Hvordan blir musikkbransjen påvirket av AI nå og i fremtiden? Hva er CreaTeMe? Hvordan kan teknologi berike musikkutdanning?

Disse spørsmålene og mer får du vite om i denne episoden.

Daniel Nordgård er professor i music business and management og forfatter av boken "The Music Business and Digital Impacts".

Nordgård er direktør for CreaTeME, og blir regelmessig invitert som gjesteforeleser på musikkbransjekonferanser og akademiske konferanser nasjonalt og internasjonalt, og brukes jevnlig som ekspert av politikere og lovgivere.

[SPEAKER_04]: [Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.] Velkommen til Kunstig kunst, en podkast om AI og musikk.

[SPEAKER_04]: Mitt navn er Steinar Jeffs.

[SPEAKER_04]: Jeg er musiker og musikklærer.

[SPEAKER_04]: Og gjennom denne podkasten skal jeg intervjue gjester om kunstig intelligens og musikk.

[SPEAKER_04]: Velkommen skal du være, Daniel Nordgaard.

[SPEAKER_04]: På universitetets sider står det følgende om deg at du er professor i Music Business and Management og forfatter av boken 'The Music Business and Digital Impacts'.

[SPEAKER_04]: Din forskning og publikasjoner fokuserer på å forstå musikkbransjens digitale endringer bedre, med spesielt fokus på tre temaer som dreier seg om strukturelle endringer i musikkbransjen.

[SPEAKER_04]: Musikkstrømming og digital bærekraft, og musikkpolitikk.

[SPEAKER_04]: Du har en bred bakgrunn innen musikk, som musiker og artist.

[SPEAKER_04]: Også erfaring fra konsertarrangering og festivalledelse.

[SPEAKER_04]: Du underviser i musikkbransje og ledelse ved UiA og Sibeliusakademiet i Helsinki, Finland.

[SPEAKER_04]: Så er du direktør for CreateMe, vårt nye Center for Excellence in Creative Use of Technology in Music Education.

[SPEAKER_04]: Så sitter du i diverse styrer.

[SPEAKER_04]: Det brukes hjemlig som ekspert av politikere og lovgivere.

[SPEAKER_04]: Og er å se i aviser støtt og stadig.

[SPEAKER_04]: Så mitt første spørsmål til deg, i og med at du er direktør for CreateMe, om du kan forklare hva er CreateMe?

[SPEAKER_00]: Ja, det kan jeg forsøke på.

[SPEAKER_00]: CreateMe er et såkalt 'Center for Excellence'.

[SPEAKER_00]: Og det er jo den nasjonale ordning som egentlig sier at miljøet vårt på Universitetet i Agder på Rytmisk Musikk ...

[SPEAKER_00]: Vi har et høyt nasjonalt nivå.

[SPEAKER_00]: Man har klart å gjøre noe som er viktig når det gjelder bruk av digital teknologi, og når det gjelder det utøvende elementet, og når det gjelder pedagogikk.

[SPEAKER_00]: Vi har vært flinke til å undervise og integrere disse tingene som en del av undervisninga.

[SPEAKER_00]: Og så har vi fått dette statuset for å videreutvikle.

[SPEAKER_00]: Sånn at Create meg handler om å videreutvikle det man har fått til på Institutt for rytmisk musikk.

[SPEAKER_00]: Sammen med andre utdanningsinstitusjoner, andre næringslivsaktører, osv.

[SPEAKER_00]: Til å bli enda bedre, enda flinkere til å jobbe med digital teknologi.

[SPEAKER_00]: I sammenheng med undervisning.

[SPEAKER_00]: Så er det ... Vi deler egentlig inn i to sånne hovedbiter.

[SPEAKER_00]: Det ene handler om hvordan vi bruker teknologi.

[SPEAKER_00]: Kunstnerisk og pedagogisk.

[SPEAKER_00]: Og så handler det om hvordan teknologi påvirker rammene for musikere når de kommer ut i arbeidsmarkedet.

[SPEAKER_00]: Når de skal lage musikk og forsøke å leve av det.

[SPEAKER_04]: Kan du dele noen eksempler på hvordan kreativ bruk av teknologi kan berike musikkutdanningen?

[SPEAKER_00]: Ja, altså ... Kanskje det enkleste, som ligger mitt hjerte nært, det er jo når man begynte å bruke samplere og lage hiphop, kan du si.

[SPEAKER_00]: Det er et utrolig godt eksempel på hvordan man har tatt i bruk en type teknologi som man ikke hadde før, og som har gjort at man har kunnet etablere en helt ny sjanger.

[SPEAKER_00]: Og det samme gjelder jo en hel rekke andre sånne teknologiske innovasjoner.

[SPEAKER_00]: Som har vært med å prege ... Hva skal vi si ... musikkutviklinga.

[SPEAKER_00]: Helt sånn overordnet kan man jo si det, at populærmusikk alltid er en sånn veksel med teknologisk innovasjon.

[SPEAKER_00]: Enten det er utvikling av mikrofoner som tillot kruner, eller forsterka gitarer, osv.

[SPEAKER_00]: videre.

[SPEAKER_00]: Så det har alltid vært i en sånn type forhold, da.

[SPEAKER_00]: Og så har musikere funnet ut at 'hæ, det kan jeg jo lage noe gøy med'.

[SPEAKER_00]: Dette kan lage fin kunst med.

[SPEAKER_00]: Så den har altså alltid vært der.

[SPEAKER_00]: Nå er det jo helt åpenbart andre ting.

[SPEAKER_00]: Altså se på hvordan Strømmeplattformen påvirker, hvordan vi opplever, hvordan vi lager musikk.

[SPEAKER_00]: Og så er jo selvfølgelig AI en viktig del av det.

[SPEAKER_00]: Det har blitt en veldig sentral del av ... Eller det har blitt en sentral del av diskusjonen knytta til musikk og teknologi.

[SPEAKER_04]: Det skal vi absolutt snakke mer om her i denne podkasten i dag.

[SPEAKER_04]: For nå snakka du om musikk kanskje i utøvende lys, gjennom det resonnementet.

[SPEAKER_04]: Men med tanke på musikkutdanning ...

[SPEAKER_04]: La oss se på perspektivet fra da du begynte med musikk, som musiker, fram til ... Jeg vet ikke om du gikk på noen skole i musikkutdanning?

[SPEAKER_04]: Men du har sikkert et bilde om hvordan musikkutdanning har foregått fra 20 år siden til i dag.

[SPEAKER_04]: Ser du noen forskjell i måten utdanningene fungerer på, med tanke på implementering av teknologi?

[SPEAKER_00]: Ja, det gjør jeg.

[SPEAKER_00]: Men min erfaring med musikkutdanning er knytta til Universitetet i Agder og til rytmisk musikk.

[SPEAKER_00]: Og jeg tror nok det er veldig pregende, men jeg tror nok det ...

[SPEAKER_00]: Universitetet i Agder var veldig tidlig med, som Rytmisk musikkinstitutt var tidlig med, det var jo å teste.

[SPEAKER_00]: Altså, man gjorde endringer.

[SPEAKER_00]: Og den prosessen fra å være et klassisk musikkonservatorium hvor klassisk musikk sto i senter, og hvor populærmusikk eller rytmisk musikk var en sånn sidekjeft, til å sette det i senter ...

[SPEAKER_00]: Å tillate en større grad ... Eller en stor grad av eksperimentering hvor man f.eks.

[SPEAKER_00]: begynner å inkludere musikkbransjen og musikkindustrien som en del av undervisninga og en del av opplæringa.

[SPEAKER_00]: Eller låtskriving.

[SPEAKER_00]: Eller det såkalte laptop-studiet.

[SPEAKER_00]: At man kan ha hovedinstrumenter som er noe annet enn de klassiske instrumentene.

[SPEAKER_00]: Så tenker jeg at den veien som Institutt for rytmisk musikk ved Universitetet i Agder har tatt de siste 20 årene, tror jeg nok er forbilledlig i forhold til hvordan musikkutdanningene har utvikla seg, og jeg tror ...

[SPEAKER_00]: Jeg trenger ikke å kalle det selvskryt, for det var nok det som lå til grunn for at vi fikk Center of Excellence-status.

[SPEAKER_00]: Nettopp at man har turt å gjøre det, og ta de endringene.

[SPEAKER_00]: Så det tror jeg.

[SPEAKER_00]: En grad av fleksibilitet og en grad av modighet, tror jeg.

[SPEAKER_04]: Og opprette en ny studieretning som omfatter teknologiske nyvinninger.

[SPEAKER_04]: Helt klart.

[SPEAKER_00]: Eller Live Remax, som også er et eksempel på det.

[SPEAKER_00]: Man ser at her er det noe spennende som holder høyt nivå, kvalitet.

[SPEAKER_00]: Da prøver man det.

[SPEAKER_04]: Så Create Me!

[SPEAKER_04]: Senter for fremragende utdanning.

[SPEAKER_04]: Vi skal altså fremme teknologi i utdanning i samarbeid med mange aktører.

[SPEAKER_04]: Vi er allerede gode på det.

[SPEAKER_04]: Vi skal bli enda bedre.

[SPEAKER_04]: Ser du for deg noen resultater?

[SPEAKER_00]: Ja ... Altså, vi har beskrevet noen resultater, kan du si.

[SPEAKER_00]: Så det skal jo komme mye ut av det.

[SPEAKER_00]: Det jeg håper at vi skal få til, er nok i større grad å implementere teknologien både i selve utdanningsbiten, altså hvordan vi underviser, og i det kunstneriske.

[SPEAKER_00]: Følge opp litt av det som Jan Bang, som var helt sentral i søknadsprosessen, og det han og de gjør med Punktvektsdalen i forhold til det å jobbe med live remix, i forhold til å jobbe med distanse ... Den type ting.

[SPEAKER_00]: At det er noe man i større grad kan ...

[SPEAKER_00]: Det er et eksempel på ting som man kan ta inn i undervisninga.

[SPEAKER_00]: Og inkludere studentene på, som Jan og Punkt har vært kjempeflinke til.

[SPEAKER_00]: Og som vi skal bygge videre på.

[SPEAKER_04]: Jan Bang og Punkt, for de som ikke vet hvem og hva de er ... Kan du gi en kort beskrivelse av det?

[SPEAKER_00]: Jan Bang er en pioner i forhold til det med Live Remix i forhold til ... Og han sammen med Erik Honoré og flere har bygd Punktfestivalen, som er en ...

[SPEAKER_00]: Kjempegodt renommert.

[SPEAKER_00]: Må vel kalle det en jazzfestival, men det er ikke fullt beskrivende.

[SPEAKER_00]: Elektronisk musikk, i hvert fall.

[SPEAKER_00]: Og live remix er jo det som ligger i senter for det.

[SPEAKER_00]: Men som trekker til seg både kunstnere og journalister og navn fra hele verden.

[SPEAKER_00]: Så kjempespennende.

[SPEAKER_04]: Det er elektronisk musikk litt i ytterpunktene av hva som ... Det er litt grenseutvidende, kanskje?

[SPEAKER_04]: Det er et eksempel på sånn utøvende virksomhet som man trekker inn i utdanningen?

[SPEAKER_04]: Ja.

[SPEAKER_00]: Helt klart.

[SPEAKER_04]: Gjennom bl.a.

[SPEAKER_04]: boken din The Music Business and Digital Impact har du forsket med spesielt fokus på de tre temaene strukturelle endringer, musikkstrømming, bærekraft, musikkpolitikk.

[SPEAKER_04]: Hvilke hovedpoenger eller funn mener du er spesielt relevant for dagens musikkbransje?

[SPEAKER_00]: Jeg tror nok det er flere ting som jeg syns er sentrale i boka.

[SPEAKER_00]: Det ene som jeg tror er kjempeviktig, og som jeg syns vi fortsatt skal diskutere, det er at vi må ha fokus på det som endrer seg, men vi må samtidig også ha fokus på det som er stabilt, altså det som fortsetter.

[SPEAKER_00]: Og jeg tror særlig når digital endring skjer, så er det ...

[SPEAKER_00]: Det er mange aktører som har mye utestemme, og det er mye fet skrift, og det er mye store overskrifter knytta til forventa endring.

[SPEAKER_00]: Og en del av endringene skjer, men det er mye av endringene som ikke skjer.

[SPEAKER_00]: Altså som av forskjellige grunner ikke skjer, eller som blir implementert på en mindre dramatisk måte enn det som ofte blir forutsett.

[SPEAKER_00]: Og ofte så er det sånn at den endringa som kommer i kjølvannet av digitalisering, tar lengre tid enn det vi ofte ... Eller den kommer i fase, kan du si.

[SPEAKER_00]: Og der er jo digitaliseringa knytta til musikk et utrolig godt eksempel.

[SPEAKER_00]: Fra det som skjedde ved tusenårsskiftet, hvor du hadde digitale plattformer som opererte ulovlig, og som pressa plateselskapene og som fant en helt annen måte, på en mye bedre måte, egentlig.

[SPEAKER_00]: Å tilby musikk, digitalt.

[SPEAKER_00]: Men veien derfra til der vi er i dag ... Det bygger på samme teknologien, det bygger på mye av de samme, men ...

[SPEAKER_00]: Universal Music er fremdeles verdens største plateselskap, sammen med Water Music og Sono Music.

[SPEAKER_00]: Ei poplåt varer fremdeles 3 minutter og 30 sekunder, sånn røftlig.

[SPEAKER_00]: Så impacten har vært stor på noen ting, men det er allikevel veldig mye som forblir det samme da.

[SPEAKER_00]: Så det er noe av det som jeg har prøvd å legge vekt på.

[SPEAKER_00]: Så den litt sånn kritiske diskursen til hvordan vi forholder oss til digitale endringer.

[SPEAKER_00]: Og så er det et annet veldig viktig moment, som jeg tror er like viktig da som da jeg begynte, dessverre.

[SPEAKER_00]: Og det er at veldig mye av den digitale endringa ...

[SPEAKER_00]: Det å ha ... avhenger av data.

[SPEAKER_00]: Det avhenger av at data er riktig.

[SPEAKER_00]: Og det er en utfordring fremdeles.

[SPEAKER_00]: Og det ser vi veldig på ... Altså på hvordan ...

[SPEAKER_00]: Selv det man anser for å være relativt elementære data, altså hvem eier dette, hvem har skrevet dette, hvem er komponisten, hvem er utøveren på det ... At det fremdeles er en utfordring å få samkjørt, selv i disse landene og markedene som har vært med på dette i kjempelang tid.

[SPEAKER_00]: Og det kommer til å bli et enda større problem når vi nå utvider med at Kina, India, Nigeria, Latin-Amerika, Filippinene ...

[SPEAKER_00]: Også begynner å ta en sånn stor ... Dominere de internasjonale markedene.

[SPEAKER_00]: Da er dette en utfordring som man jobba med da jeg begynte på ph.d.-en min i 2009.

[SPEAKER_00]: Og som vi fremdeles jobber med.

[SPEAKER_00]: Som vi fremdeles ikke har funnet et bra system på.

[SPEAKER_00]: Og det syns jeg er interessant.

[SPEAKER_00]: Og jeg husker da jeg skrev min doktorgrad.

[SPEAKER_00]: Tidlig i den fasen, og presenterte prosjektet mitt på konferanser, så var en av tilbakemeldingene som jeg fikk ganske mange ganger, at forskningsprosjektet mitt kommer til å bli utdatert altfor fort.

[SPEAKER_00]: For digitalisering utvikler seg så raskt.

[SPEAKER_00]: Og svaret i dag er jo at det aller meste av det som jeg beskriver i boka mi, som baserer seg på data helt tilbake til 2009, er fremdeles helt relevant.

[SPEAKER_00]: EU jobber fremdeles med det, USA jobber fremdeles med det, og musikkbransjen sliter med det fremdeles.

[SPEAKER_00]: Vi har ennå ikke helt klart å løse den biten.

[SPEAKER_00]: Så det er jo ... Det er jo kjipt, sånn med tanke på musikkbransjen er det jo helt topp med tanke på at boka mi fremdeles er relevant.

[SPEAKER_04]: Ja, absolutt.

[SPEAKER_04]: Har truffet noe der.

[SPEAKER_04]: Med tanke på strukturelle endringer i bransjen så vil jo mange si at strømming har påvirket bransjen i den grad at færre kan leve av kun innspillinger.

[SPEAKER_04]: Og studiomusikerbransjen er jo nærmest utrydda.

[SPEAKER_04]: Men samtidig så lever jo livemarkedet i stor grad, da ... Så det er kanskje der de fleste musikere genererer mest inntekt.

[SPEAKER_04]: Tror du det gjør noe med hvordan musikkutdanning også burde være?

[SPEAKER_00]: Ja, kanskje.

[SPEAKER_00]: Jeg tror uansett om du går gjennom en utdanning eller om du bare er musiker, så er det vanskelig å ikke få med seg det presset som er opp mot Live.

[SPEAKER_00]: Forventninga om at musikere skal ta igjen tapt inntekt ved å turnere.

[SPEAKER_00]: Som for mange tror jeg er en ganske urettferdig, ganske vanskelig utfordring hvis du stifter familie.

[SPEAKER_00]: For mange er det heller ikke økonomisk bærekraftig å turnere.

[SPEAKER_00]: Man vekker nok penger netto ifra det.

[SPEAKER_00]: Men det har jo vært mantraet kjempelenge.

[SPEAKER_00]: At veksten ligger alive, og at det er det som musikere skal ...

[SPEAKER_00]: Som utdanningsinstitusjon tror jeg vi har et ansvar i å utruste våre studenter til å både ha en kritisk holdning til det, altså til det at frelsen ligger i livemarkedet, men også utruste studentene til å kunne spille på flere strenger, helt sånn bokstavelig talt.

[SPEAKER_04]: Eller entreprenørskap, da?

[SPEAKER_00]: Ja, rett og slett.

[SPEAKER_00]: Altså at man skal kunne kunne lene seg på flere potensielle inntekter, sånn at man ikke er helt avhengig av kun én inntekt.

[SPEAKER_00]: Og det tror jeg nok ... Det tror jeg vi har et ansvar for å gjøre, som musikkutdanning.

[SPEAKER_00]: Og så er det litt vrient.

[SPEAKER_00]: Det er jo ikke alle som har lyst til det.

[SPEAKER_00]: Noen er bedre skodd, kan du si, til å gjøre det enn det andre.

[SPEAKER_00]: Men det å i hvert fall gjøre dem oppmerksom på det, peke ut og si at dette er ting man kan forvente når man kommer ut i arbeidslivet.

[SPEAKER_00]: Og så er det veldig viktig å understreke, jeg tror nok våre studenter, de som studerer musikk ved Universitetet i Agder, de aller fleste av dem har allerede vært eller er delvis inne i arbeidslivet allerede.

[SPEAKER_00]: De har noe erfaring med å spille konserter, med å gi ut musikk.

[SPEAKER_00]: Med å jobbe i et sånn semiprofesjonelt forhold.

[SPEAKER_00]: Og det skiller seg litt ut fra en del andre utdanninger hvor du kan ikke drive og ta rørleggerjobber før du er ferdig utdanna rørlegger.

[SPEAKER_00]: Men blant våre studenter, så gjennom studieløp, så er de egentlig allerede ... De aller fleste har allerede oppretta et enkeltpersonforetak, og de fakturerer allerede, kan du si, for mye av jobben sin.

[SPEAKER_00]: Så det er en interessant og egentlig veldig kul ting som er et privilegium blant våre studenter, som en del andre utdanninger ikke har.

[SPEAKER_04]: Gjennom den digitale transformasjonen som har skjedd, da ...

[SPEAKER_04]: Ser du noen vinnere eller noen tapere?

[SPEAKER_00]: Ja.

[SPEAKER_00]: For lenge siden var jeg invitert til å skrive en sånn rapport for regjeringa i forhold til strømøkonomien.

[SPEAKER_00]: Da var oppdraget veldig enkelt.

[SPEAKER_00]: Det var hvem vinner og hvem taper.

[SPEAKER_00]: Og en av de tingene som vi meldte tilbake på, er at vi sa at norsk musikk taper.

[SPEAKER_00]: Og norsk musikk taper, ifølge den rapporten, fordi det er lite.

[SPEAKER_00]: Det er et lite marked, og det er små størrelser.

[SPEAKER_00]: Og jeg tror fremdeles at det som er utfordringa i forhold til ...

[SPEAKER_00]: Ikke det digitale, men the online.

[SPEAKER_00]: Et digitalt og online marked tror jeg utfordringa er volum.

[SPEAKER_00]: At du må ha et stort volum for å kunne ha økonomi.

[SPEAKER_00]: Og da er det to typer musikk som taper.

[SPEAKER_00]: Det ene er litt sånn nisjeprega.

[SPEAKER_00]: Altså det som ikke er helt oppe i toppen.

[SPEAKER_00]: De får vanskeligere økonomiske rammer.

[SPEAKER_00]: Og de som kommer ifra markeder som ikke er kjempesfære.

[SPEAKER_00]: Det å ikke ha et hjemmemarked som er større enn en halv bydel i en svær kinesisk by ... Da ... Man har noen fortrinn hvis man kommer fra ... Hvis man har et allerede svært hjemmemarked for å kunne gå videre ut internasjonalt.

[SPEAKER_00]: Så jeg tror ... Det er en iboende utfordring knytta til ... Til digitalisering ... Til online digital diskusjon.

[SPEAKER_04]: Hva går vi i?

[SPEAKER_04]: Jo ... Vinnere og tapere i musikkbransjen, ja.

[SPEAKER_04]: Og volum har du snakka med om, at man er avhengig av å ha et stort volum for å generere inntekter.

[SPEAKER_00]: Ikke nødvendigvis avhengig av det, men jeg tror det sånn generelt, så er det en fordel.

[SPEAKER_00]: Og det fins helt sikkert en haug med eksempler på det motsatte, men som en sånn generell utvikling, så er nok det det som er ...

[SPEAKER_04]: Spotify har snakka om å innføre, hvis ikke de har gjort det allerede, at man ikke får inntjening før man har minimum 1000 avspillinger på en låt?

[SPEAKER_00]: De har vel nå innført det, men dette er den såkalte artist-centric modellen, som har blitt litt kritisert også.

[SPEAKER_04]: Litt vanskeligere å få inntjening dersom man ikke har en større fanskare?

[SPEAKER_04]: Eller nisjemusikk for hele taperen i den sammenhengen.

[SPEAKER_04]: Mens på den andre enden av skalaen, når det kommer til volum, så er det jo en sak som du har vært involvert i nå nylig, med en svensk komponist som står bak hundretalls artistaliaser.

[SPEAKER_04]: Kan du fortelle litt om det?

[SPEAKER_00]: Ja, det er kjempebra jobb gjort av noen svenske journalister som ble sluppet i Dagens Nyheter, som jeg hadde gleden av å bli intervjua i forbindelse med.

[SPEAKER_00]: Hvor det er en svensk komponist som har 650 alias på artist, og i hvert fall 50 komponist-alias.

[SPEAKER_00]: Og som til sammen har over 15 milliarder screams fordelt på en hel haug med sånne piano-mood, easy-listing, deep-listing ... Forskjellige typer Spotify-kuraterte spillelister som er tapetsert med hans musikk.

[SPEAKER_00]: Og hvor han har streama mer enn Michael Jacks naboer, Elton John og alle sammen.

[SPEAKER_00]: Som er veldig overraskende, for dette er en person som ingen vet er med.

[SPEAKER_00]: Det som er utfordrende med akkurat den saken der, er nok ... Volum er jo én ting.

[SPEAKER_00]: Det at man kan lage volum gjennom en hel haug med sånn type ... Altså mange bekker små.

[SPEAKER_00]: Men det som er den store utfordringen, det er jo transparens.

[SPEAKER_00]: Det er at man vet ... Man ikke ... Både fra et publikums ståsted og fra andre aktører i markedet, det å ikke vite hvem andre som ... Skal vi si for noe ... Du deler penger med, da.

[SPEAKER_00]: Eller deler spillelister med.

[SPEAKER_00]: Det er uheldig.

[SPEAKER_00]: Jeg tror ikke det er noen ulovligheter, men det er uheldig.

[SPEAKER_00]: En litt sånn vrien historikk knytta til Spotify og transparens.

[SPEAKER_00]: Og jeg tror det er det som er hovedutfordringa her.

[SPEAKER_00]: Og så vet ingen hva slags type avtale som ligger til grunn mellom Spotify og den komponisten og det plateselskapet som formidler den musikken.

[SPEAKER_00]: Og siden ingen vet, så er det jo fort gjort at folk spekulerer.

[SPEAKER_00]: Da spekuleres det f.eks.

[SPEAKER_00]: i at det kanskje er blitt gjort en rabattert avtale, sånn at denne musikken får noe mindre royalty, og derfor er billigere for Spotify å putte inn på spillelister.

[SPEAKER_00]: Det er det som man spekulerer i da.

[SPEAKER_04]: Det virker jo ganske sannsynlig at det kunne være tilfellet.

[SPEAKER_04]: Og det er jo litt skadelig for demokratiet, da, på en måte.

[SPEAKER_00]: Ja, og så skal jeg ikke gå for langt i å spekulere, men selskap som eier ... Som gir dette ut, eies av noe som heter Epidemic Sound.

[SPEAKER_00]: Og som har en track record på å gå litt i konflikter med tradisjonelle opphavsrettsorganisasjoner.

[SPEAKER_04]: Det har jeg bare sett i forbindelse med diverse YouTube-kanaler som bruker musikk derfra.

[SPEAKER_04]: Har du hørt noe av musikken til noen av de svenske komponistaliasene, forresten?

[SPEAKER_00]: Ja, jeg har vært inne og hørt litt.

[SPEAKER_00]: Det er pianomusikk ... Nei, det er ikke alt, for den har jo en hel høyde med alias.

[SPEAKER_00]: Jeg tror det er alt fra portugisisk eller brasilian mood ... Men det er sånn mood-musikk.

[SPEAKER_04]: Er det de samme typene som bare har fått en portugisisk vibbe over seg her og en indisk vibbe der, eller er det helt forskjellig?

[SPEAKER_00]: Men det skulle ikke forundre meg.

[SPEAKER_00]: Men jeg vet ikke.

[SPEAKER_04]: Det var jo en sånn ... Det var jo en sånn artist da jeg vokste opp, som var hit på Mac Music-skivene og sånne ting.

[SPEAKER_04]: Som var sånn indisk ... fake-artist.

[SPEAKER_04]: Jeg tror han var svensk han også.

[SPEAKER_04]: Han hadde også et skotsk alias.

[SPEAKER_04]: Mr. McDoo, eller noe sånt noe.

[SPEAKER_04]: Så en lignende type konsept.

[SPEAKER_04]: De samme låtene, bare ...

[SPEAKER_04]: Skreddersydd til forskjellig type marked.

[SPEAKER_04]: Det er ikke sikkert at det var populært utenfor Norge.

[SPEAKER_00]: Og så hadde man jo denne skandaløse saken med Millie Vanille, stakkar, som det viser at de to som opptrådte, ikke var de som ... Og det ble jo en kjemperama.

[SPEAKER_00]: Ramaskrik.

[SPEAKER_00]: Og det er jo litt morsomt å se i lys av dette, at det blir jo ikke noe særlig drama i forhold til akkurat det at det er et annet menneske enn det som står oppført der.

[SPEAKER_04]: Autentisiteten er ikke så viktig, men transparensen i det.

[SPEAKER_04]: Og at det oppleves som korrupt, potensielt, dersom det er rabatt mot å delta på spillelister.

[SPEAKER_04]: Over til noen AI-spørsmål.

[SPEAKER_04]: Ja.

[SPEAKER_04]: Hvordan har AI påvirket musikkbransjen til nå?

[SPEAKER_00]: Ja, det er vanskelig å si.

[SPEAKER_00]: Jeg tror det første, det som ... Hvis jeg skal være ærlig, så tror jeg nok at hovedeffekten som AI har hatt på musikkbransjen, det er i forhold til debatten, altså i forhold til hvordan vi diskuterer det, og hva vi diskuterer.

[SPEAKER_00]: Og det er at det har blitt et sånn helt altoppslukende tema hvor du kan ikke gå på noen musikkonferanser noe sted, eller lese noen musikkmagasiner noe sted som ikke handler om ARI på et eller annet vis.

[SPEAKER_00]: Så det har blitt en litt sånn overdøvende debatt rundt digitalisering og musikk.

[SPEAKER_00]: Hvor kanskje noe av det er rettmessig, og andre ting ikke er helt rettmessig.

[SPEAKER_00]: Hvor det har blitt veldig, veldig mye utestemme knyttet til det.

[SPEAKER_00]: Så det er den mest åpenbare effekten.

[SPEAKER_00]: AI fant jeg nå.

[SPEAKER_04]: Det er jo litt skummelt, og ting som er litt skremmende, skaper jo gode nyhetsoverskrifter.

[SPEAKER_00]: Ja, ja, og ... Eller det har liksom ...

[SPEAKER_00]: Man kan dele diskusjonene knytta til AI og musikk, eller AI generelt, men AI og musikk, i forhold til både en sånn dystopisk ... Nå er det ingen som trenger musikere og artister lenger.

[SPEAKER_00]: Til en sånn utopisk at nå kan alle lage.

[SPEAKER_00]: Endelig så er det et kjempebra hjelpemiddel som gjør at man kan lage musikk, og alle skal få det til.

[SPEAKER_00]: Og mest sannsynlig så er det ingen av delene.

[SPEAKER_00]: Jeg tenker at hvis du ... Og da går vi tilbake til noe av den boka mi, da.

[SPEAKER_00]: Hvis denne teknologien følger litt av det samme, både måten vi har diskutert det på, og måten det utvikler seg på, så er det sannsynlig at AI blir en integrert del av musikkbransjen, på lik linje med mye annet, streaming for eksempel.

[SPEAKER_00]: Og at en del av det som er en del ytterpunkter, forsvinner.

[SPEAKER_00]: Men at det rett og slett bare blir en integrert del.

[SPEAKER_00]: Altså det blir et verktøy som alt mulig annet.

[SPEAKER_04]: ... deres type roller eller tror du de vil innta i nærmeste fremtid?

[SPEAKER_04]: De kommende fem årene, kanskje?

[SPEAKER_00]: Jeg tipper at for noen så blir det en type assistent.

[SPEAKER_00]: Det blir en kreativ assistent på et eller annet vis.

[SPEAKER_00]: Og så tror jeg at ...

[SPEAKER_00]: Jeg tror det som er viktig i forhold til AI, det er at det vil måtte forholde seg til lovgivning på lik linje med alt annet.

[SPEAKER_00]: Men lovgivning tar tid.

[SPEAKER_00]: Og lovgivninga kommer nok.

[SPEAKER_00]: Nå er EU i gang med å utrede ... De har vel allerede sluppet en ramme for det.

[SPEAKER_00]: USA jobber med det samme.

[SPEAKER_00]: Når lovgivninga kommer på plass, vil det si litt mer om hvilke rammer AI-teknologien også skal operere innenfor.

[SPEAKER_00]: Det er bare å se på strømming, f.eks.

[SPEAKER_00]: Den teknologien som kom med Pirate Bay og Napster, og som til en viss grad er integrert i Spotify i dag, den har jo vært gjennom en lovgivningsbit som gjør at den teknologien må også operere innafor opphavsrett, kan du si.

[SPEAKER_00]: Og det vil mest sannsynlig også skje med AI.

[SPEAKER_00]: Som gjør at både bruken av det og implementeringen av det blir litt forskjellig fra det det er i dag.

[SPEAKER_00]: Og da tror jeg kanskje at man vil se at ... Den kjemperevolusjonerende effekten av det ikke er like stor som det man har trodd.

[SPEAKER_04]: Så én rolle kan innta er som en assistent, som kanskje genererer ideer som man viderefører i produksjon av musikk?

[SPEAKER_04]: Eller kanskje få med noe du ikke har tenkt på å leve til, til redigering eller sånne ting.

[SPEAKER_04]: Men at det må gjennom lovgivninga å finne ut en måte å løse det på.

[SPEAKER_04]: En av de generative aiene som er litt i vinden om dagen, er noe som heter Suno.

[SPEAKER_04]: Som du kan generere ved hjelp av tekst til lyd.

[SPEAKER_04]: Og de har jo ... Jeg tror det kom ut i går at de har sånne watermarks på sine ...

[SPEAKER_04]: Genererte produksjoner som skal gjøre det mulig å identifisere om det er laget av Suno eller ikke.

[SPEAKER_04]: Og så hørte jeg også en podkast med Sam Altman, han som er CEO i OpenAI her om dagen.

[SPEAKER_04]: De som har ChatGPT.

[SPEAKER_04]: Hvor han så for seg en fremtid hvor artister ...

[SPEAKER_04]: Muligens selger stemmen sin, eller selger sin katalog, for at andre skal kunne trene en modell på den katalogen av musikk f.eks.

[SPEAKER_04]: Man ser for seg at de skal bli kompensert for det.

[SPEAKER_04]: At det blir en type royalty tilknytta å gi vekk en katalog til å trenes på.

[SPEAKER_04]: Han ser også for seg at man kan reservere seg mot det.

[SPEAKER_04]: Da kan det hende at det blir saker hvor avdøde artister sitt estate kanskje motsier seg at noen skal kunne trene modell på dem også, da.

[SPEAKER_00]: Den diskusjonen er for så vidt allerede i gang.

[SPEAKER_00]: Det har nok vært litt for mye fokus ... Eller for mye av fokuset har vært knytta til copyrighten, altså til innspillingsrettighetene, og til viskad også publishingrettighetene.

[SPEAKER_00]: Og i mindre grad til kontraktsrett.

[SPEAKER_00]: Altså i forhold til hva som ligger i den kontrakten som artist har gjort med plateselskap i forhold til bruk.

[SPEAKER_00]: Altså hvem ... Det er greit at man eier innspillinger, men hva kan man bruke det til?

[SPEAKER_00]: Og der har jeg forstått på flere aktører at det har man sett, og at der er man allerede i gang med å reforhandle kontrakter, for nettopp å kunne bruke ... Og det er et potensielt minefelt, både for artister og for andre, i forhold til hva plateselskapet har lov til å bruke.

[SPEAKER_00]: For det er veldig ofte beskrevet i en kontrakt.

[SPEAKER_00]: Så det er kjempespennende.

[SPEAKER_04]: Hvordan man eventuelt skal begrense ulovlig bruk òg, da.

[SPEAKER_04]: Hvordan skal du oppdage, hvis jeg har trent en modell på musikken til Marvin Gaye, eller noe, for å generere ny musikk, at det eventuelt har blitt gjort?

[SPEAKER_00]: Her har det skjedd en utrolig viktig ting, som endrer på mye av premissene.

[SPEAKER_00]: Det er at det nye EUs opphavsrettsdirektiv og denne amerikanske copyright directive ... I begge de to tilfellene har man gått vekk fra det som har blitt kalt Safe Harbor Agreement, som egentlig før i tida handla om at ...

[SPEAKER_00]: Plattformen har ingen juridisk ansvar for det som blir distribuert på kanal.

[SPEAKER_00]: Så hvis Facebook ... Hvis du laster opp et eller annet på Facebook eller på YouTube eller på noe annet, som ikke du har lov til å spre ...

[SPEAKER_00]: Så er det ikke YouTubes ansvar, det er ditt ansvar.

[SPEAKER_00]: Og så må en eventuell rettighetshaver sende beskjed til såkalt 'notice of takedown' til plattformen, og så må de ta det ned.

[SPEAKER_00]: Det har vært det som har vært modellen fram til nå.

[SPEAKER_00]: Med det nye opphavsrettsdirektivet så ligger ansvaret hos plattformen.

[SPEAKER_00]: Så det er plattformen som er ansvarlig for at det som distribueres, faktisk er klarert.

[SPEAKER_00]: Og det betyr at også DI-plattformene har et ansvar for at det er klarert.

[SPEAKER_00]: At de vet hvor det kommer fra, eller at det ikke er en copyright infringement.

[SPEAKER_00]: For fem år siden hadde de ikke det, men i dag har de det.

[SPEAKER_00]: Og det tror jeg er en sånn ... Det er en endring som gjør at de må finne ut av ... Altså de må etablere hvordan de skal finne ut av hvem som står bak det.

[SPEAKER_00]: Det tipper kommer til å skje.

[SPEAKER_00]: Det er rett og slett at de tjenestene som bruker AI, eller som ...

[SPEAKER_00]: At de går inn på en såkalt 'blanket license', at de rett og slett henter inn penger og betaler ut en lisens til type tonogrammo eller til forbruk, og så må det bare fordeles på et eller annet vis.

[SPEAKER_00]: For da har de i hvert fall kjøpt og betalt for bruk av opphavsrettslig musikk.

[SPEAKER_00]: Vil jeg tippe.

[SPEAKER_04]: Så de bare kjøper en stor pakke, og så er det opp til noen av rettighetsorganisasjonene å distribuere de midlene?

[SPEAKER_00]: På en eller annen finurlig måte.

[SPEAKER_00]: Jeg vil tippe det.

[SPEAKER_04]: For jeg tror det blir nesten umulig for det å innhente tillatelse fra alle de småtte ... På sånne plattformer som Facebook eller YouTube og Insta osv., så er det jo mange som laster og bidrar seg selv som covrer andres låter.

[SPEAKER_04]: Tror du det blir problematisk nå som ansvaret blir lagt på plattformen?

[SPEAKER_04]: At de ikke lenger vil tillate det?

[SPEAKER_00]: Nei, i utgangspunktet skal det ikke være noe problem.

[SPEAKER_00]: Så lenge disse plattformene betaler sin toneverdift, og det blir registrert hvem som faktisk eier den låta, så med mindre det er en nynazist som sitter og ... Altså med mindre det er moral, altså brudd på moralske verdier, så skal det ikke være noen stor utfordring.

[SPEAKER_04]: Kunne se for meg at de kanskje var føre var for å unngå søksmål.

[SPEAKER_00]: De har absorbert så mange søksmål at jeg tror de begynner å få god trening.

[SPEAKER_04]: Så som oppsummering så sier du at hvordan bransjen har blitt påvirket, og hvordan den kommer til å bli påvirket av AA, så er det mange som snakker med utestemme hittil, og at ...

[SPEAKER_04]: Kanskje forventningene, enten i dystopisk eller utopisk retning, overskygger realiteten.

[SPEAKER_04]: Det vil jo fremtiden vise.

[SPEAKER_04]: Men slik har det vel vært tilbake i tid òg.

[SPEAKER_04]: Når sampler kom, eller trommemaskin, så var det noen som skreik at nå kommer jeg aldri til å få jobb igjen.

[SPEAKER_04]: Og så viste det seg å være begge deler.

[SPEAKER_00]: Det er to viktige effekter som ikke blir diskutert så mye, som jeg tror er viktig å holde øye med.

[SPEAKER_00]: Og det ene handler om volum.

[SPEAKER_00]: Jeg tror, eller ikke tror, det er helt åpenbart at I eller I-assistert eller generert musikk kommer til å føre til en tsunami av musikalsk innhold.

[SPEAKER_00]: Det i seg selv var altså volum aleine ... Hvis ikke vi tenker på det juridisk eller lovlig eller noe sånt, men kun volum representerer en kjempeutfordring for musikkbransjen.

[SPEAKER_00]: Det at vi da har 80 000-100 000 tracks som blir lasta opp på Spotify hver eneste dag.

[SPEAKER_00]: Nå hørte jeg sist at de var oppe i 200 000 låter hver eneste dag.

[SPEAKER_00]: Det representerer et kjempeproblem.

[SPEAKER_00]: Det ene er at det bare ytterligere skaper en jungel, et hav av lyd, som artister og musikere er nødt til å forholde seg til for å finne sitt publikum.

[SPEAKER_00]: Det er en utfordring.

[SPEAKER_00]: Men den store utfordringa ligger i at alt dette har en kostnad.

[SPEAKER_00]: Det at ei låt blir lasta på Spotify eller til YouTube eller hvor det måtte være, har en infrastrukturkostnad.

[SPEAKER_00]: Og det har en kostnad i forhold til en mulig liability for plattformen.

[SPEAKER_00]: Plattformen må vite at det ikke er et lovbrudd i den ene låta.

[SPEAKER_00]: Det aleine tipper jeg at volumet vil presse gjennom endring.

[SPEAKER_00]: Og det er interessant, og det kan godt hende at det er endring til det bedre.

[SPEAKER_00]: Jeg håper det.

[SPEAKER_00]: Men jeg vil tippe at fordi det kommer så utrolig mye lyd inn på disse forskjellige plattformene, så vil man på et eller annet tidspunkt, tipper jeg, separere vekk.

[SPEAKER_00]: Så at man lager et tolagssystem, eller tre eller fire, eller mangelagssystem ... Men jeg tipper det vil presse gjennom et multilagsystem hvor noe musikk kommer fra deg og andre, kan du si, altså som har lagd musikk, altså vi er artister, som er profesjonelle, og som ønsker ...

[SPEAKER_00]: Finne et publikum, og alt dette.

[SPEAKER_00]: Og det er bygd inn i en infrastruktur som koster penger, som er vanskelig, og som genererer penger.

[SPEAKER_00]: Som forhåpentligvis betaler for seg selv, da.

[SPEAKER_00]: Så har du en hel haug med annen musikk, som både er den ren AI-genererte, ikke-menneskelige musikken.

[SPEAKER_00]: Men òg en hel haug med lyd som aldri er ment for et kommersielt marked, kan du si.

[SPEAKER_00]: Som også spottfarer lenge før AI har vært full av det.

[SPEAKER_00]: Som er alt fra prat til ... Ja ... Som ikke er for et kommersielt, profesjonelt marked.

[SPEAKER_00]: Det er på et annet nivå, det har en annen struktur, det har en annen infrastruktur, et annet tellerparti og en haug en helt annen økonomi.

[SPEAKER_00]: Og det tror jeg at kanskje volum alene kommer til å presse gjennom en sånn type endring, og det tror jeg er positivt.

[SPEAKER_00]: Jeg tror det er en bra endring, og jeg tror at det er noe jeg kommer til å kunne hjelpe med.

[SPEAKER_04]: Volumet vanner ut musikken, og er vanskelig å nå sitt eget publikum.

[SPEAKER_04]: Og så blir det så ekstremt at man finner på et nytt system som potensielt skiller de to vannene fra hverandre.

[SPEAKER_00]: Ja, men jeg tror ikke det skjer fordi at systemet er opptatt av at Dane Norgaard eller en eller annen artist skal finne sitt publikum.

[SPEAKER_00]: Men det er rett og slett fordi at systemet booker under.

[SPEAKER_00]: Systemet kan ikke håndtere den mengden med data over så lang tid.

[SPEAKER_04]: Det blir spennende å se hvilken form det tar.

[SPEAKER_04]: Som du sier, det koster jo energi bare med tanke på lagring og servitjenester.

[SPEAKER_04]: Det første jeg ser for meg, er at det ikke-kommersielle markedet blir mer komprimerte lydfiler eller noe, som tar mindre plass?

[SPEAKER_00]: Det er én ting.

[SPEAKER_00]: Men en annen ting er jo at Spotify har hatt en hel haug, en rekke såkalte 'settlements out of court'.

[SPEAKER_00]: Og det er noen vi kjenner til, og så er det noen vi ikke kjenner til.

[SPEAKER_00]: Og størrelsen på de er skyhøye, og jeg tror bare den ene ...

[SPEAKER_00]: Vi lurer på om det het Vixen Publishing, som har en hel rekke ganske kjente artister.

[SPEAKER_00]: Det er et stort selskap, men der lurer jeg på om de gikk med på nesten en milliard utafor, bare for å stoppe saken.

[SPEAKER_00]: Så all musikk som kommer inn på Spotify, er en potensiell mine, økonomisk mine, for Spotify hvis ikke rettighetene er klarert ordentlig.

[SPEAKER_00]: Og det vet Spotify.

[SPEAKER_00]: Så jeg tenker at når vi da er i en situasjon hvor opptil 200 000 låter blir lasta opp på Spotify hver dag, så vil det nødvendigvis komme en endring, tror jeg.

[SPEAKER_04]: Tror du AI noen gang får rettigheter?

[SPEAKER_00]: Nei, det tror jeg ikke.

[SPEAKER_00]: Nei ... Nei, det tror jeg ikke.

[SPEAKER_00]: Men jeg vet at det er diskusjoner hvor selskaper som eier rettigheter, har bedt om å få vurdert om et selskap kan ha menneskelige egenskaper, sånn at de kan eie en rettighet.

[SPEAKER_00]: Fordi en rettighet er en menneskelig ... Du må være menneske for å eie en ...

[SPEAKER_00]: Og da vet jeg at det er et spor som forsøkes, da.

[SPEAKER_00]: Ikke at AI-en, men at selskapet kan bli identifisert med menneskelige egenskaper og dermed ha kunnet ... Det er grusomt, egentlig, hvis du tenker på det.

[SPEAKER_04]: Jeg vil si at det er verre at et selskap så få skulle kunne få det, enn en AI.

[SPEAKER_04]: Hvis du ser for deg sci-fi-fremtid, hvor du har en fysisk tilstedeværelse i verden med en robot som kanskje ser helt lik ut som et menneske, à la Westworld eller noe, og kunstig intelligens er utvikla såpass at du ikke klarer å skille mennesker fra robot, annet enn hvis du ser under the hood, om du vil.

[SPEAKER_04]: Og kanskje til og med roboten da får ...

[SPEAKER_04]: Menneskerettigheter, da.

[SPEAKER_04]: Og hvis du først har fått menneskerettigheter, så kan du jo like gjerne få musikalske rettigheter også.

[SPEAKER_00]: Da er det det minste problemet.

[SPEAKER_00]: At de også får lov til å eie noen låter, det er det minste problemet vårt.

[SPEAKER_00]: Ja.

[SPEAKER_00]: Jeg må si meg enig i det.

[SPEAKER_00]: Men det er én ting til som jeg tror at AI kan gjøre, og det har vært veldig kult, men det blir heller ikke diskutert så mye, og det er rett og slett at ...

[SPEAKER_00]: Det jeg skrev doktoravhandlinga mi på, var utfordringene knytta til data, metadata, altså det å samkjøre alle registrene.

[SPEAKER_00]: Og det ... Jeg skal unngå en lang diskusjon på hvorfor det er en utfordring.

[SPEAKER_00]: Men vi får ikke det til.

[SPEAKER_00]: Det har vært forsøk på å lage et sentraldatabase for alle opphavsrettslige, altså hvem som eier var.

[SPEAKER_00]: Både EU har vært involvert i det, og FN gjennom WIPO har vært involvert i det.

[SPEAKER_00]: Ikke funka.

[SPEAKER_00]: Brukt masse penger, masse energi.

[SPEAKER_00]: Ikke fått det til.

[SPEAKER_00]: Dette er en ting som AI er skapt for.

[SPEAKER_00]: Det å kunne samkjøre fyllehuller.

[SPEAKER_00]: Mens registrene kan eie ... Tono eier fremdeles sin Ascap i USA, eier sin fremdeles, eller Sky i Spania eier fremdeles sin.

[SPEAKER_00]: Men det er et system som matcher alt sammen, og sørger for at alt er likt.

[SPEAKER_00]: At det som er registrert på deg i Spania, er det samme som på deg i USA.

[SPEAKER_00]: At det ikke faller gjennom på noe vis.

[SPEAKER_00]: Og òg at det kan fylle gapsene på de som spiller trommer på det og det og det, som ikke er registrert.

[SPEAKER_00]: Så klarer AI å finne ut om det er en høy grad av sannsynlighet at det er vedkommende som spiller trommer på den innspillinga, eller at det ... osv.

[SPEAKER_00]: Men jeg tror at grunnen til at ikke det blir løfta frem ... Jeg tror ikke det er sexy nok, det er ikke kult nok.

[SPEAKER_00]: Men det hadde jo virkelig hatt en kjempeimpact.

[SPEAKER_04]: Ser du derfor at Ai gjennom musikalsk analyse klarer å finne ut av hvem det er som spiller trommer på denne innspringen?

[SPEAKER_04]: Eller bare generelt sett ha koll på utrolig store mengder data fra de ulike ... Ja, vi kan i hvert fall lage et forslag.

[SPEAKER_00]: Sånn at en hel haug med den dataen som bare mangler ... Som alle de hullene som finnes, som kan ... Gjennom å bruke alle kilder som finnes, så kan AI kanskje fill the gaps.

[SPEAKER_04]: Kanskje usexy, men det ville vært utrolig nytte.

[SPEAKER_04]: Mange savner det fra fysiske utgivelser.

[SPEAKER_04]: At man kunne lese på baksiden at dette var lydteknikeren, og dette var den som sto for mastring, og spilte tamburin på det og det sporet.

[SPEAKER_04]: Det kan være spennende å lese, og det får man ikke opp i Spotify.

[SPEAKER_00]: Ikke i det hele tatt.

[SPEAKER_00]: Og da kan du si at det er data som er kjempeviktig for de som har gjort det.

[SPEAKER_00]: Og så er det viktig for nerder, sånn som du og meg, kanskje, og så noen få andre.

[SPEAKER_00]: Men for den genere hop er det ikke sikkert at det betyr noe.

[SPEAKER_00]: Men for algoritmene som Spotify har, som skal lage tilbud eller forslag, da ...

[SPEAKER_00]: Så kan jo det lage noen helt nye, kjempespennende måter å tilby musikk.

[SPEAKER_00]: Fordi at det kan godt hende at den teknikeren er en ganske viktig brikke av forskjellige artister som vedkommende har jobba med, og at der har du en tråd som er spennende for meg som lytter.

[SPEAKER_04]: Treffer algoritmene deg godt hittil når du foreslår ny musikk?

[SPEAKER_04]: Delvis.

[SPEAKER_00]: Noen ganger så blir jeg veldig ... Altså ... Jeg syns det er spennende å være mann, da.

[SPEAKER_00]: Sjekke hva Discover Weekly har putta sammen.

[SPEAKER_00]: Og noen ganger så blir jeg jøss, dette var kult.

[SPEAKER_00]: Så blir jeg litt overraska.

[SPEAKER_00]: Og så er det fort i loop.

[SPEAKER_00]: I loop, ja.

[SPEAKER_04]: Det var interessant det du nevnte der, at de forslagene kanskje blir bedre.

[SPEAKER_04]: Det ville vært veldig interessant.

[SPEAKER_04]: Foreløpig, i hvert fall for min egen del, så er stort sett forslagene som Spotify kommer med, helt ubrukelige.

[SPEAKER_04]: Men hvis det var gode forslag, så hadde det vært helt suverent å få det.

[SPEAKER_00]: Hvis Spotifys algoritmer hadde i mindre grad konsentrert seg om hvilken ukedag det er, og i mindre grad hva du kanskje gjør for noe, om du er på jobb eller på trening, eller slapper av, eller ... At man har mindre kontroll på hva som tilbys, og kanskje i større grad får med seg at den bassisten som spiller på akkurat den innspillinga, er den samme bassisten som spiller på denne innspillinga.

[SPEAKER_00]: Det kan godt hende at du har lyst til å høre det.

[SPEAKER_04]: Kanskje du kan velge det også?

[SPEAKER_04]: Hva likte du best ved den innspillingen her?

[SPEAKER_00]: Men problemet der er at nå vet ikke Spotify hvem som spiller bass på den.

[SPEAKER_00]: Og det er dette som er kjernen i doktoravdelinga mi, og som jeg tror kanskje kan være noe DAI kan hjelpe med, og som hadde vært dødskult.

[SPEAKER_04]: Du er jo musiker i bånn.

[SPEAKER_04]: Hvordan tror du musikerlivet blir påvirket av AI de neste årene?

[SPEAKER_04]: Og ettersom man kan automatisere mer og mer muligens gjennom å bruke AI som verktøy, hvilke egenskaper blir da desto viktigere å ha, tenker du?

[SPEAKER_00]: Jeg er ikke så bekymra, for jeg tror musikere kommer til å bruke AI-teknologi og teste det ut.

[SPEAKER_00]: Og bruke det som et spennende verktøy som de kan anvende på et eller annet vis.

[SPEAKER_00]: Og så tror jeg det som til syvende og sist handler om, det er å være kreativ.

[SPEAKER_00]: Et godt eksempel er at før har jeg jobba som DJ i føretida.

[SPEAKER_00]: Og der har jeg tatt opp igjen, det syns jeg er kjempegøy.

[SPEAKER_00]: Veldig artig.

[SPEAKER_00]: Veldig forskjellig fra da jeg spilte selv.

[SPEAKER_00]: En av hovedforskjellene som ... Jeg har kjøpt en sånn digital planke som jeg kobler til et program, og så spiller jeg musikken min.

[SPEAKER_00]: Før var jeg helt avhengig av å ha vinylplater og cd-plater.

[SPEAKER_00]: Det jeg kunne spille hver kveld, det var begrensa til det jeg hadde.

[SPEAKER_00]: Så min verdi som DJ, det var platene mine.

[SPEAKER_00]: Og hvor flink jeg var til det tekniske, ikke sant.

[SPEAKER_00]: Altså at ... Overgang, ja.

[SPEAKER_00]: Og miks og ... Ikke sant.

[SPEAKER_00]: I dag så er det helt sånn, for det trenger jeg ikke egentlig.

[SPEAKER_00]: For all musikk er tilgjengelig.

[SPEAKER_00]: Gjennom en og annen strømtjeneste og Serato så kan jeg spille egentlig hva som helst.

[SPEAKER_00]: Teknikken er egentlig òg mindre fordi at de nye mikspultene er blitt så teknisk avanserte at du kan samkjøre BPM, og du kan jo ... Altså, det er helt fantastisk gøy.

[SPEAKER_00]: Men det betyr at det som er viktig, det som skiller en god ... Det er jo kurateringa, ikke sant?

[SPEAKER_00]: Altså, det er jo å vite hva ... Altså, det å ha en smak.

[SPEAKER_00]: Altså, det å ha en profil, en identitet.

[SPEAKER_00]: Lese publikummet, eller lese stedet, blir mye viktigere.

[SPEAKER_00]: Og sånn vil det være òg med musiker og artist.

[SPEAKER_00]: Selv om disse tingene kan spille gitar for deg, eller lage en trommebit for deg, så er det viktig hva du faktisk velger å gjøre.

[SPEAKER_00]: Hvilke kvaliteter, hvilket DNA du vil ha.

[SPEAKER_04]: Hva du velger å ikke gjøre også.

[SPEAKER_04]: Smaken blir kanskje enda viktigere.

[SPEAKER_04]: Selv om det alltid har vært viktig, som artist også ... Lyttere som velger seg en artist å lytte til, velger denne artisten fordi det er noe med deres smak som de liker.

[SPEAKER_04]: Det har egentlig litt felles med både DJ-er og artister, at man baserer det man lager, på det man har hørt tidligere, og det som er svaret på hva man liker og ikke liker.

[SPEAKER_04]: Men ettersom verktøyene blir mer og mer tilgjengelige for alle, da, så kan du jo sånn sett skreddersy det du hører på, etter din egen smak.

[SPEAKER_04]: Men det kan være at ... Eller sannsynligvis, tror jeg, så vil man likevel være interessert i andre personers smak.

[SPEAKER_04]: Enten fordi man liker smaken, men kanskje bare fordi man er interessert i personen og hva slags type person ...

[SPEAKER_04]: de er i verden, da.

[SPEAKER_04]: Så jeg lurer på hva de tenker om dette.

[SPEAKER_04]: Jeg kan se for meg akkurat de DJ-ene i verden, da.

[SPEAKER_04]: Som handler om å lese et rom og lese publikum, og hvor de er enn, på en måte.

[SPEAKER_04]: Så kunne man kanskje tatt i bruk annen type teknologi òg, som overvåker puls, kanskje.

[SPEAKER_04]: Eller hyppighet i bevegelse, eller ... Og så kunne få forslag til musikk som passer stemninga.

[SPEAKER_04]: Så du trenger ikke lodde stemninga lenger.

[SPEAKER_04]: Men du jobber på enda et høyere lag av abstraksjon som DJ, for du kan outsource de andre oppgavene.

[SPEAKER_00]: Helt klart.

[SPEAKER_00]: Men den type DJ-jobber hvor det eneste du gjør, er å spille det publikum vil ha, hvor den kan for fort overta seg av en app eller et AI-verktøy ...

[SPEAKER_00]: Mens det å så representere en lyd, altså representere et uttrykk, det tror jeg fremdeles ... DJ-posisjonen, akkurat som ... Og ikke minst servere folk noe som de ikke trodde de trengte, som er litt overraskende.

[SPEAKER_04]: Og som DJ er det også viktig den personen du er.

[SPEAKER_04]: Folk kommer jo for det også.

[SPEAKER_04]: Så hvordan du tror at musiker blir påvirket, er en slags oppsummering av det.

[SPEAKER_04]: Noen kommer til å bruke det som et verktøy, andre ikke.

[SPEAKER_04]: Og noe som du tror kommer til å bestå, det er jo folks fascinasjon for andre menneskers smak, og person i verden, på en måte.

[SPEAKER_00]: Og så er det en annen ting som er spennende å diskutere når det gjelder bruk av AI, ut fra et kreativt ståsted, som jeg egentlig ikke har sett bli diskutert så veldig mye, og det er jo ... Hvor lenge tror vi den forskjellige lyden av AI kommer til å stå seg?

[SPEAKER_00]: Hva er de soniske markørene på AI i dag?

[SPEAKER_00]: Vi utvikler jo lyttinga vår ... Et enkelt eksempel er at ... Filmeffekt som er blitt brukt på filmer på 70- og 80-tallet, var spektakulært da vi så det.

[SPEAKER_00]: Og det var vanskelig å se at det var filmtriks.

[SPEAKER_00]: Om det var 'Haisommer', eller om det var 'Star Wars', eller hva det var.

[SPEAKER_00]: Når du ser det i dag, så ser du at dette er filmtriks, dette er ikke riktig.

[SPEAKER_00]: Fordi at pæra vår har lært seg at de skyggene og de fargenyansene betyr at det er klippa inn.

[SPEAKER_00]: Det vil også være for lyden, ikke sant.

[SPEAKER_00]: Så jeg er spent på hvor lang tid det tar før vi som lyttere hører umiddelbart at ...

[SPEAKER_00]: ... den Drake-låta, eller 'Sounds Like Drake'.

[SPEAKER_00]: At det ikke er Drake, den første generasjonen, Billy Eye, som låter crap.

[SPEAKER_00]: Men fordi vi ikke har lært det ennå, så syns vi det er så kult og spektakulært at vi legger oss ikke merke til den type nyanser.

[SPEAKER_00]: Og det tror jeg er interessant når vi skal gjøre valg, hvordan vi skal bruke den teknologien.

[SPEAKER_04]: Ja, definitivt.

[SPEAKER_04]: Hittil har kanskje den største soniske markøren vært den derre ...

[SPEAKER_04]: Ja ja.

[SPEAKER_04]: Fasefeillyden som ligger på toppen av alt, liksom.

[SPEAKER_04]: Det kommer vel til å forsvinne på et eller annet tidspunkt?

[SPEAKER_00]: Å håpe.

[SPEAKER_00]: Men de har jo allerede gjort mye i forhold til det med stemme, altså stemmebruk.

[SPEAKER_00]: Og der tror jeg nok at den wow-effekten overdøver den litt mer kritiske på de soningskommarkørene.

[SPEAKER_00]: Det blir spennende å se hvor lang tid det tar.

[SPEAKER_04]: De som står for den dystopiske fremtiden, AI som verktøy ... Det ville vært et skjønt spørsmål om det er dystopi eller utopi, egentlig ... Men se for deg en coverartist som står på karaokebar og synger i mikrofon, og så hører du stemmen til Johnny Cash komme ut.

[SPEAKER_04]: Som er live deepfake, egentlig.

[SPEAKER_04]: Og at det blir fremtiden?

[SPEAKER_04]: At man trenger ikke kunne synge lenger da heller?

[SPEAKER_00]: Det har vel allerede blitt brukt.

[SPEAKER_00]: Er det Holly Hendron som har brukt dette?

[SPEAKER_00]: Ja.

[SPEAKER_04]: Hun har gjort det teknisk til nå.

[SPEAKER_04]: Spørsmålet er om folk er interessert i det utover en gimmick, da.

[SPEAKER_04]: Vi får se.

[SPEAKER_04]: Jeg tror jo at mennesker stort sett er opptatt av det mennesker gjør, og er såpass opptatt av autentisitet også at det trumfer ...

[SPEAKER_04]: ... trumfer det at det høres helt likt ut, da.

[SPEAKER_04]: Man er mer opptatt av egenart og kunst.

[SPEAKER_04]: Og så er jo til en viss grad prosess, så man er jo mer opptatt av det, da.

[SPEAKER_00]: Jeg tenker det kommer en aksjon og en reaksjon.

[SPEAKER_00]: Altså ting går i pendel.

[SPEAKER_04]: Kanskje det kommer en akustisk singer-songwriter-motbølge.

[SPEAKER_00]: Eller så kommer punken tilbake, med stor kraft.

[SPEAKER_00]: Det skal du ikke se bort ifra.

[SPEAKER_04]: Hvordan mener du at vi på rytmisk institutt bør forholde oss til AI-teknologi?

[SPEAKER_04]: Da tenker jeg kanskje særlig på ting som typisk håndverk.

[SPEAKER_04]: Altså notelesing, gehørtrening, komposisjonarrangering, memorisering ...

[SPEAKER_04]: Altså ting ... Da mener jeg jo at flere av de tingene her kan kanskje bli overtatt, da.

[SPEAKER_04]: For eksempel i Gehør, da.

[SPEAKER_04]: Så istedenfor å transkribere en låt på noter for hånd og med øre, så kan du bruke en app som transkriberer for deg, ikke sant?

[SPEAKER_04]: Istedenfor å ...

[SPEAKER_04]: I komposisjon så skulle man kanskje lage en ABA-låt i stil av bla, bla, bla.

[SPEAKER_04]: Så kan det genereres istedenfor.

[SPEAKER_04]: Det er bare noen eksempler på hvordan man kunne bytta ut håndverket med verktøy istedenfor, da.

[SPEAKER_04]: Så det er noe som vi er nødt til å forholde oss til som utdanningsinstitusjon.

[SPEAKER_04]: Hva tenker du om det?

[SPEAKER_00]: Jeg tenker at man må for all del ikke forby det, kan du si.

[SPEAKER_00]: Man må tillate det og bruke det, og så må man lære opp både lærere, altså undervisere og studenter, til å ha en nysgjerrig, kritisk tilhandling til det, altså anvendelse av det.

[SPEAKER_00]: Så må man kanskje legge om litt, og det merker man jo bare på skriftlige eksamener, at man må gjøre om litt.

[SPEAKER_00]: Men du kan si ... Kanskje der òg.

[SPEAKER_00]: Jeg har jo hatt gleden av å lese gjennom en del av det jeg har generert besvarelser, dessverre.

[SPEAKER_00]: Ikke fordi det er ulovlig eller noe sånt, men bare fordi det er pyton å lese.

[SPEAKER_00]: Det er helt riktig skrevet, det er knallbra språk, det er helt sånn flawless.

[SPEAKER_00]: Men det er dritkjedelig.

[SPEAKER_00]: Det er helt sånn ...

[SPEAKER_00]: Som leser og vurderer, så blir man litt lei av det.

[SPEAKER_00]: Og det tror jeg kanskje òg er det samme da i musikk.

[SPEAKER_00]: Og jeg tror det får våre studenter og anvendende til å teste ut ting, til å hjelpe med å utføre forskjellige enkle oppgaver sånn at ting går fort.

[SPEAKER_00]: Helt supert, men på et tidspunkt skal man jo lage et ...

[SPEAKER_00]: Et personlig uttrykk.

[SPEAKER_00]: Noe som lever, noe kult noe.

[SPEAKER_00]: Og da tror jeg at man må jobbe utover det som AI kan ... Og hvis man da kanskje har anvendt AI eller andre hjelpemidler for mye, så tror jeg det kan være vanskelig å bygge akkurat det der ... Det egne.

[SPEAKER_04]: Snakka med Andreas Røshol om det i forrige podkast-episode, når det gjelder å generere ting.

[SPEAKER_04]: Hvis du har generert et stykke musikk, og så likte du nesten hele, men det var et eller annet med bridgen, et par rekorder som du har lyst til å endre på ...

[SPEAKER_04]: Og plutselig blir det vanskelig å gjøre noe med dersom du ikke har kompetansen til det.

[SPEAKER_04]: Hvis du hører for deg hva det skal være i hodet.

[SPEAKER_04]: Man er nødt til å få det ut på en eller annen måte.

[SPEAKER_04]: Iallfall inntil vi får en sånn Matrix-aktig tilværelse hvor vi kan laste ned ferdigheter.

[SPEAKER_04]: Eller bruke newrolink eller noe sånt noe.

[SPEAKER_04]: Altså inntil videre.

[SPEAKER_04]: En annen ting som har slått meg, er at dreininga i musikkbransjen har vært til at live blir desto mer viktig, da.

[SPEAKER_04]: Sånn som det fremstår for meg nå, så har det ikke dukket opp så mye AI-verktøy som egentlig hjelper i live-sammenheng som tradisjonell musiker.

[SPEAKER_04]: Iallfall hvis du er instrumentalist eller vokalist.

[SPEAKER_04]: Så er du fortsatt nødt til å ... Kun de gode, gamle tinga for å bli en dyktig improvisatør eller instrumentalist.

[SPEAKER_04]: Så som utdanningsinstitusjon så må vi kanskje omfavne begge deler, da.

[SPEAKER_00]: Det tror jeg.

[SPEAKER_00]: Men jeg tror ... Jeg tror konservatoriet her, eller Gamle Konsen eller Rytmisk Musikk, for noen år siden gjorde et lurt grep, og det var jo at man i større grad tillot det å bygge en artistisk ... Og at man i mindre grad fokuserte på at alle måtte være repertoar ... Altså ...

[SPEAKER_00]: Så ... Men det er jo en balansegang, så jeg tenker at ... Og særlig når man tenker at det å klare å bygge en bærekraftig artistkarriere er risikofylt og vanskelig, så tror jeg det er lurt, igjen, tilbake til det å ha flere bein å stå på.

[SPEAKER_00]: Men jeg tror ...

[SPEAKER_00]: Instituttet har bevegd seg vekk ifra det å kun til ... Altså det å fokusere kjempemasse på det å utdanne repertoarmusikere til i større grad å tillate den individuelle uttrykket av den ... Og det tror jeg er kjempebra.

[SPEAKER_00]: Og jeg føler nok vi er der at vi har begge deler.

[SPEAKER_00]: Absolutt.

[SPEAKER_04]: Avslutningsvis, har du noen råd til unge som er i begynnelsen av sin karriere?

[SPEAKER_04]: Kanskje med tanke på hvordan man navigerer i musikkbransjen og ...

[SPEAKER_00]: Mitt aller beste råd er ikke vær redd.

[SPEAKER_00]: Og det tenker jeg sånn, ikke vær redd.

[SPEAKER_00]: Og det går på alt, egentlig.

[SPEAKER_00]: Ikke vær redd for AI.

[SPEAKER_00]: AI kommer ikke til å gjøre oss arbeidsledige.

[SPEAKER_00]: Og ikke vær redd for test.

[SPEAKER_00]: Jeg har prøvd det.

[SPEAKER_00]: Og ... ja.

[SPEAKER_00]: Så jeg tenker, ta sjanse, anvend og bruk, og finn ut selv hvordan du ønsker å bruke forskjellige typer teknologiske hjelpemidler.

[SPEAKER_00]: Og hvordan det kan være med på å bygge ditt uttrykk, kan du si.

[SPEAKER_00]: Så hovedgreia skal kanskje være print på en T-skjorte.

[SPEAKER_00]: Ikke vær redd.

[SPEAKER_00]: Det er ingenting å være redd for.

[SPEAKER_04]: Nydelig.

[SPEAKER_04]: Der kom du jo med avslutningstetatet også.

[SPEAKER_04]: Så da gjenstår det bare å si tusen takk for at du kunne komme, Daniel Nordgaard.

[SPEAKER_04]: Bare hyggelig.

[SPEAKER_04]: Takk for meg.