Speaker:
Bibelglimt med mediepastor
i P7, Ingvald Korve.
2
:
Salme 42, vers 12 Hvorfor
3
:
er du sorgtyngd Michel?
4
:
Hvorfor er du urolig?
5
:
Jeg vil vente på Gud.
6
:
Enda en gang skal jeg prise
han, min frelser og min Gud.
7
:
Kora-sangerne har
skrevet denne salmen her.
8
:
En salme om et Guds liv som var
tørt, et Guds liv der han så
9
:
tilbake på ei rik Ikke fortid, men
der notier var ganske krevende.
10
:
I den forrige episoden av Bibeltlimt
var vi litt innom akkurat dette her.
11
:
Vi var innom starten av salmen så
begynner vi med jorten som skriker
12
:
etter bekka med vatten, og så sier
salmisten at ja, sånn som dette her
13
:
lengter min sjel og etter deg, Herren.
14
:
Og så er egentlig salme 42 en
klagesalme, en salme med et rop
15
:
til Gud, et rop til Gud om at han
på nytt må vise seg og gripe inn.
16
:
Og i den forrige episoden av Bibellimt
var jeg innom at en viktig grunn til
17
:
denne fortvilelsen var at den tjeneste
som kograsangerene var sett til, og
18
:
som de hadde blitt kalt til, den var
de på mange måter nå langt vekk ifra.
19
:
De var den gruppa som skulle ansvare
for sangen i tempelet, men nå
20
:
var de langt vekk ifra tempelet.
21
:
De var satt til sies på en helt annen
plass i livet, på et helt annet tidspunkt.
22
:
Men det er også andre grunner
som kan Tyngde sjeler med
23
:
sorg, som salme 42 løfter opp.
24
:
Jeg vil nevne en til av disse
grunnene før vi skal gå inn i dagens
25
:
vers, for dagens vers begynte med
«Kvifor er du sorgtyngd my sjel?»
26
:
Det er mennesker som tror på Gud, kan ha
mange ulike grunner til å være sorgtyngd.
27
:
Det kan være ting i meg, det kan
være ting i situasjonen det kan være
28
:
mange ulike faktorer som påvirker.
29
:
En faktor som salm 42 forteller om,
da er hvordan stemmene rundt disse
30
:
personene her var med og trykket dem ned.
31
:
I vers 4 og i vers 11 er det det
samme spørsmålet som dukker opp.
32
:
Tårer er mitt brød dag og natt dagen
lang spør deg meg, hva er din Gud?
33
:
Og i vers 11, «Mine fienders
hånd går gjennom merg bein.
34
:
Dagen lang spør deg meg, hva er din Gud?»
35
:
Scenario her er det stikk
som hele veien kjem i siden.
36
:
Du påstår at du tror på Gud, men hvorfor
er livet ditt sånn som det er nå da?
37
:
Du påstår at du tror på den mektige Gud.
38
:
Ja, hvor er han nå, når du er
langt vekk ifra der du ønsker
39
:
at livet ditt skulle være?
40
:
Og så stikker fiendene i siden
igjen og igjen og igjen og stiller
41
:
spørsmålet, hvor er din Gud?
42
:
Og sånn kan det være, og for
den som tror på Gud i dag.
43
:
Spørsmålet kommer raskt.
44
:
Du sier du tror på Gud.
45
:
Du sier du følger Jesus.
46
:
Du sier at du kan be til
han og at du ber til han.
47
:
Ja men hvor er han i ditt liv nå da?
48
:
Hvor er han i møte med den nøden du
kjenner på i møte med sykdommen, i møte
49
:
med lidelsen hvor er din Gud bare kast
hele deg på båten du trenger ikke noe Gud,
50
:
han gir bare livet ditt verre kanskje har
du noen stemme i ditt liv som roper om
51
:
at Gud, det er da Guds prosjektet ditt
det er bare håpløst, bare gi det opp det
52
:
hjelper deg ingenting uansett men, Koras
barn Koras barn vil ikke gi opp Tvert imot
53
:
ville de ikke kjøpe disse stemmene her.
54
:
For samtidig som stemmene er
opp til hvor er din Gud, så
55
:
roper Korahs barn til seg selv.
56
:
Jeg vil vente på Gud.
57
:
Jeg vil vente på han.
58
:
Til deg du som lurer på hvor Gud er.
59
:
Til deg du som lengter etter
bønneskare svaret, skriker til
60
:
hjelpen, håper på inngripen,
61
:
Tenk om de ordene kunne
få være dine ord også.
62
:
Jeg vil vente på Gud.
63
:
Det er vi har kalt å gjøre.
64
:
Liv her på jord er ofte
preget av lange venteperioder.
65
:
Vi liker ikke å vente som menneske.
66
:
Men igjen og igjen og igjen
så ser vi at Gud, han er den
67
:
som lar oss mennesker vente.
68
:
Et konkret eksempel som jeg har
tenkt på med dette her, det er
69
:
Thomas etter oppstandelsen til Jesus.
70
:
Rett etter oppstandelsen
til Jesus så viser Jesus seg
71
:
for de fleste av apostlene.
72
:
Og de begynner fortelle om dette at
det er Thomas som ikke var til stås.
73
:
Og han sier, vet du hva hvis jeg
ikke får legge hendene mine i siopåen
74
:
da tror jeg ikke på dette her.
75
:
Og hva skjer?
76
:
Jo, en dag går.
77
:
Og ingenting skjer.
78
:
To dager går, ingenting skjer.
79
:
Tre dager går, ingenting skjer.
80
:
Han må vente, og vente, og vente,
helt til den åttende dagen.
81
:
Og da kommer Jesus.
82
:
Da står Jesus der, åpner opp si
og si, og sier, «Se her, Thomas.
83
:
Jeg er her.»
84
:
Han måtte vente på Gud, men Gud kom.
85
:
Det er deg du som venter på Gud.
86
:
Han skal en dag komme.
87
:
Det er sant det som står
i salme 42, vers 12.
88
:
Enda en gang skal jeg prise
han, min frelser og min Gud.
89
:
Den dagen skal komme.
90
:
Og så har jeg tenkt på en ting
til knyttet til denne salmen.
91
:
Og det er at da scenariet som
ble tegnet opp for oss her,
92
:
det var jo av korasanerene som
var langt vekk ifra Jerusalem.
93
:
De var i de nordlige områdene
med Hermon og Jordanlandet for
94
:
å berge Misara opp til dem.
95
:
Og dette her var sannsynligvis
den vanlige ruta som folk måtte ta
96
:
hvis de skulle reise til Babylonen.
97
:
Og vi vet ikke akkurat hvor
tid denne salmen her ble til og
98
:
hvor lest den har blitt brukt.
99
:
Men i Israels folkets historie så
var det en periode der hele folket,
100
:
en stor del av folket i alle fall,
måtte reise akkurat denne veien her,
101
:
vekk ifra Jerusalem, gjennom Jordan
og Hermondlandet og til Babylon.
102
:
De var nok sorgtyngde kanskje
var det en del som stakk de i
103
:
si og spurte hvor er din Gud?
104
:
Og så kunne de si, ennå en gang skal
jeg prise an min frelse og min Gud.
105
:
Jeg vil vente på Gud.
106
:
Men du, de fleste av deg fikk ikke
komme tilbake til det gamle Jerusalem.
107
:
De fleste av deg fikk ikke
oppleve det å på nytt stå i
108
:
tempelet i det gamle Jerusalem
109
:
Men for den som venter på Gud, så skal
jeg få vite at alt kommer til å gå i
110
:
en fullstendig og så uendelig mye mer
herlig oppfyllelse enn kan tenke oss.
111
:
I det nye Jerusalem.
112
:
Kanskje din venting kan være lang.
113
:
Kanskje ditt skrik kan vare over lang tid.
114
:
Men du som venter på Herren, du
skal enda en gang få prise han.
115
:
Om det blir i det gamle Jerusalem, om det
blir her på jord, eller det først blir
116
:
i det nye Jerusalem, det vet ikke jeg.
117
:
Men løftet det står fast.
118
:
Enda en gang skal jeg prise
han, min frelser og min Gud.
