Denne episoden av Bibelglimt handler om Jesus som stiller stormen. Mediepastor Ingvald Kårbø understreker hvordan dette understreker noe av forskjellen mellom oss og Jesus. Mens vi er avmektige i møte med naturkreftene, er han allmektig.

Bibelglimt med mediepastor

i P7, Ingvald Korve.

2

Markus evangeliet kapittel 4 vers 39

Da reiste han seg, trua vinden og sa

3

til sjøen, «Tei og vær still!» Da gav

vinden seg, og det ble blikkende stilt.

4

I dagens bibelvers hopper

vi rett inn i en historie.

5

Det er historien om når Jesus

og hans lærersveiner er midt

6

ut på sjøen og det bles opp.

7

Jesus han søver, og han måtte ha et

godt sovehjerte, for han søver selv

8

om det bles, og det er mye bølge,

og båten begynner å ta inn vatten.

9

Ja, det er en kritisk situasjon, og

lærersveinerne blir fortvilte, og etter

10

hvert så vekker de Jesus opp og spør

om ikke han bryr seg om dette her.

11

Han som er mesteren bryr ikke han seg

om at denne båten nå er på å gå under.

12

Og så reiser Jesus seg.

13

Og så kunne vi da lese at

han truer vinden, og han sier

14

til sjøen teg og vær still.

15

Og så blir det sånn.

16

Vinden og sjøen roer seg, og sjøen

blir flatt som et stovegolv igjen

17

Jeg vet ikke hvordan det er for deg,

men for min del skal jeg innrømme at

18

bibelhistorier som jeg har hørt mange

ganger, da kan lett bli bibelhistorier

19

som jeg blir litt immun mot innholdet i.

20

Det vil si at jeg bare leser det og

går videre uten tenke over hva som

21

faktisk blir sagt og formidlet her.

22

Og kanskje kan dette være en sånn

historie som vi blir litt immune mot.

23

I alle fall der som jeg er nå i livet

mitt, så er dette en historie som jeg

24

ganske ofte gjenforteller til barna mine.

25

Datteren vår, hun liker godt at jeg

kan fortelle henne bibelhistorie.

26

Av og til når hun skal legge seg eller

andre ganger, og da er dette her en sånn

27

favoritt som hun ofte kommer tilbake til.

28

Og når jeg da igjen og igjen og igjen og

igjen og igjen forteller denne historien,

29

så kan jeg kanskje lett miste blikket

av hvor stort det er og hvor enestående

30

det er som Jesus faktisk er her.

31

For har ikke vi alle kjent oss så enormt

avmektige i møte med naturkreftene?

32

Har du prøvd å gå ut når det blåser

storm og si etter stormen, ro deg?

33

Har du prøvd å være ute på åpe hav

og se bølgene og si til deg, nå må du

34

slutte å lage så mye utslag, la hav

bli flatt Du kan rope, du kan skrike,

35

du kan gjøre det ene av det andre.

36

Du kan prøve å fange av vinden med

nevrene dine, eller jevne ut vattnet

37

med å gjøre det ene av det andre.

38

Men vi er hjelpesløse.

39

Vi er små, knøtt små i måte møte med de

enormt store og sterke naturkreftene.

40

Det er som om naturen har oss i si hånd.

41

Ikke vi har han i si hånd.

42

Vi er små og naturen er stor.

43

Men så reiser Jesus seg opp.

44

Så truer Jesus vinden.

45

Så taler Jesus til sjøen.

46

Og så ser man at på Jesu

ord, så roer sjøen seg.

47

Så slutter vinden å blåse.

48

Dette er en tekst som

understreker Jesus storhet

49

Jesus særegenhet at ingen er som han og

reaksjonen til læresveien han etterpå

50

er jo sjokk de blir redd og de sier et

mellom seg hva er dette her både vind og

51

sjø lyder han dette var folk som var vant

til å være på sjøen det var folk som var

52

vant til å være og vinne og de visste

da at ingen av oss kan få vind til å roe

53

seg men han Han roer vinden med et ord.

54

Han fikk sjøen til å

legge seg med ett utsagn.

55

Hvem kan han være?

56

Og så er så heldige at Bibelen gir svaret.

57

Jo, han er den som har all

makt i himmel og på jord.

58

Gud er den Gud som byr og så står det der.

59

Som sier noe og så blir det sånn.

60

Og Jesus viste igjen og igjen gjennom

sitt liv her på jorda, at han er

61

den som ingen kan stå seg mot.

62

Om det er vind, om det

er sjø, om det er døden.

63

Han ropte Lazarus ut av

grava, og Lazarus sto opp.

64

Han ropte sjøen ned

igjen, og sjøen la seg.

65

Tenk at det er sånn Jesus er.

66

Så stor er han.

67

Så mektig er han.

68

Så annerleis er han enn deg og meg.

69

Vi kan kjenne det, sant, som

at vi er i naturens hånd.

70

Men så ser vi her at

naturen den er Jesu hånd.

71

I Guds hånd.

72

Han er større.

73

Han er sterkere.

74

Han er mektigere.

75

Uansett hvor mye haustvinnene bles,

uansett hvor mye stormer, uver og

76

naturkatastrofer som kommer, så

tror vi på en Gud som er større.

77

Vi tror på en Gud som stiller stormen.

78

Han er det jeg får tro på i dag.

79

Han er det jeg får be til

å henvende meg til i dag.

80

Han som gjorde dette her.

81

Å være en kristen, det er å tilhøre denne

mektige mesteren, frelseren og Herren her.

82

Vi leser Bibelverset en gang til.

83

Da reiste han seg, trug av vinden og sa

til sjøen, «Tegg og vær still!» Da gav

84

vinden seg, og det ble blikkende stilt.