og tydelig.

75

Gud skal ta seg av alt.

76

Det andre.

77

Denne dagen, når du slo opp

øynene dine, så slo du opp øynene

78

dine til en dag i Guds hånd.

79

Om Herren gjev en ny dag i morgen, så kan

du vite at i dag øynene dine blir åpne,

80

så er det en dag som kviler i Guds hende.

81

Han har hånd om den.

82

Om dagen blir fulgt av glede

Eller om dagen blir fylt av sorg.

83

Om den er preget av latter,

eller den er preget av tåre.

84

Uansett hva dagen bringer, så kan

du kvile i at den dagen du får,

85

det er en dag gitt deg av Herren.

86

Der Herren sørger for deg.

87

Der han bærer sine læresveiner

i medgang og i motgang.

88

Dette skal du få kvile i.

89

Og vet at det er faktum det er realiteten

om den dagen du og jeg får vår uro den

90

gagner ingenting da som det skjønner

oss sist er vårt håp og vår redning

91

det er ikke hva jeg uro meg for det

er det jeg kan gude det er hva han

92

gir hans rike da er Skal jeg få ha

min kvili, da skal du få ha din kvili.

93

Og derfor så skal du ikke

være urolig for morgodagen.

94

Morgodagen den skal få

uro seg for seg selv.

95

Hver dag har nok med si mør.