Kommer AI til å erstatte musikere i fremtiden? Hvordan skal utdanningsinstitusjoner og lærere forholde seg til AI? Hvilke ferdigheter blir viktige å ha?

Disse spørsmålene og mer får du høre om i denne episoden.

Andreas Waaler Røshol er studieprogramleder for elektronisk musikk bachelor og spesialiseringsansvarlig for elektronisk musikk på master på institutt for rytmisk musikk ved UiA. Han er også musikkprodusent & vokalist under artist navnet AWR, og PhD kandidat ved UiA.

[SPEAKER_03]: [Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.] Velkommen til Kunstig kunst, en podkast om AI og musikk.

[SPEAKER_03]: Mitt navn er Steinar Jeffs.

[SPEAKER_03]: Jeg er musiker og musikklærer.

[SPEAKER_03]: Gjennom denne podkasten skal jeg intervjue gjester om kunstig intelligens og musikk.

[SPEAKER_03]: Og velkommen skal du være.

[SPEAKER_03]: Vi har med oss Andreas Røshol, som er studieprogramleder for elektronisk musikk-bachelor.

[SPEAKER_03]: Og spesialiseringsansvarlig for elektronisk musikk på master på Institutt for rytmisk musikk ved Universitetet i Agder.

[SPEAKER_03]: Du er jo også musikkprodusent og vokalist under artistnavnet AWR og ph.d.-kandidat.

[SPEAKER_03]: Og vi skal diskutere litt om kunstig intelligens, eller AI-teknologi, og dets påvirkning på musikkfeltet.

[SPEAKER_03]: Og vi er jo særlig interessert i hva du tenker om det, da.

[SPEAKER_03]: Og omverdenen er jo også til dels interessert i hva Institutt for rytmisk musikk tenker om denne teknologien.

[SPEAKER_03]: Så det er det vi skal prøve å finne ut av litt i dag, da.

[SPEAKER_03]: Med deg som representant.

[SPEAKER_03]: Så mitt første spørsmål er jo på hvilken måte påvirker AI musikerrollen i dag og den nærmeste fremtiden, tror du?

[SPEAKER_01]: Ja ...

[SPEAKER_01]: Det er jo et veldig stort spørsmål, og musiker innebærer jo veldig mye forskjellig.

[SPEAKER_01]: Men det første jeg tenker på når du sier det, er jo tilbake til vanlig ... Hvis vi fokuserer på musikkproduksjon, da, og så hvis vi tar musikeren som ...

[SPEAKER_01]: Musikkprodusent og musikeren i studio, låtskriveren i studio, artisten i studio og det perspektivet ... Så begynte jo man allerede på midten av 80-tallet egentlig å ha musikkteknologi som kunne presentere ideer til brukerne.

[SPEAKER_01]: Richard Burgess, som har skrevet boken The Arda Record Production, kommenterer også det at på midten av 80-tallet begynte det å være slik at ...

[SPEAKER_01]: Men den evalueringen av hva maskinen presenterer, er viktig.

[SPEAKER_01]: Og det har jo utviklet seg mye mer.

[SPEAKER_01]: Og i den virkeligheten vi har nå, hvis vi spoler tilbake tre-fire år ... Før Kjetil KPTs inntog var så markante, så ...

[SPEAKER_01]: Det finnes mange plattformer som kan presentere ulike musikalske fragmenter som man kan sette sammen.

[SPEAKER_01]: F.eks.

[SPEAKER_01]: Splice er et godt eksempel.

[SPEAKER_01]: Men før Splice, som er en slags Spotify, der man veldig enkelt kan søke opp ...

[SPEAKER_01]: Ulike utsnitt i forhold til tempo, i forhold til sjanger ... Ja.

[SPEAKER_01]: Så der var det en veldig fin mulighet for å kunne velge det som også Richard Brogat snakket om, som begynte å skje på 80-tallet, enda mer.

[SPEAKER_01]: Så egentlig ganske lenge har det vært sånn at man kan velge å sette sammen ulike musikalske sekvenser uten nødvendigvis å ha kompetansen til å generere det.

[SPEAKER_01]: ehm ... Jeg har liksom lurt litt på om musikk som et digitalt format ofte har vært litt sånn foran.

[SPEAKER_01]: Der har jeg tenkt, da.

[SPEAKER_01]: For det er jo kun nå i det siste, vil jeg anta, ut ifra det jeg kjenner til, at man har begynt å kunne gjøre det samme med bilder.

[SPEAKER_01]: Så kan du si at man kan generere bilder fullstendig.

[SPEAKER_01]: Og det kan man også gjøre med musikk, som vi sikkert skal snakke om.

[SPEAKER_01]: Men før A1 kom inn, så kunne man liksom ikke sette sammen ...

[SPEAKER_01]: Masse sekvenser ganske enkelt og dannet fullverdig bilde.

[SPEAKER_01]: Så i den forstand har musikk i hvert fall jeg fått tenkt på som litt foran.

[SPEAKER_01]: Så det tenker jeg iallfall er en interessant ting.

[SPEAKER_01]: Og så ser i hvert fall jeg i undervisning, for eksempel, så føler i hvert fall jeg ... Og det kan godt være at det kommer til å forsvinne, men i hvert fall før har det vært slik at vi kan detektere litt når ...

[SPEAKER_01]: Studenter har brukt premade loops fordi det eksisterer i en høy frekvens i verden allerede.

[SPEAKER_01]: Og det mener jeg også foreløpig.

[SPEAKER_01]: Iallfall i tidlige versjoner.

[SPEAKER_01]: Så kan man også til en viss grad identifisere de billgenereringstingene.

[SPEAKER_01]: Da kan man til en viss grad se det.

[SPEAKER_01]: Og så vil jo ... Har jo vel allerede kommet på et tidspunkt.

[SPEAKER_01]: Eller så vil det komme veldig fort, der vi ikke klarer å identifisere hva som er generert og ikke generert, både på bildefronten og på musikkfronten.

[SPEAKER_01]: Hvis ikke det allerede har kommet, da.

[SPEAKER_01]: Så det er jo ... Men hva det vil si for musikeren, da ... Det var jo på en måte en litt sånn rotete inn i musikkproduksjonstilnærmingen.

[SPEAKER_01]: Men hva vil det si for den hele musikeren?

[SPEAKER_01]: Så det er jo kanskje litt ... Da er liksom den live-biten veldig viktig, da.

[SPEAKER_01]: Hva er det en maskin ikke kan gjøre, på en måte?

[SPEAKER_01]: Det er fortsatt en stund til at du vil få maskiner som kan gå rundt og oppføre seg som mennesker, og der vi feilaktig ikke klarer å identifisere hvem som er menneske og ikke.

[SPEAKER_01]: Det vil jeg anta er ganske lenge til.

[SPEAKER_01]: Inntil da vil jo ...

[SPEAKER_01]: Så det er jo Live veldig viktig.

[SPEAKER_01]: Det har vært utrolig langt, rotete svar.

[SPEAKER_01]: Men fra et utdanningsperspektiv har iallfall vi tenkt at det er viktig med Live.

[SPEAKER_01]: For det er noe som maskinen fortsatt ...

[SPEAKER_01]: Sliter med å konkurrere mot.

[SPEAKER_01]: Og så er vi opptatt av det med kunstnerisk identitet.

[SPEAKER_01]: At vi går vekk fra tankegangen om hva man kan klare, og heller tenker på ... Istedenfor å tenke på at man skal evne å opparbeide seg et repertoar av å kunne generere mye forskjellige musikalske hendelser, så tenker man mer at man skal fokusere på egenart som har en naturlig forankring til den som gjør det.

[SPEAKER_01]: Og det er sånn som Brian Ninos sier ... Han har et veldig bra intervju der han egentlig problematiserer popular musics obsession by personality, tror jeg.

[SPEAKER_01]: Da sier han liksom ... Skulle ønske ... Eller han ... Jo, at sin populærmusikk ikke er så utrolig interessert i personene og artisten bak musikken.

[SPEAKER_01]: Så er det mest sannsynlig en ting som ikke kommer til å forsvinne.

[SPEAKER_01]: Derigjennom blir den personlige, kreative forankringen som oppstår og som blir tilgjengelig via den musikalske teksten eller produksjonen eller låtene, at man får tilgang til den.

[SPEAKER_01]: At det liksom også er en sånn type ting som er vanskelig å replikere.

[SPEAKER_01]: Selv om du har en sånn Instagram-profil som releaser masse musikk, og som har masse bilder, så er det fortsatt ikke en type person som går rundt i verden.

[SPEAKER_03]: Mennesker er jo typisk veldig opptatt av hva andre mennesker holder på med.

[SPEAKER_03]: Og den tilstedeværelsen i verden er viktig.

[SPEAKER_03]: Så det jeg hører du sier noe litt, er jo at hva slags ... Med tanke på musikerrollen og inntoget av musikkteknologi, da nå i form av AI, så ...

[SPEAKER_03]: Så kan man se det som en lengre linje tilbake i tid.

[SPEAKER_03]: Og også ting som er generert.

[SPEAKER_03]: På 80-tallet hadde jo også Casio keyboard som kunne få generert et eller annet.

[SPEAKER_03]: Jeg hørte nettopp et intervju med Rick Beato hvor de snakka om en låt av The Police som starta med at Sting hadde fått et eller annet arpeggio-pattern generert på casioen sin, og så brukte det som base for en komposisjon.

[SPEAKER_03]: Så det er jo ikke kunstig intelligens, men det er jo teknologi som har generert startpunktet, da.

[SPEAKER_03]: Og så bruker man den gnisten til å videreføre det.

[SPEAKER_03]: Så du kan se for deg at den type rolle i en musikers liv er en forlengelse av den type rolle.

[SPEAKER_01]: mm.

[SPEAKER_01]: Det er sånn som Brian Eno sier ... Han sier liksom at 'starting is easy', på en måte.

[SPEAKER_01]: 'Ending is hard' i forhold til kompositorisk prosess.

[SPEAKER_01]: Og så sier vel han noe sånt som at det å starte og få ideer blir stadig lettere.

[SPEAKER_01]: Et annet memeaktig eksempel er Feel Good Ink med Gorillas.

[SPEAKER_01]: Hvis ikke det, så er det derfor en låt med gorillaer som er veldig kjent.

[SPEAKER_01]: Der det er en loop fra en veldig basic, nesten lekeaktig synt.

[SPEAKER_01]: Som han har bare kopiert.

[SPEAKER_01]: Spilt inn med band vi liker.

[SPEAKER_01]: Så det er sånne typer starter.

[SPEAKER_01]: Jeg og en kollega som heter Eirik Sørbø, har skrevet litt om ... Det er jo det med at ... Utfordringen av å få generert materiale.

[SPEAKER_01]: Si f.eks.

[SPEAKER_01]: at du henter noe fra Splice, eller du genererer ...

[SPEAKER_01]: Du kan si du genererer en hel låt, på en måte, for å si du genererer en hel komposisjon i et arbeid med noe filmmusikk, på en måte, og så sender du det til regissøren, og så sier regissøren at det er veldig kult, men jeg skulle ønske du kunne gjort litt sånn istedenfor, eller kanskje du kunne fått en litt annen harmonisk funksjonalitet her, eller kanskje du kunne strukket ut det partiet litt?

[SPEAKER_01]: Så er det ikke sikkert at den som genererer dette, har den fleksibiliteten det trengs for å kunne gjenta det man har generert.

[SPEAKER_01]: Eller endre det litt.

[SPEAKER_01]: Så det er også en sånn type ...

[SPEAKER_01]: Det er en bevegelse mellom det å være helt fri og det å være fri til å velge.

[SPEAKER_01]: Det har jeg tenkt litt på i dag.

[SPEAKER_01]: Friheten til å velge fra et begrenset repertoar, eller for så vidt fra et repertoar som bygger generert av det ... Det er samme som friheten man har til å generere det sjøl.

[SPEAKER_01]: Man trenger en form for kompetanse for å kunne endre på det.

[SPEAKER_01]: Og så vil det sikkert komme muligheter og disse typene tingene, der man kan reiterate og gå inn og gjenta det.

[SPEAKER_01]: Og så kan man si at man har kommet til en sånn virkelighet der man ikke trenger noen form for kompetanse i studio.

[SPEAKER_01]: Så skal man gjøre det live, og så ønsker man gjerne at ...

[SPEAKER_01]: Man ser jo på mennesker som spiller sjakk, ennå.

[SPEAKER_01]: Man ønsker å synkronisere seg sjøl og måtte kjenne på stress og usikkerhet og gode moves og disse type tingene gjennom de menneskene.

[SPEAKER_01]: At vi speiler oss.

[SPEAKER_01]: I veldig stor grad gjennom andre.

[SPEAKER_01]: At det estetiske, og også med sport, henger veldig sterkt sammen.

[SPEAKER_01]: Det er sånn mirror neurons, tror jeg det heter.

[SPEAKER_01]: Det er et veldig stort nettverk i hodet som ...

[SPEAKER_01]: Som på en måte aktiveres ved å gjenta det som skjer rundt oss, da.

[SPEAKER_01]: Og egentlig gjør oss ... Det er på en måte viktig for denne partien, for å kunne sette oss inn i andre og disse typene tingene.

[SPEAKER_03]: Du nevner sjakk som eksempel.

[SPEAKER_03]: Det er jo interessant at mennesker ganske lenge nå har blitt slått av en sjakkcomputer, men det er ingen som drar på turnering for å se to sjakkcomputere kjempe mot hverandre, selv om vi vet at de er på en måte bedre, da.

[SPEAKER_03]: Det snakka vi litt om sist du og jeg snakka sammen også.

[SPEAKER_03]: At isteden så ser man fortsatt på mennesker som spiller sjakk, og kanskje det til og med har blitt mer populært òg.

[SPEAKER_03]: Du nevnte at det har dukket opp den nåla som man kan se på TV-sendinger som spår sannsynligheten for ...

[SPEAKER_03]: For vinnersjansene, og som muligens har gjort det enda mer tilgjengelig for folk som ikke kan noe særlig om sjakk.

[SPEAKER_03]: Så man kan kanskje si at den teknologien har gjort sporten mer tilgjengelig og mer underholdende?

[SPEAKER_03]: Så man kan se lignende tendenser i musikkbransjen nå, tror du?

[SPEAKER_01]: At det blir mer tilgjengelig.

[SPEAKER_01]: Det som er interessant med sjakk, er at det er en konkurranse.

[SPEAKER_01]: Og det er jo mulighet å regne seg frem til hvem som står best, og hvem som har vinnersjanser.

[SPEAKER_01]: Og man kan spore suksessen til en del ting.

[SPEAKER_01]: Iallfall de menneskelige spillerne.

[SPEAKER_01]: Og så er det kanskje litt vanskeligere hvis du ser Stockfish mot Deep.

[SPEAKER_01]: Jeg husker ikke den andre, da, men der det er vanskeligere å skjønne hvorfor den ene vinner enn andre.

[SPEAKER_01]: Men musikk er jo litt interessant, for der er jo vanskelighetene av å forstå hvorfor noe ... Det som er vanskeligere å forstå og kunne snakke om, er ofte det som også gjør det bra.

[SPEAKER_01]: Det finnes selvfølgelig en del musikkonkurranser, men det konkurranseaspektet er jo litt sånn annerledes.

[SPEAKER_01]: Men så kan du si om teknologien gjør det mer tilgjengelig ... Det har jo det gjort lenge.

[SPEAKER_01]: Når det er så mange ... Jeg vil anta at det er verdt en økende andel med folk som har tilgang, selv om det er veldig fortsatt ... Det er ikke sånn at alle har tilgang til internett i verden.

[SPEAKER_01]: Men fortsett, hvis vi ser her i Norge, så er det flere som har ...

[SPEAKER_01]: Tilgang til en del musikkteknologi, og gjennom det jeg kan forstå er hva det vil si, det arbeidet som har blitt foretatt.

[SPEAKER_01]: Og at man også på den måten kan få en annen form for tilgang.

[SPEAKER_01]: Alle som ... Det er sikkert det samme for deg, men ...

[SPEAKER_01]: Det skjer noe med måten vi lytter på musikk og opplever musikk på, når man begynner å få en forståelse av fenomenet utover det rent emosjonelle.

[SPEAKER_01]: Så den tilgangen eksisterer jo i forhold til det teknologiske.

[SPEAKER_03]: Med tanke på å gå fra å betale for studiotid til å kunne spille inn hjemme i ditt eget då, har jo vært utviklinga så langt.

[SPEAKER_03]: Det krever jo ferdigheter innenfor musikkteknologi og ferdigheter til å forstå hvordan musikk henger sammen også, da.

[SPEAKER_03]: Så på en måte kan du si at I også kan være enda større grad tilgjengeliggjørende eller demokratiserende, til og med, vil noen si.

[SPEAKER_03]: I det at du ikke trenger å ha noen kunnskaper om verken musikkteknologi eller musikk for å kunne lage musikk.

[SPEAKER_03]: Og da blir kanskje det viktigste som står igjen, er smak, kan være.

[SPEAKER_01]: Yes.

[SPEAKER_01]: Ja.

[SPEAKER_01]: Det er jo fort det.

[SPEAKER_01]: Og det er jo litt det som ... Hvis vi hopper tilbake til det sitatet som er startet ... Eller ikke sitatet, men det som Richard Brugess skriver, så er det også det hans analyse ... Og han støtter seg på Brian Eno ... At det egentlig er den smaken som blir viktig.

[SPEAKER_01]: Og det er jo Rick Rubin som sier ... Han er jo veldig tydelig.

[SPEAKER_01]: Han sier et eller annet sånt ...

[SPEAKER_01]: Jeg kan ikke noe musikkteori.

[SPEAKER_01]: Jeg kan ikke bruke en miksingdesk.

[SPEAKER_01]: Og så spør jeg, det var i 60 Minutes-intervjuet, hvorfor de betaler meg for.

[SPEAKER_01]: Så liksom ... De betaler meg for ...

[SPEAKER_01]: Min smak og min evne til å uttrykke smaken min.

[SPEAKER_01]: Så han er jo på en måte kommet ganske lang ... Eller jeg syns jo han er veldig tydelig på akkurat det.

[SPEAKER_01]: Fra et musikkutdanningsperspektiv blir jo da estetikk og refleksjon rundt estetikk veldig viktig.

[SPEAKER_01]: Og en ...

[SPEAKER_01]: Det er jo klart at det går an å snakke om estetikk på et universelt perspektiv, uten at det nødvendigvis har en forankring til egen smak.

[SPEAKER_01]: Men det er egentlig en konstruert øvelse, for det er helt umulig å gjøre det.

[SPEAKER_01]: Så ofte så vil jo ... Jeg opplever i hvert fall at de mer relevante og estetiske diskusjonene har en forankring til egne preferanser, refleksjoner rundt egne preferanser.

[SPEAKER_01]: Hva er det man liker?

[SPEAKER_01]: Hvorfor liker man det?

[SPEAKER_01]: Hvordan forholder det som jeg liker i annen musikk, til det jeg holder på med?

[SPEAKER_01]: Er det en forankring?

[SPEAKER_01]: Er det noe jeg kan gjøre for at det skal være en tettere knytning?

[SPEAKER_01]: Derfor blir jo smaken veldig viktig.

[SPEAKER_01]: Det er jeg enig i. Jeg vet ikke om jeg svarte helt på det med sjakk, men vi snakket nok litt om det.

[SPEAKER_01]: Men det er jo en veldig interessant ting.

[SPEAKER_01]: Men det er vel kanskje litt det, som er med Live spesielt, at på et tidspunkt, hvis ikke vi allerede har kommet der, så vil jo det være sånn at konserten blir for bra.

[SPEAKER_01]: Derfor har jeg følt litt på ... Du går på en konsert, og så låter det for bra.

[SPEAKER_01]: Det låter nesten bedre enn platen.

[SPEAKER_01]: Og så er det så få spor av menneskelig svakhet, på en måte, at det er så lite og ... Det blir utilgjengelig, fordi det oppleves ikke som menneskelig, da.

[SPEAKER_01]: Det er litt som den japanske estetikken, med at den skjønnheten ligger ofte i feilet.

[SPEAKER_01]: Så jeg tror jo ...

[SPEAKER_01]: Det er kanskje en rar sammenligning, men det er jo han ... Han som er sjef for Facebook ... Zuckerberg.

[SPEAKER_01]: Han fikk veldig mye creds for analysen av de nye Apple-brillene.

[SPEAKER_01]: For det var veldig low-fi.

[SPEAKER_01]: Han hadde bare filmet på telefon og snakket bare.

[SPEAKER_01]: Ganske sånn lofi-produksjon av det.

[SPEAKER_01]: Og det gjør at man får en annen form for tilgang til han og det han sier, på en måte, som man for så vidt har slitt med fra et PR-perspektiv.

[SPEAKER_01]: At det blir en form for overproduksjon, at produksjonen rundt deg ... Hvis vi hopper tilbake til musikken, at det blir så mye at du får egentlig ikke tilgang til mennesket.

[SPEAKER_01]: Som er derfor vi ser på sjakken.

[SPEAKER_01]: For vi ønsker tilgang til mennesker.

[SPEAKER_01]: Når Magnus Carlsen vinner, eller når han taper, altså de følelsene ... Det er noe vi kan forstå, da.

[SPEAKER_03]: Så hvis man ser på teknologi som en bølge som gjør produksjonen enda mer high fidelity, eller at det låter mer og mer produsert og polert, da, så kan man kanskje se en motbølge i at man blir mer opptatt av det menneskelige og feilen og autentisiteten i det hele, liksom.

[SPEAKER_03]: Og da også kanskje at man rendyrker strengere rammer eller færre virkemidler i den prosessen òg, da.

[SPEAKER_03]: Så som f.eks.

[SPEAKER_03]: en gitarist som jeg er veldig fan av, som heter Julian Large.

[SPEAKER_03]: Som ikke bruker noen effekter.

[SPEAKER_03]: Han er livredd for effekter, som han sier.

[SPEAKER_03]: Han spiller bare en gitar gjennom en Fender Deluxe med volumet på to, liksom, og prøver å forme lyden mest mulig fra fingrene, da.

[SPEAKER_03]: Altså fra det menneskelige, om du vil.

[SPEAKER_03]: Og bruker også mye tid på å øve på å plugge seg direkte inn i studiobordet, da.

[SPEAKER_03]: Spille DI, og så lytte til alle de gnukkingene og gnisningene og feilene som skjer, og så prøve å dyrke de, da.

[SPEAKER_03]: Det kan jeg også se for meg at skjer antakeligvis samtidig som man får mer og mer produsert musikk, så får du også det motsatte, da, som en reaksjon på det.

[SPEAKER_03]: Og du nevner jo det at i utdanningsøyemed så blir jo den evnen til å selvreflektere desto viktigere.

[SPEAKER_03]: Og det har vi snakka om tidligere en gang også.

[SPEAKER_03]: Da nevnte du begrepet estetisk selvforståelse.

[SPEAKER_01]: Jeg har skrevet det ned nå, for jeg har lyst til å si det.

[SPEAKER_03]: Kan du ikke utdype hva det er for noe?

[SPEAKER_01]: Ja.

[SPEAKER_01]: Så det er jo self-awareness, eller selvforståelse.

[SPEAKER_01]: Sånn som jeg har forstått det, så er det liksom ... Det er jo en kjennskap til ... Ja, det er jo egentlig å forstå hvordan andre oppfatter deg.

[SPEAKER_01]: Så det er jo en ... Ja.

[SPEAKER_01]: Jeg har en som heter Joharis vindu.

[SPEAKER_01]: En gammel selvutviklingsmodell med de fire vinduene som jeg syns er interessant å bruke i undervisningen.

[SPEAKER_01]: Hvis selvforståelse handler om hvordan andre oppfatter deg og egentlig blir klar over noen av de tingene man har, egne styrker og svakheter.

[SPEAKER_01]: F.eks.

[SPEAKER_01]: når man jobber med folk.

[SPEAKER_01]: Så blir jo det estetisk selvforståelse.

[SPEAKER_01]: Det blir jo en forståelse rundt egen smak, egne preferanser, egne verdier, på en måte, og hvordan det kan påvirke andre rundt deg.

[SPEAKER_01]: Så hvis man ... For eksempel hvis vi ... Sånn som med Rick Rubin, og hvis vi hopper tilbake til han, så har jo flere sagt, iallfall en miksingeniør også, sagt til han ...

[SPEAKER_01]: Hvis man som student eller utøver ikke er klar over at det er det man graviterer mot, så er det mye vanskelig å jobbe med en sånn type person.

[SPEAKER_01]: For mye prosessering på lydvokalen.

[SPEAKER_01]: Jeg vil høre teksten, jeg vil ha tilgang til tekst.

[SPEAKER_01]: Jeg vil ikke ha masse temiimpala, vocal stex.

[SPEAKER_01]: Jeg vil ha én tydelig lydvokal.

[SPEAKER_01]: Så den evnen til å kunne verbalisere og kunne forklare det til andre, tenker jeg er veldig viktig.

[SPEAKER_01]: Og det impliserer jo egentlig ... Selvforståelse er jo veldig vanskelig å innhente aleine.

[SPEAKER_01]: Man kan gjøre en del refleksjoner.

[SPEAKER_01]: Man kan sitte etter en time eller et møte og reflektere over hvordan de andre var i rommet, hva jeg sa, hvordan de responderte ... Hva gjorde at de hørte på meg, hva gjorde at de kjørte på meg?

[SPEAKER_01]: Men det er vanskelig å opparbeide seg en selvforståelse alene og sitte på YouTube og se masse selvutviklingsvideoer.

[SPEAKER_01]: Så du er avhengig av ekstern output for å jobbe med andre mennesker for å få den selvforståelsen.

[SPEAKER_01]: Og det er jo en grunn til, iallfall i Forsvaret, at de har hatt enormt fokus på selvforståelse i forhold til lederutvikling.

[SPEAKER_01]: For det er jo klar over at hvis du ...

[SPEAKER_01]: Hvis du har en måte å stå foran en forsamling der du alltid står med noe i hånden, og så slår du rundt med det mens du prater, så vil folk etter hvert bli veldig forstyrret av det.

[SPEAKER_01]: Eller hvis du snakker for fort, eller for sakte.

[SPEAKER_01]: Så man blir klar over disse tingene.

[SPEAKER_01]: Og hvis vi switcher det over til musikk, så vil jo det være det samme som vi sa i sted.

[SPEAKER_01]: For å kunne samarbeide med andre, da.

[SPEAKER_01]: Så skulle jeg prøve å si at i forhold til utdanningsøyemed vil det si at da må jo vi sette studentene i situasjoner der de kan få den selvforståelsen ved å samarbeide med andre.

[SPEAKER_01]: Og også få den formen for motstand, da.

[SPEAKER_01]: Og liksom få input, altså motstand ment på en positiv måte.

[SPEAKER_01]: Det er ikke nødvendigvis sånn at de skal få masse kjeft, liksom.

[SPEAKER_01]: Men få noen spørsmål.

[SPEAKER_01]: 'Hvorfor gjør du sånn?

[SPEAKER_01]: Hvorfor gjør du sånn?'

[SPEAKER_01]: Og det som jeg har tenkt på, hvis vi switcher tilbake til AI-biten, er jo at ...

[SPEAKER_01]: Når jeg har prøvd å jobbe med ChatKPT på tekstforfatning, så er det veldig vanskelig å få ... Eller jeg har slitt med å få en sånn form for selvforståelse, fordi den gir veldig lite motstand.

[SPEAKER_01]: Den er alltid enig med deg.

[SPEAKER_01]: Hvis du sier noe som ikke var det jeg mente, så sier han beklager, beklager.

[SPEAKER_01]: Og hvis vi ser på spotterforet sin algoritme som en veldig enkel form for AI,

[SPEAKER_01]: Så indikerer det også en type virkelighet, i den forstand at du får jo bare opp musikk som er i veldig nær relasjon til det du allerede har hørt på.

[SPEAKER_01]: Så det er veldig lite grad av motstand.

[SPEAKER_01]: Alle går rundt med en form for estetiske ekkokammer, der vi blir presentert for ting som relaterer seg veldig nært til det vi holder på med.

[SPEAKER_01]: Og så kan det veldig fort gi et inntrykk av at her er verden.

[SPEAKER_01]: Det er denne rangen.

[SPEAKER_01]: Og det er det samme på YouTube, at da får du liksom open range.

[SPEAKER_01]: Og den er ganske begrenset.

[SPEAKER_01]: Så det er jo klart ... Det problemet vil jo være like viktig i en sånn AI-diskusjon.

[SPEAKER_01]: Hvordan kan man ha en form for algoritme som gir motstand?

[SPEAKER_01]: Så det er jo det prosjektet som de har hatt på NMH, som heter Goodbye Intuition.

[SPEAKER_01]: Det syns jeg er et veldig interessant filosofisk konsept.

[SPEAKER_01]: Jeg tror de begynte før covid.

[SPEAKER_01]: Da prøvde de å sette opp en maskin, en max-patch, som skulle generere musikalske ting som var uforutsigbart.

[SPEAKER_01]: Så det er jo klart ... Å få en eller annen form for resistens og motstand i maskinen.

[SPEAKER_01]: Det som er problemet innenfor det type økonomiske systemet vi har, der plattformen ønsker at vi skal være en del av det ... Så er det begrenset hvor mye motstand de kan gi oss før vi logger av.

[SPEAKER_01]: Før vi slutter å lytte.

[SPEAKER_01]: Det blir litt sånn ... Nei, dette høres ikke så kjent ut.

[SPEAKER_01]: Så den selvforståelsen, den estetiske selvforståelsen ...

[SPEAKER_01]: Foreløpig trenger vi mennesker for det, og vi trenger å jobbe med mennesker som tenker annerledes, og som kommer fra ulike ekkokamre.

[SPEAKER_03]: Så i utdanning, når man da har tilgang på generativ AI, f.eks.

[SPEAKER_03]: i forbindelse med du som holdt på med elektronisk musikkproduksjon, som kanskje gir ut oppgaver som er knytta til å lage musikk av noe slag ... Når flere og flere av de arbeidsoppgavene knytta til å lage musikk kan outsources til AI, så tenker du at det blir desto viktigere ...

[SPEAKER_03]: Å kjenne seg selv og kjenne sin egen smak, og bryte det imot andre som har ulik smak.

[SPEAKER_03]: Og da er vi jo inne på den kompositoriske delen av musikerrollen og utdanningen.

[SPEAKER_03]: Mens du nevner at i Live så foreløpig er teknologien ikke der.

[SPEAKER_03]: At det er noe interessant å skulle se på.

[SPEAKER_03]: Kanskje blir det aldri noe interessant heller, med tanke på den sjakkanologien.

[SPEAKER_03]: Så det er mulig at det å forme musikere til å opptre live kommer til å foregå på ganske lik måte som det har gjort de siste hundre åra, kanskje.

[SPEAKER_03]: En god stund til.

[SPEAKER_03]: Og som med tanke på meningsbrytning ... Eller får liksom en annen respons enn bare det man ønsker seg.

[SPEAKER_03]: Jeg har testa å bruke ChatGPT som kritiker på eget verk, bare skriftlig.

[SPEAKER_03]: Da jeg skrev en forlovertale til bryllupet i fjor, testa jeg først å prøve å generere en forlovertale.

[SPEAKER_03]: Det ble jo elendig.

[SPEAKER_03]: Og det er jo klart at ChatGPT kjenner jo ikke brudgommen, selvfølgelig.

[SPEAKER_03]: Men så snakka jeg med min bror som er programmerer, og han er veldig kreativ når det kommer til plomting.

[SPEAKER_03]: Så han sa skriv heller en tale, og så be ChatGPT om å gi deg kritikk.

[SPEAKER_03]: Så da testa jeg det, og jeg fikk veldig høflig kritikk tilbake av ChatGPT.

[SPEAKER_03]: Men det var sånn ... Ja, fin struktur, liksom.

[SPEAKER_03]: Det er fint at du sier det og det om vedkommende.

[SPEAKER_03]: Men her i dette avsnittet kunne du kanskje utdypet litt om dette og dette.

[SPEAKER_03]: Så der fikk jeg faktisk bruk for ChatKPT som et annet type ekkokammer, om du vil, som det hete.

[SPEAKER_03]: Så det kan være en mulig implementering av den teknologien i musikkutdanning også, da.

[SPEAKER_03]: Selv om det selvfølgelig får et helt annet aspekt ved faktisk menneskelig involvering, da.

[SPEAKER_03]: Men du nevnte det sist vi snakka om, at det er innenfor musikkproduksjonen spesielt, så er det kanskje en slags stereotype at folk kommer fra et miljø hvor man har sittet hele natta alene med gamingheadsetet liggende klart, liksom, og produserer sjøl, og alt skjer bare isolert fra omverdenen.

[SPEAKER_03]: Så kan det tenkes at en introvert type kanskje syns det var lettere og mindre ydmykende å få tilbakemelding fra en AI enn et menneske.

[SPEAKER_03]: At det har noe potensial der.

[SPEAKER_01]: Ja, det har det.

[SPEAKER_01]: Det har det absolutt.

[SPEAKER_03]: Men hvordan tenker du at man som musikklærer skal forholde seg til AI?

[SPEAKER_03]: Eller hvordan kan musikkpedagoger tilpasse seg teknologien og dra nytte av det?

[SPEAKER_03]: Sånn som det er akkurat i dag da, kanskje?

[SPEAKER_01]: Ja, ting skjer jo veldig fort.

[SPEAKER_01]: Og det som i hvert fall jeg har tenkt å gjøre neste semester, er at jeg kommer til å egentlig bare gi ...

[SPEAKER_01]: Jeg har et komposisjonsverk av elektroniske studenter.

[SPEAKER_01]: Egentlig bare si at de skal tilnærme seg en komposisjonprosess.

[SPEAKER_01]: Gjerne lage et musikkstykke der de skal bruke AI-verktøy.

[SPEAKER_01]: For jeg tror hvis lærerpersonligheten står foran klassen og viser ett form for AI-verktøy ...

[SPEAKER_01]: Så tar du kanskje vekk den tankegangen omfor et veldig bredt spekter av hva det vil si, og hvordan det kan brukes.

[SPEAKER_01]: Så jeg tror at ved å gi sånne typer oppgaver der man selvfølgelig ikke kan skissere noen ting ...

[SPEAKER_01]: Men å ha en veldig åpen tilnærming og si at det eneste som er en begrensning, er at dere skal lage et stykke musikk på 1,30.

[SPEAKER_01]: Og så er det som vi har snakket om før, at for å bevege oss, for å komme et form for sted der ikke bare studentene leverer 1,30 med musikk, men at de også får veldig sånn ...

[SPEAKER_01]: Hva gjorde at dette var det du endte opp med?

[SPEAKER_01]: Hva i dette musikkstykket er det som er viktig for deg?

[SPEAKER_01]: Hvordan relaterer dette seg til hva du vanligvis gjør?

[SPEAKER_01]: For det er da du har klart at ... Det kan godt være at det vil være noen studenter som helt klart bør jobbe på den måten.

[SPEAKER_01]: Og utforske og bruke ulike former for verktøy.

[SPEAKER_01]: For å finne frem til ... Som vi snakket om i sted, for å få til selvforståelse ... Vi vet ikke nødvendigvis hva vi er best på.

[SPEAKER_01]: Vi vet ikke nødvendigvis hva vi egentlig liker.

[SPEAKER_01]: Vi må egentlig oppdage litt.

[SPEAKER_01]: Og man vet ikke nødvendigvis hvordan man bør jobbe, eller hvem man bør jobbe med, eller hva man bør jobbe med.

[SPEAKER_01]: Hvis man antar en sånn type posisjon.

[SPEAKER_01]: Da vil jo, i veldig stor grad, hvis man har en åpen tilnærming, så vil jo man finne noen verktøy inn der for å kunne operasjonalisere det.

[SPEAKER_01]: Da vil AI kunne være en del av det.

[SPEAKER_01]: Selvfølgelig så kunne man liksom gjort ...

[SPEAKER_01]: Dere skal lage en sangtekst, dere skal bruke chatGPT for å skrive den sangteksten, eller i samarbeid med den.

[SPEAKER_01]: Min erfaring med studentene er jo at hvis du skal få frem den spørrende, nysgjerrige studenten, som alle vil ha, men som også til en veldig stor grad ...

[SPEAKER_01]: Noen snakker om det i skoleverket.

[SPEAKER_01]: Men hvis man ønsker de typene studenter, så må man også ha sånne typer måter å tenke på, lurer jeg litt på.

[SPEAKER_01]: Men en annen ting som har slått meg, er at det ikke nødvendigvis er formatet du jobber med, at AI er viktigst.

[SPEAKER_01]: Det er de andre formatene.

[SPEAKER_01]: Hvis du holder på med musikk, er det kanskje enda viktigere å få kompetanse innenfor bilde, video eller motsatt.

[SPEAKER_01]: Hvis du jobber med video, er det viktig med AI-kompetanse innenfor musikk.

[SPEAKER_01]: For da kan du liksom generere ideer.

[SPEAKER_01]: Hvis du skal gjøre coverart, kan du generere ideer.

[SPEAKER_01]: Du kan prøve masse prompt.

[SPEAKER_01]: Kanskje du lander det.

[SPEAKER_01]: Kanskje det er greit?

[SPEAKER_01]: Eller du kan bruke det som en D-base.

[SPEAKER_01]: Da har du ikke nødvendigvis så mye kompetanse.

[SPEAKER_01]: Det er litt sånn som hvis du er gitarist.

[SPEAKER_01]: Og så bruker du en AI til å progge en trommeidé.

[SPEAKER_01]: I forhold til grooves, siden du hadde gjort noe fancy rytmisk.

[SPEAKER_01]: Så finnes det noen måter å gjøre dette på.

[SPEAKER_01]: Hvordan ville eks-trommis gjort dette?

[SPEAKER_01]: Og så er jeg litt mer restriktiv til det som man er 100 % primært investert i. Hovedrollen man holder på med innenfor musikk, å bytte det ut.

[SPEAKER_01]: Fordi at hvis man klarer ... Hvis man er veldig drevet av ... Liker å synge, da.

[SPEAKER_01]: Så er det sånn ... Du kan gjerne bytte ut egen stemme, du kan godt være at du kan komme på et annet ... At du kan liksom ... Men den motivasjonen som ligger der, er jo ... Man gjør jo ikke det nødvendige ... Man er jo drevet av en indre motivasjon for det, da.

[SPEAKER_01]: Så det er jo en ... Så det er jo egentlig en utfordring, da.

[SPEAKER_01]: Som er at hvis vi hopper tilbake til den ... La oss si du er nysgjerrig på å gjøre vokalen og sånne typer ting.

[SPEAKER_01]: Og så veldig tidlig på videregående så ser du at en maskin kan gjøre dette.

[SPEAKER_01]: så forhindrer det den tilgangen til det drivet som hadde gjort at du hadde fått en kunstnerisk modenhet fem til ti år seinere, som gjør at du aldri vil velge det vekk uavhengig.

[SPEAKER_01]: Så det er jo en ...

[SPEAKER_03]: Det kommer kanskje litt på om det da er ... Da blir det kanskje desto viktigere å være opptatt av prosessene og ikke resultatet.

[SPEAKER_03]: Som du sier, at ... Du vet at du kan jo trene opp en modell på din egen stemme, og så få den stemmen, som er din stemme, til å synge hva som helst uten å ha ferdighetene.

[SPEAKER_03]: Men ofte i kunst er man mer fokusert på prosessen.

[SPEAKER_03]: Jeg bruker ofte et eksempel på japansk kunstform, jeg tror det er japansk iallfall.

[SPEAKER_03]: Hvor de bruker farga sand til å lage et bilde.

[SPEAKER_03]: Og de strør på ett korn av gangen, liksom, og holder på i månedsvis med sånt lag.

[SPEAKER_03]: Og i det øyeblikket det er ferdig, så visker de det ut.

[SPEAKER_03]: Ja, det er veldig godt bilde på at poenget med kunsten er prosessen, og kanskje det er det som er poenget med å synge òg.

[SPEAKER_03]: Det er jo nettopp den ferden, ikke sant, på forsøke å få til noe.

[SPEAKER_03]: Og noen ganger så oppsto kunsten som følge av at man ikke får det til også.

[SPEAKER_01]: Ja, begrensningene, ja.

[SPEAKER_01]: Ja.

[SPEAKER_01]: Det er jo liksom ... Norm Tjomskij skrev et innlegg i New York Times om AI.

[SPEAKER_01]: Det er jo så vidt jeg forsto, så er det liksom hans primære argument at large language models har ikke begrensning.

[SPEAKER_01]: Og det er jo begrensningene som er det viktigste i forhold til det meste av det vi gjør, både kreativt og vitenskapelig.

[SPEAKER_01]: Men det er jo vanskelig å vite om man har rett, på en måte.

[SPEAKER_01]: Men begrensningene er ... Det er som også Brian Ino sier.

[SPEAKER_01]: Han sier jo det der med at ... Hvorfor skriver musikere musikk på et så primitivt instrument som gitar?

[SPEAKER_01]: Og så sier han at fordelen med det er jo at gitar er et såpass primitivt instrument at du relativt fort ... Så slutter du å utforske repertoarer og muligheter, liksom.

[SPEAKER_01]: Og så begynner du å bruke det som et kunstnerisk verktøy.

[SPEAKER_01]: Det tar ikke så lang tid.

[SPEAKER_01]: Mens på en datamaskin, hvis du sitter innenfor den produksjonsvirkeligheten som er nå, og gjerne enda mer nå med AI, så kan du ikke nødvendigvis komme ut av den muligheten.

[SPEAKER_01]: Da fortsetter du bare å generere uendelig, og du kan gjøre utrolig mye da.

[SPEAKER_03]: Havner i valgparalyse.

[SPEAKER_03]: For det er jo sånn med ... Altså med gitar, da, og de seks strengene ... Det er jo et av de største musikalske geniene som lever akkurat nå, i min mening, en som heter Jacob Collier.

[SPEAKER_03]: Og han syns jo det er for mye med seks strenger, så han spiller på femstrengsgitar.

[SPEAKER_03]: Og for min egen del òg.

[SPEAKER_03]: Hvis jeg får en gitar med fire eller tre strenger, eller noe som er stemt på en måte som jeg ikke kan, så utløser jo det ofte større kreativt potensial.

[SPEAKER_03]: Men det er jo en ganske kjent sak innenfor kreative domener at begrensninger avler kreativitet.

[SPEAKER_03]: Men litt tilbake til det du snakka om i stad.

[SPEAKER_03]: Jeg fikk jo egentlig 1000 spørsmål i det forrige innlegget ditt.

[SPEAKER_03]: Men vi får snakke litt om komposisjon særlig, da.

[SPEAKER_03]: Så ... Så i en virkelighet hvor mer ... Mer og mer av de klassiske ferdighetene innenfor komposisjon, som å kunne ...

[SPEAKER_03]: Konstruere en god melodi, eller harmonisere den melodien, f.eks.

[SPEAKER_03]: Med eller uten notasjon.

[SPEAKER_03]: Så er det jo et håndverk som ligger bak det å kunne gjøre disse tingene.

[SPEAKER_03]: Og dersom man slipper å gjøre det, da, og heller baserer seg på smak ... Hvilke ferdigheter er det man da trenger, og hvilke ferdigheter er det da viktig at vi utvikler på universitetsnivå, da?

[SPEAKER_01]: Da er vi liksom litt tilbake til det som jeg sa, da ... At ja, men det er jo også det der med når du får en ... Si du har en melodi, da, og så får du et arr på det.

[SPEAKER_01]: Så får du opp noen rekordrekker, og så sier du ikke skjønner noen ting, men du hører det, og så liker du det, men så liker du ikke den tredje korden i den rekken.

[SPEAKER_01]: Og så kan du si, på en tidlig versjon av det grensesnittet, så kan du si 'jeg liker ikke den tredje korden', og så kan han teste masse forskjellige.

[SPEAKER_01]: Så kan det godt være at du finner det, men det kan også godt være at du ikke nødvendigvis lander akkurat der du vil.

[SPEAKER_01]: Du hører det i hodet, men du klarer ikke å gjenta det.

[SPEAKER_01]: Det er jo et argument for en forståelse, på en måte.

[SPEAKER_01]: Eller at man skjønner 'OK, jeg kan gå og spørre noen andre'.

[SPEAKER_01]: Det er ofte det jeg fokuserer på i min undervisning.

[SPEAKER_01]: Viktigheten av å skjønne hva man kan lære av andre.

[SPEAKER_01]: Det syntes.

[SPEAKER_01]: Jo, men litt tilbake til det som jeg sa.

[SPEAKER_01]: Hvis vi kan begynne å gjenkjenne dette ... Jeg kan i hvert fall gjenkjenne de som ikke er så gode til å bruke chetkypti.

[SPEAKER_01]: Om det er vitenskapelig tekst eller en jobbsøknad, så føler jeg at jeg kan se det.

[SPEAKER_01]: Og med en gang ... Da oppleves det generisk.

[SPEAKER_01]: Hva er generisk?

[SPEAKER_01]: Jo, generisk er det som det eksisterer mye av i verden, som har blitt gjort veldig mye.

[SPEAKER_01]: Hvis ikke du går inn og har sånn som din bror, som har gode evner til å gjøre gode promps,

[SPEAKER_01]: så vil du bli veldig begrenset.

[SPEAKER_01]: Da vil du ende opp med å generere veldig mye generiske ting.

[SPEAKER_01]: Og da er du på en måte ... Det motsatte av generisk er egne arter.

[SPEAKER_01]: Så derfor blir den evnen til å gjenkjenne det generiske, å kunne jobbe seg ut av det generiske ... Identifisere at dette er blitt gjort veldig mye før.

[SPEAKER_01]: Det er også en annen form for estetisk selvforståelse.

[SPEAKER_01]: For da forstår du at ... 'Dette eksisterer det veldig mye av.'

[SPEAKER_01]: 'Du er bare ikke klar over denne sjangeren.

[SPEAKER_01]: Her har alle gjort det.'

[SPEAKER_01]: Så jeg tror ... Så vil det selvfølgelig komme et tidspunkt der man kan generere egne algoritmer.

[SPEAKER_01]: Som prøver å gjøre det som algoritmen vanligvis ikke gjør.

[SPEAKER_01]: Men der er du egentlig inne på et paradoks, når du skal prøve å få en algoritme til ikke å oppføre seg som en algoritme.

[SPEAKER_01]: Så ... Det er jo litt sånn som du kan ... Nå kan du i hvert fall tydelig se ... Hvis det er folk som er dårlige med mid-journey og genererer bilder, f.eks., så kan du se det veldig fort.

[SPEAKER_01]: Og så blir det enormt mange som liksom ... 'Se på meg, jeg har generert et bilde.'

[SPEAKER_01]: Er ikke det kult?

[SPEAKER_01]: Og så blir det enda vanskeligere å skille seg ut.

[SPEAKER_01]: Så da blir egentlig algoritmen og AI-en noe som gjør at du får et mindre originalt uttrykk fordi det er så veldig mange andre som gjør det.

[SPEAKER_01]: Så er du over på et annet problem, som er at musikkformatet er et veldig begrenset format.

[SPEAKER_01]: Og vi har egentlig en veldig begrenset evne til å lytte på mange simultanhendelser i lyd.

[SPEAKER_01]: Når vi snakker, snakker vi én og én.

[SPEAKER_01]: Du snakker ikke samtidig med hverandre.

[SPEAKER_01]: Sånn som Christian Sedeberg, en kjent mikserprodusent som holder til i Kristiansand, han snakker om at det kan foregå tre ting i en lydproduksjon samtidig når han sitter og mikser.

[SPEAKER_01]: Så det er begrenset hva man kan gjøre innenfor musikk.

[SPEAKER_01]: Og det er også begrenset hva man kan gjøre med melodiharmonikk.

[SPEAKER_01]: Og kanskje også melodiharmonikktekst, i hvert fall på engelsk.

[SPEAKER_01]: Til slutt ville man kanskje brukt opp alle disse mulighetene.

[SPEAKER_01]: Så det er jo en utfordring i forhold til opphavsrett.

[SPEAKER_01]: Nå kan man sette en maskin til å generere all mulig form for musikk, og så sitter jeg og du og lager en låt.

[SPEAKER_01]: Så får vi bare beskjed om at en annen algoritme er gjort av denne maskinen.

[SPEAKER_01]: Så den er tatt.

[SPEAKER_01]: Så det er jo liksom ... Det er en utfordring på en måte med det, da.

[SPEAKER_03]: Det kan jo kanskje potensielt føre til at opphavsrettet forsvinner, da.

[SPEAKER_01]: Ja, eller at opphavsrett spores ... Egentlig i hvilken grad en AI kan ha opphavsrett.

[SPEAKER_01]: Det får vi nesten ... Du får invitere Daniel, så kan han snakke om det.

[SPEAKER_03]: Hvis man går langt nok frem i tid, dersom man er i Westworld-scenario ... Og man har roboter som ser ut og oppfører seg som mennesker ...

[SPEAKER_03]: Så ender det opp mot de samme opphavsrettighetene.

[SPEAKER_03]: Kanskje man ser på robotartist på lik måte som en menneskelig artist.

[SPEAKER_03]: Det er i så fall foreløpig langt frem i tid, da.

[SPEAKER_03]: Men ja, du refererer til at som utdanningsinstitusjon, da, så i møte med ny IA-teknologi, så blir det desto viktigere med estetisk refleksjon og selvforståelse og samarbeidsevner å sette studentene i sånne situasjoner.

[SPEAKER_01]: Ja, fordi at det du kan gjøre ... Det man gjør aleine, da.

[SPEAKER_01]: At man sitter med en dataskin foran seg og jobber aleine.

[SPEAKER_01]: Det er lettere for en maskin å kopiere, eller kan være, på en måte, enn ...

[SPEAKER_01]: Den friksjonen og det som oppstår i et rom når flere jobber sammen.

[SPEAKER_01]: Det er flere menneskelige variabler som foreløpig kanskje har et større sannsynlighetsrom til å skille oss fra det som algoritmen kan gjøre.

[SPEAKER_01]: Så samarbeid tror jeg er viktig, ja.

[SPEAKER_03]: Og så nevner du det også at ... I hvert fall i møte med nåværende teknologi, så er det veldig ofte slik at det er nesten riktig, men du har lyst til å endre på den tredje akkorden som du nevnte.

[SPEAKER_03]: Og da er du nødt til å ha musikalsk forståelse og gehør og håndverk for å kunne gjøre noe med det.

[SPEAKER_03]: I hvert fall den fleksibiliteten.

[SPEAKER_01]: For ellers er det over på det vi sa om at da blir ...

[SPEAKER_01]: Det oppleves som en frihet, men du har en frihet til å velge.

[SPEAKER_01]: Du har ikke en frihet til å gjøre det du vil.

[SPEAKER_01]: Du kan velge mellom forhåndsprogrammert eller for ... Og det er også det de fleste andre også kan velge ifra, som gjør at det blir vanskeligere.

[SPEAKER_01]: Så i forhold til det med egen estetikk og refleksjon eller estetisk selvforståelse, så ...

[SPEAKER_01]: Vi har prøvd å dreie programmet mot artistisk research.

[SPEAKER_01]: Det er et vanskelig begrep, men på et bachelorprogram handler det for min del om å trene studenten til å reflektere over egen estetikk.

[SPEAKER_01]: Og se hvordan egen kunstnerisk produksjon ... Man kan se på den produksjonen og tenke over den, og kunne forklare.

[SPEAKER_01]: Og gjøre noe mer enn en rein beskrivelse av hva som foregikk.

[SPEAKER_01]: Istedenfor å si ... Så kan man si ... 'Dette her var drevet av disse typer tingene her', disse idealene som jeg var opptatt av å oppnå'.

[SPEAKER_01]: Og at disse idealene eksisterer i disse andre uttrykksformene.

[SPEAKER_01]: Og så spore det på den måten, som også er en form for forståelse, for da ser man hvordan det man holder på med, selv eksisterer i relasjon til resten av verden.

[SPEAKER_03]: Jeg kom også til å tenke på en situasjon jeg har vært i sjøl, som da jeg jobba i kulturskolen og hadde musikkteknologi der.

[SPEAKER_03]: Og da var jo ikke AI noe særlig tema ennå, for det er jo ett år sia.

[SPEAKER_02]: Jeg jobba med det sist.

[SPEAKER_02]: Så fort er det gått.

[SPEAKER_03]: Vi jobba ofte med samples og loops.

[SPEAKER_03]: Og de barna som var med i den gruppa, var som 10-12 år, typisk.

[SPEAKER_03]: Og vi kom ganske fort til et punkt hvor de ikke hadde lyst til å bruke samples og loops.

[SPEAKER_03]: For de hadde lyst til å ha laga det helt sjøl, laga det fra bunnen av, som de sa.

[SPEAKER_03]: Og når de kom til time og viste noe de hadde laga hjemme for hverandre, så ville det første de spurte om være loops eller samples?

[SPEAKER_03]: Og det var veldig viktig.

[SPEAKER_03]: Så det ble jeg litt overraska over, egentlig.

[SPEAKER_03]: At den yngre generasjonen var så opptatt av hva som var autentisk, og hva som var laga fra bunn.

[SPEAKER_03]: Det blir interessant å se hvordan de kommende generasjonene med studenter som kommer inn her, ser på akkurat det der.

[SPEAKER_01]: Men det er jo klart at i en virkelighet der det blir stadig flere ... At det blir mye tettere av kunstneriske uttrykk.

[SPEAKER_01]: Vi har en veldig høy tetthet.

[SPEAKER_01]: Gjennom spesielt digitale plattformer som TikTok, Facebook, Instagram og Internett generelt.

[SPEAKER_01]: Der vil vi bli presentert for ulike personligheter som har ulike kunstneriske uttrykk.

[SPEAKER_01]: Og narrativene der er jo veldig ofte der man knytter det kunstneriske uttrykket til et selv, til en person bak.

[SPEAKER_01]: At man hele tiden tolker det musikalske uttrykket til et selv.

[SPEAKER_01]: Så er det jo klart ... Som kanskje er en naturlig utvikling når du på en måte ... For å få den formen, en opplevelse av seg sjøl i verden, og at man er noe annet enn andre rundt seg.

[SPEAKER_01]: Som er i sin identitetsdannelsestankegang.

[SPEAKER_01]: Så da er det klart, det spørsmålet ... Jeg ser det litt i lys av det, da.

[SPEAKER_01]: Den viktigheten av at man har gjort det sjøl, det handler litt om hva man som menneske drives av.

[SPEAKER_01]: Man ønsker å være annerledes enn andre, da.

[SPEAKER_01]: Kanskje det var ikke sånn før, men nå er det jo veldig sånn, opplever jeg.

[SPEAKER_01]: Hvis jeg ser det i klassene via Peletronisk musikk bachelor, så prøver vi å ta inn mest mulig forskjellige mennesker.

[SPEAKER_01]: Og det har vi egentlig gjort.

[SPEAKER_01]: Det syns jeg vi er veldig gøy.

[SPEAKER_01]: Og de holder på med utrolig mye forskjellig musikk.

[SPEAKER_01]: Det kan være vanskelig å undervise dem fordi de er så forskjellige.

[SPEAKER_01]: Det som man ser da, er at de blir mer forskjellige jo lenger de går.

[SPEAKER_01]: Det kan jo være noen, liksom, men sånn som man blir ...

[SPEAKER_01]: Jeg har iallfall tenkt at man som menneske så blir man til gjennom å ikke ... Gjennom en form for ikke nødvendigvis bare sånn direkte uenighet, men gjennom den forskjellen, da.

[SPEAKER_01]: Så jeg tror det er viktig.

[SPEAKER_01]: Og så er det jo en studie på det, i forhold til det med vurderingen.

[SPEAKER_01]: At med et ... Kunstmaleri og sånn, der man ser at med en gang mennesket får vite at dette er A-generert, så vurderes det mye lavere.

[SPEAKER_01]: Det er et veldig interessant ... Det er et veldig interessant fenomen.

[SPEAKER_01]: Selv om de foretrakk det som var lagd av en maskin, med en gang de fikk vite at det var maskingenerert, så ...

[SPEAKER_03]: Sier litt om hvor opptatt mennesker er av mennesker, og hva som er autentisk.

[SPEAKER_03]: Det har vært veldig viktig i musikk lenge òg.

[SPEAKER_03]: At det artisten synger om, det bør helst være selvopplevd.

[SPEAKER_03]: Det bør helst være autentisk.

[SPEAKER_03]: Og det er kleint når U2 synger om at de fattige kåra ... Samtidig som de har Penthouse Studio, ikke sant?

[SPEAKER_03]: Spesielt kanskje i rock har det vært veldig viktig.

[SPEAKER_03]: Men egentlig musikk generelt.

[SPEAKER_03]: Så det kommer vel antakeligvis til å fortsette.

[SPEAKER_03]: Men jeg kan se for meg at det blir begge bølger samtidig.

[SPEAKER_03]: At du både har på en måte sånn ...

[SPEAKER_03]: Generert komprimert musikk som varer 30 sekunder, perfekt tilpassa TikTok, kanskje, samtidig som du har andre som er veldig opptatt av autentisitet og feil og quirks og mangler, liksom.

[SPEAKER_01]: Ja.

[SPEAKER_01]: Det er to måter jeg lytter til musikk på.

[SPEAKER_01]: Det er en aktiv lytting, som er at jeg søker etter ny musikk, går på konserter ... Jeg leter og prøver å finne noe som er utenfor den sfæren som vi snakket om i sted.

[SPEAKER_01]: Jeg spør studenter og kollegaer.

[SPEAKER_01]: ... hva lytter du på, liksom?

[SPEAKER_01]: Og da kan jeg fort ende opp med å lytte på noe som jeg liksom aldri ville lyttet på, hvis ikke det var fordi noen hadde sagt at de syns det var kult.

[SPEAKER_01]: Så prøver jeg å skjønne hvorfor de syns det er kult.

[SPEAKER_01]: Den andre måten er mer sånn type reinforcement av hvordan jeg har det.

[SPEAKER_01]: Hvis jeg prøver å skrive noe, så hører jeg på noe med ambient bakgrunn.

[SPEAKER_01]: I forhold til den mindre aktive, letende lytteformen, der er det jo klart at jeg tror jo på et tidspunkt, og det har vel egentlig kanskje kommet allerede, at hvis du sitter med en Apple Watch og sier Apple Watch om fem år ...

[SPEAKER_01]: Som sender masse bio-feedback til Spotify.

[SPEAKER_01]: Og så genererer bare Spotify akkurat den musikken som min tilstand sier jeg trenger.

[SPEAKER_01]: F.eks.

[SPEAKER_01]: hvis du er ute og trener, så genererer han musikk ut ifra puls.

[SPEAKER_01]: Ut ifra hvordan pulsen bruker å være, ut ifra hvor du er.

[SPEAKER_03]: Kanskje det blir en moderne DJ?

[SPEAKER_03]: At du tar snittet av biometriske data fra de som er på dansegulvet, og så genererer musikk basert på det?

[SPEAKER_01]: Men jeg tror at musikken kommer til å være unik.

[SPEAKER_01]: Den kommer til å genereres unikt til alle.

[SPEAKER_03]: At de har hvert sitt headset, da?

[SPEAKER_01]: Ja, og det er det som er ...

[SPEAKER_03]: Men det må være kanskje synka i BPM, da?

[SPEAKER_01]: I hvert fall for DJ-en.

[SPEAKER_01]: Men noe sånt som når du sitter og jobber og dister betingede ... Jeg kan i hvert fall ha en opplevelse der jeg finner noe musikk, og så er det bare sånn wow, liksom.

[SPEAKER_01]: Og så kan jeg høre masse på det.

[SPEAKER_01]: Og så skulle du tro, sånn som algoritmene skrur sammen, så ønsker du egentlig at du skal ha peak experience hele tiden.

[SPEAKER_01]: Så da kan du anta at det algoritmene prøver å gjøre via masse biofeedback, er å bare gi ...

[SPEAKER_01]: Det er hele tiden.

[SPEAKER_01]: Og da ... For det vil jo vi aldri skru oss av fra.

[SPEAKER_01]: Og da vil jo teknologien i veldig stor grad bli enda mer ekkokamera og enda mer isolerende.

[SPEAKER_01]: Og så vil jo det litt sånn som han Bjungskjold Han, som er en sånn tysk-koreansk filosof ... Så han problematiserer også det veldig.

[SPEAKER_01]: Det har jo veldig sterke halvnarsissistiske trekk, da, hvis maskinene og algoritmene leverer ...

[SPEAKER_01]: Akkurat det vi vil ha, som er den perfekte refleksjonen av ... Der vi kan spore oss sjøl på en akkurat riktig måte.

[SPEAKER_01]: Som egentlig vil være en litt sånn isolerende ting.

[SPEAKER_01]: Vi blir enda mer isolert fra hverandre.

[SPEAKER_01]: Så det er jo på en måte det som jeg har tenkt på i det siste, i forhold til AI, når du spurte meg også, det er jo det der med meaningful coexistence.

[SPEAKER_01]: Hvordan kan vi eksistere ...

[SPEAKER_01]: Ved siden av, på en meningsfull måte som er bra for musikerne, og bra på Polly's Elevel, og som ... For det kommer jo til å komme.

[SPEAKER_01]: Og det er jo det allerede.

[SPEAKER_01]: Så vi må finne en måte å kunne være i verden med det på.

[SPEAKER_01]: Og det er jo et veldig sånn etisk, filosofisk spørsmål som jeg syns er superinteressant.

[SPEAKER_03]: Og isolasjon er vel kanskje det siste verden trenger mer av akkurat nå.

[SPEAKER_03]: Det er vel hele tilhørighet.

[SPEAKER_03]: Men Andreas, jeg ser tiden løper fra oss.

[SPEAKER_03]: Så avslutningsvis, har du noen råd å komme med til musikklærere i dag?

[SPEAKER_03]: Hvordan de skal forholde seg til den teknologien som eksisterer i dag?

[SPEAKER_03]: La oss si på musikklinjer, da.

[SPEAKER_03]: På videregående nivå.

[SPEAKER_01]: På videregående, ja.

[SPEAKER_01]: Jeg føler vi har liksom ...

[SPEAKER_01]: Altså, det er jo ... Altså ... Man er jo ... Det er mye redsel, på en måte, i samfunnet og generelt i kunstfølelsen.

[SPEAKER_01]: Man er redd for å miste noe.

[SPEAKER_01]: Man er redd for å bli utfordret, på en måte.

[SPEAKER_01]: Så er det jo klart ... Det å gjerne i hvert fall anerkjenne det, på en måte, og ikke være ... Men gå i dialog og prøve å bruke verktøyene.

[SPEAKER_01]: Det tror jeg er viktig, da.

[SPEAKER_01]: At hvis man ... Men jeg tror det er få mennesker som prøver å skyve det under teppet.

[SPEAKER_01]: Men det å prøve å kanskje bruke studentene, for de kommer jo fra et annet ... Eller elevene.

[SPEAKER_01]: De kommer jo med en annen form for tilnærming og annen form for IT-kompetanse.

[SPEAKER_01]: Hvis man som lærer skal være premissleverandør og fortelle hvilke AI-verktøy som er viktige, og hvordan de skal brukes, og hvordan de kan brukes, tror jeg det er litt naivt.

[SPEAKER_01]: For teknologien er såpass ny, og en generell regel med teknologiutvikling er at teknologien veldig sjelden blir brukt sånn som man tror.

[SPEAKER_01]: Og som oftest er det mye jobb som også oppstår når den teknologien skal tas i bruk.

[SPEAKER_01]: Så det ville jeg vært.

[SPEAKER_01]: Eksperimentere, prøve ut nye ting.

[SPEAKER_01]: Og kanskje litt sånn åpne oppgaver som kan gi en form for nysgjerrighet.

[SPEAKER_01]: Og så er det ganske interessant det du sier om de kulturskolesudentene.

[SPEAKER_01]: Hva er det som oppstår?

[SPEAKER_01]: Musikklæreren min er jo på en måte største frykten, hvis jeg hadde vært på videregående, å vise dem masse AI-verktøy, og så har de bare sagt ... OK, da driter jeg i musikk, for det er ikke noe vits.

[SPEAKER_01]: Men det som du opplevde der, var jo et større fokus på egenart, egentlig, med dine elever på kulturskolen.

[SPEAKER_01]: Så det er jo egentlig et sånt interessant tankekors.

[SPEAKER_01]: Som egentlig også kanskje er en sånn helhetlig ting som vi kanskje har snakket om ganske mye.

[SPEAKER_01]: At med de mulighetene som kommer med noe som kan generere mye generiske ting, så blir egenarten desto viktigere.

[SPEAKER_01]: Og da kan man bruke AI også som en måte å tenke på hva det vil si ... Hva vil den menneskelige musikeren si, da.

[SPEAKER_01]: Fordi man har et annet alternativ.

[SPEAKER_03]: Det var en fin avsluttende setning.

[SPEAKER_03]: Kan sitere Andreas Røsvold på det.

[SPEAKER_03]: Tusen takk for at du kunne komme.

[SPEAKER_03]: Takk for praten.