Under søte alvefjes gjemmer Helen Kaldheim et rikt univers fullt av alvorlige samfunnsproblemer. Tredje bok av ungdomsmangaen Mørkalven er ute 15. april . Øystein oppdager at serieskaperen har en avslappet tilnærming til sin kreative prosess.
Tegneserier! er en månedlig podkast fra Empirix.no, tidsskriftet som gir deg det beste innen norsk tegneseriekritikk.
Du kan finne en transkripsjon av denne episoden direkte i avspilleren. Den er produsert ved hjelp av kunstig intelligens, men den er ikke så hakkandes gæærn likevel.
Transcripts
Speaker:
Her sitter vi med Helen Kaldheim, skaperen av "Mørkalven",
Speaker:
som nå er ute med sin tredje bok.
Speaker:
"Mørkalven" er en av mine favoritter i den norske manga, eller nordic manga.
Speaker:
Eksplosjonen her fordi den blander søthet og folkemord på en veldig sånn ...
Speaker:
Sånn en ...
Speaker:
Men den gjør jo det. "Mørkalven" er ikke en upassende tittel.
Speaker:
Det er alver, og det er ganske hardt, ganske fort.
Speaker:
Og så er man ikke forberedt, for det ser veldig søtt ut.
Speaker:
Er dette intendert, eller er det bare sånn du er?
Speaker:
Jeg tror det bare er litt sånn jeg er.
Speaker:
Jeg er veldig glad i manga, har alltid vært interessert i det mørke også.
Speaker:
Så to ting fra to forskjellige verdener som kombineres i "Mørkalven".
Speaker:
Dette med hudfarge og hvilken gruppe du tilhører, er jo et hovedprosjekt.
Speaker:
Ja, det er iallfall det i "Mørkalven 1".
Speaker:
Det handler om Kreim, som er den eneste av sin sort.
Speaker:
Så det å finne ut hvor en sånn person hører til, et sted der han kan føle at han hører til ...
Speaker:
Så i bok én så er det veldig mye sånn tema, mobbing, rasehat og mye sånne ting.
Speaker:
Det er det jo fordi der hvithalvene er liksom rasistiske, liksom.
Speaker:
Og de hater jo Mørkalven pga. den krigen.
Speaker:
Så det var et veldig naturlig tema å ha i bok én.
Speaker:
Mens i bok to der blir han egentlig behandla litt annerledes.
Speaker:
Fremdeles negativt, det er det, men annerledes.
Speaker:
Fordi han er en ny plass? Ja, ny plass.
Speaker:
Oi! Det er "Desire" som skjer.
Speaker:
Oi! Det er "Desire" som skjer.
Speaker:
Oi! Det er "Desire" som skjer.
Speaker:
Oi! Det er "Desire" som skjer.
Speaker:
Ja, sant. De syns det er gøy at han er den siste Mørkhaven.
Speaker:
Og han er veldig verdifull, men han blir bare et objekt for dem.
Speaker:
En slags trofé. Hvem får lov til å eie han, liksom?
Speaker:
For de kjøper han jo i Mørkhaven 2.
Speaker:
Har du sett "Get Out" til Jordan Peel? Nei, hva er det? Kan ikke forklare.
Speaker:
Skrekkfilm om en svart fyr som har ei hvit ...
Speaker:
Vi stemte på Obama.
Speaker:
Vi stemte på Obama.
Speaker:
Og veldig positive til at han er svart. Og vi er veldig lite rasistiske.
Speaker:
Og vi syns det er så fint at du er så ...
Speaker:
Og så kjenner du at det er en skrekkfilm, men du veit ikke helt hvorfor.
Speaker:
Og du blir mer og mer redd på han fyrens vegne.
Speaker:
Men det er veldig likt. Det handler om hvordan begjæret, fetisjeringa, er
Speaker:
på en måte motbalansen til den negative rasismen og like traumatisk.
Speaker:
Men var dette ... Og kanskje i bok tre? Dette går systematisk til verks.
Speaker:
Ja. Altså, starter med Kløver, så blir det så ute.
Speaker:
Og for de som har sett coveret, så er det jo mye hjerter der.
Speaker:
Å ja, det er basically sånn som jeg har delt opp de forskjellige nasjonene.
Speaker:
Fire Nation, Water Nation, Air Nation, I guess.
Speaker:
Eller Earth Kingdom. Så jeg har tatt det samme,
Speaker:
bare gjort det om til kortstokksymboler i stedet.
Speaker:
Som jeg har stjålet fra "Alice i Wonderland".
Speaker:
Hvordan fikk nasjonene disse kortstokksymbolene sine?
Speaker:
Var de en gang ... Skjedde det noe en gang som du har tenkt på?
Speaker:
Hvordan skal vi navngi alle London?
Speaker:
Jeg har ikke tenkt så mye over det. Jeg kan gjøre det om til en ting,
Speaker:
men fordi jeg er jo ikke ferdig med slutten av serien, så alt kan skje.
Speaker:
Ingenting her er satt i stein.
Speaker:
Nei, men akkurat nå er det ikke noen forklaring på hvorfor kortspillsymbolet er her.
Speaker:
Det er bare en veldig lett måte å symbolisere de andre tingene på.
Speaker:
Men i "Game Frone" har de jo ulv, drage, løve og hjort som symboliserer de forskjellige stedene.
Speaker:
Men om det er noen forklaring ... Altså litt forklaring, skjønner jeg, da.
Speaker:
Med Dragen og Denerys og Dragene der, I guess.
Speaker:
Så har de kanskje mye ulver, når det er ulvestedet der Jon Snow kommer fra.
Speaker:
Oppi nord? Ja. Nei, er det nord? Er det sør?
Speaker:
Jeg mener at kanskje nord er der det er varmt, og da er det kanskje Løven.
Speaker:
I ørken... Dette her har jeg ikke lest før. Nei, nei, OK.
Speaker:
Vi snakker om ting vi ikke kan så mye om, men ja.
Speaker:
Så er det litt sånn som er inspirasjonen, for å finne et eller annet å dele det opp med.
Speaker:
Det var en rask måte å gjøre world-buildingen unna.
Speaker:
Ja, det er det. Og så kan folk tolke det de vil inn i bortløpende.
Speaker:
Ja. Det som er litt dumt, er at noen folk tror at det handler jo om poker.
Speaker:
Men dette handler ikke om rasisme, det handler om poker?
Speaker:
Ja, for de ser coverene, og så er det alle korsaktivolene.
Speaker:
Så jeg skjønner jo at noen kanskje tenker at det har noe med kortstokkspill,
Speaker:
gambling, eller noen sånne ting, men det har det ikke noe å gjøre med. Nei.
Speaker:
OK. Blir de sure hvis en sender sånt sinte brev?
Speaker:
Jeg håpet på ... Nei, det tror jeg ikke.
Speaker:
Det har ikke skjedd. Men, ja, så andre bok er om positiv fetisjering.
Speaker:
Og på en måte benign racism, da. Nei, men altså det som kalles benign racism.
Speaker:
Man har positive fordommer, men det er fortsatt skadelig.
Speaker:
Det er jo connecta med de negative, så det er jo ikke sunt.
Speaker:
Men og tredje bok? Tredje bok, da er det jo hjertet.
Speaker:
....
Speaker:
....
Speaker:
I Hjertenasjonen. Så det kan jeg løpe.
Speaker:
Og det er en karakter der vi har sett tidligere. Bliss, hun med det blå håret.
Speaker:
Og hun forklarte allerede i bok én litt om Hjertenasjonen.
Speaker:
Så det er veldig sånn herre ... Hva skal jeg si ... Gammeldags system.
Speaker:
Hvor kvinner ikke kan stemme, eller bli politikere eller leger, f.eks.
Speaker:
I Hjertenasjonen? Ja.
Speaker:
Så det sliter hun med, for hun har jo veldig lyst til å bli lege.
Speaker:
Hennes store mål er å bli lege, men hun bor i Nasjonen der det ikke er mulig.
Speaker:
Og i tillegg så er det litt andre religiøse ... kultting som også er i kulissene, da.
Speaker:
Kommer Kaimin også i bok tre? Ja, det gjør han.
Speaker:
Så ... Nei, de altså prøver jo å finne Joker-nasjonen, det er jo det som er det store målet.
Speaker:
For Joker-nasjonen finner man ikke? Nei.
Speaker:
Altså, vi ... Det var jo en spoiler med Maria to ... Kanskje derfra, da.
Speaker:
Men man veit ikke hvor Joker-nasjonen ligger, og de to sammen har ikke
Speaker:
verdens beste stedsans.
Speaker:
Stedsans er et stort problem? Nei, altså ... De har ikke kart, rett og slett.
Speaker:
Men de vet de er der, og klarer ikke helt å finne dem tilbake?
Speaker:
Nei, nettopp det. De ble jo ført til Ruter-nasjonen av sirenene i en sånn slags vogn.
Speaker:
Så de aner jo ikke egentlig veien sjøl.
Speaker:
Og det var det som skjedde helt i starten av bok én, i den vogna?
Speaker:
Ja, det var den vogna. Det var da de ble ført over fra Kløver til Ruter.
Speaker:
Det var da jeg kritiserte dem. Mitt ene negative punkt i kritikken var at hakene dine var litt like.
Speaker:
Figurene hadde like hake. OK.
Speaker:
Så jeg skal ha litt sånn der dobbelthake, rumpehake, små hake og store hake?
Speaker:
Nei, jeg bare sleit med å skille mellom dem. Det var det meste ...
Speaker:
Det var hakene du sleit med ... Nei, hva er like ...?
Speaker:
OK, greit, skal prøve ... Det er litt forskjellige haker i bok tre, da.
Speaker:
Det slutta jo å bli et problem etter hvert, jeg husker bare at det var sånn.
Speaker:
Men det er jo den typiske mangatingen òg, at de sliter litt i mangostilen med at alle ser litt like ut.
Speaker:
Har forskjellig hår, sveis og hårfarge og øyenfarge. Og så resten av fjesene ser kanskje like ut.
Speaker:
Nå gjelder ikke det alle, men jeg føler det er det gamle, tropiske mangaproblemet.
Speaker:
Å ja, så du har tenkt ... Men er det bevist?
Speaker:
Nei, nei, det er det ikke.
Speaker:
Du bør jo ha en stil som ... Altså du kan jo tegne, så du ...
Speaker:
Men du føler jo også at figurene dine må ha en viss look for å være attraktive?
Speaker:
Ja, det tror jeg mange er guilty i. At man liker å tegne pene mennesker.
Speaker:
Men etter hvert, når du har tegnet en del pene mennesker, så finner du også det ganske sjukt.
Speaker:
Så jeg føler du blir flere og flere stygge ... Ikke stygge, da, men mer sånn der karakteren
Speaker:
med litt historie i uttrykket og fjeset sitt og sånne ting.
Speaker:
Rynkene til gamle folk er et tegn på en person som har levd et liv, ikke sant.
Speaker:
Og det syns jeg er litt spennende. Og det har ikke så mye av disse unge karakterene mine.
Speaker:
De har ikke så mye rynker og sånne ting.
Speaker:
Hvordan skriver du historiene dine? Du har planlagt sju bøker.
Speaker:
Skriving er å overdrive det litt. Jeg bare tenker.
Speaker:
Jeg har ikke skrevet ned noe som helst. Jeg har alt i hodet.
Speaker:
Og selve skriveprosessen din er veldig kort.
Speaker:
Det er bare et par notater til hvert kapittel, og så begynner jeg å tegne.
Speaker:
Og så lager du et helt kapittel ferdig med strek og farge og alt.
Speaker:
Og så sender du til Eggemond og sier: Sjekk dette kapittelet, da.
Speaker:
Det er basically det. Og i tillegg er tegneprosessen en sånn kvote
Speaker:
som er at jeg gjør ferdig én side før jeg begynner på neste side.
Speaker:
Det er så irriterende å høre på. Ja, jeg vet det!
Speaker:
Man skal egentlig skisse opp og ha hele boka skissa opp
Speaker:
før du kan begynne å tusje og fargelegge.
Speaker:
Det er det en god tegneserieskaper skal gjøre.
Speaker:
Så ikke gjør sånn som meg, folkens. Gjør sånn som andre. Men akkurat min metode var ...
Speaker:
Det funker for meg, da. Det er jo slitsomt å lage en stor tegneserie.
Speaker:
For det tar tid. Så det å gjøre ferdig en side for meg,
Speaker:
gir meg en motivasjon til å gjøre ferdig neste side.
Speaker:
Da kan jeg se ferdig den første siden, og så blir jeg motivert til å gjøre ferdig neste side.
Speaker:
Føler du at du blir fanga i en eller annen plottidé når du har gjort ei side ferdig?
Speaker:
"Ja, shit, nå er de den og den greia." Nå er det boka mi.
Speaker:
Ja, om jeg føler ... At du maler dei inn i hjørnet?
Speaker:
Det har ikke skjedd ennå, men det er storsannsynlig når du gjør sånn som meg.
Speaker:
Nei, der har jeg heldigvis to redaktører som prøver å passe litt på, i hvert fall.
Speaker:
Ja? Ja, altså Tonje og Tormod. Ja, begge de to.
Speaker:
Så de passer litt på, og så vil jeg at jeg skal gjerne fortelle dem hva som skal skje.
Speaker:
Og så er det en sånn teiting som bare: "Nei, jeg kan ikke spoile det for dere."
Speaker:
De er redaktørene dine, Helen. Vi må vite hva som skal skje!
Speaker:
Det er sånn at kjæresten min heller ikke vet hva som skjer i bok tre.
Speaker:
Ingen av vennene mine får vite hva som skjer i bok tre, jeg bare gleder meg til
Speaker:
at alle skal lese det, ikke sant. Å, så bra.
Speaker:
Gir det deg motivasjon, den gledinga? Ja, det gjør det.
Speaker:
Jeg føler liksom at veldig mye av tegning for meg er sosialt.
Speaker:
Så det er mye ting i Mørkehavet som egentlig er henta fra mine tidligere dager
Speaker:
fra "Deant Art" og "Tumbler" og mye sånne ting. Spesielt i bok tre.
Speaker:
Det er det. For eksempel, en av karakterene er ikke designa av meg, egentlig.
Speaker:
Jeg har redesigna og gitt et nytt navn, nå putter de et univers som de originalt ikke var med i.
Speaker:
Men originalt var det ikke jeg som designa den karakteren. Som egentlig gjelder Kasp.
Speaker:
Det er egentlig bestevenninna mi Ina, som er cosplayer, som har designa Kasp.
Speaker:
Så veldig annerledes ut da, når den først ble designa, så klart.
Speaker:
Og så har jeg liksom da tatt Kasp, gitt et nytt redesign og en historie og et univers og alt.
Speaker:
Så mye av det å lage en Mørkehaven-bok, det er jo å vise vennene mine "se hva jeg gjorde".
Speaker:
Så flink du er til å gjøre deg sjøl glad i prosessen.
Speaker:
Ja. Det er viktig, syns jeg. Tegning må være glad, det må være gøy.
Speaker:
Så derfor er det litt som å tegne en gave til noen på meg, det å lage Mørkehaven.
Speaker:
Jeg bare gleder meg til andre skal lese det og sånne ting, da.
Speaker:
Det er sånn Junji Ito-opplegg, du sitter der og koser deg med å lage mørke tegneserier.
Speaker:
Det er Stephen King og Junji Ito sitter og bare gosser seg med horrorgreiene.
Speaker:
Nå er ikke det helt horrorlig du driver med, da.
Speaker:
Nei, det er det ikke, men det har jo vært dødsfall nesten hver bok nå.
Speaker:
Så litt mørke greier er det jo, og spesielt syns jeg "Sirenene",
Speaker:
som jeg har tatt mye inspirasjon fra gammel vikingtid også.
Speaker:
Som er ironisk, for de er jo også mørkhuda. Så har jeg også tatt inspirasjon fra Afrika, egentlig mange steder.
Speaker:
Bygningene er fra grekertida, klærne er fra India og litt sånne ting.
Speaker:
Men sånn som det derre ... Har du sett "Midsommer"?
Speaker:
Nei, har ikke sett det. Nei. Der har de noe som heter "Motstup".
Speaker:
Og det har jeg tatt inspirasjon fra, da.
Speaker:
Jeg sier ikke at det var sånn det skjedde.
Speaker:
Jeg har ikke nevnt nøyaktig hva som skjer når du blir for gammel, og hvordan den prosessen går.
Speaker:
Men det er iallfall der jeg henta litt den ideen fra, da.
Speaker:
Så det at alvene dine er veldig unge og vakre har også en sånn grusom backstory?
Speaker:
Nei, nå snakker jeg om sirenene.
Speaker:
For i bok to så er det sånn at de er jo veldig opptatt av penger.
Speaker:
Det er det viktigste for nasjonen deres, for nasjonen er jo guden deres.
Speaker:
Derfor er den største synd du kan gjøre, å være en byrde for din egen nasjon.
Speaker:
Dvs. at du ikke kan jobbe, f.eks..
Speaker:
Ta plass i samfunnet. Så da må du på en måte bli rydda vekk, da.
Speaker:
Og det syns jo jeg er den mørkeste ... Jeg syns det er veldig fælt, da.
Speaker:
Og derfor syns jeg også det er veldig gøy, for jeg liker mørke ting.
Speaker:
Det er jo "tatt fra ett stup", tradisjonen til vikingene.
Speaker:
Ja, som vi ikke veit egentlig skjedde, da, men ...
Speaker:
Det skal ikke være snakk historisk korrekt.
Speaker:
Men har du ... Er du fulltids? Nå er jeg fulltids, ja.
Speaker:
Har jo jobba som barista, egentlig. Mye gjennom bok én, og egentlig mye gjennom bok to.
Speaker:
Men til slutt fikk du sånn økonomisk trygghet, da, og bare tar sjansen, liksom.
Speaker:
Men det er veldig skummelt, det å bare plutselig gi fra i den månedlige lønna di.
Speaker:
Fra så å gå over til å nå alt på ditt ansvar.
Speaker:
Ut ifra hva du kommer til å tjene og sånne ting.
Speaker:
Så det er skummelt, men jeg er jo glad for at jeg turte å gjøre det.
Speaker:
Er det enklere nå som du har mer tid til å være 100 % syerskaper?
Speaker:
Jeg trodde det, men det var faktisk enklere da jeg hadde en syrejobb.
Speaker:
Det kan jeg tenke meg, fordi du er så lett og ledig for dem, på en måte.
Speaker:
Så du kan hende det er sunt for deg å ha det som sånn upresensiøst.
Speaker:
Ja. Én ting er jo det at da jeg hadde baristajobben min,
Speaker:
så var det en liten pause fra tegnegreiene. Og jeg fikk lov til å være sosial, ikke sant.
Speaker:
Fikk alle disse stamkundene vi har på kafeen min, og lager latter og snakker med kollegaene mine.
Speaker:
Så det syns jeg var veldig koselig. Det er noe jeg egentlig savner.
Speaker:
Men det var jo mye mer arbeid, men det ga meg sånn derre ...
Speaker:
Jeg er fremdeles i arbeidsmodus etter kafeen, så da skal jeg hjem og fortsetter å arbeide
Speaker:
når jeg kommer hjem med tegning.
Speaker:
Jeg visste jo at jeg hadde dårlig tid, for jeg har en sidejobb. Det tar jo ekstra tid, det.
Speaker:
Så når jeg ikke hadde det, da, trodde jeg at jeg hadde hatt all verdens tid.
Speaker:
Men jeg har jo ikke det. Så jeg mista litt den der arbeidsstrukturen.
Speaker:
Eller jeg veit ikke, jeg. Jeg veit egentlig ikke.
Speaker:
Men det var faktisk mer stressende å jobbe med bok tre nå, enn det var å jobbe med bok to.
Speaker:
Så jeg anbefaler ikke å slutte i sidejobben din. Jeg vet ikke, nei.
Speaker:
Forbereder du deg å gå tilbake til sidejobben? Nei, nei, det har jeg ikke.
Speaker:
Ikke? Nå har du fått smakt på friheten
Speaker:
til å kunne legge deg når du vil. Så det tror jeg ikke.
Speaker:
Men jeg har jo mer tid nå som jeg ikke har en sidejobb
Speaker:
og det bare er tegneserie.
Speaker:
Jeg må bare lære meg å være litt mer streng med meg sjøl.
Speaker:
Slutte å se så mye på YouTube og ta med så lang tid med frokosten.
Speaker:
Og bare komme meg ut og ... Nå må du jobbe, liksom.
Speaker:
Det er det vanskelige. Alle fristelsene.
Speaker:
Ja, det er nettopp det. Så det jeg har løsningen her min er,
Speaker:
som fikser det problemet, var at jeg dro på kafé.
Speaker:
Så jeg drar ofte på samme kafeen i nærheten av der jeg bor,
Speaker:
og jeg veit jo at den åpner sånn klokken seks og stenger sånn klokken fem.
Speaker:
Så jeg veit jo at jeg må komme dit tidlig nok til at jeg kan gjøre ferdig en side.
Speaker:
Så da må jeg liksom være der sånn klokken ni, da, eller klokken ti.
Speaker:
Og sitte der en hel dag, bestille kaffe jevnlig og bli ferdig med en side.
Speaker:
Så kan jeg komme hjem sånn som vanlige arbeidsfolk gjør,
Speaker:
der de kan bare legge fra seg jobben og bare sitte og spille Minecraft.
Speaker:
Så det har hjulpet meg veldig. Så jeg drar ofte på en kafé der.
Speaker:
Og det er veldig gøy, syns jeg, det å tegne på kafé.
Speaker:
Jeg har min egen pensjonistgjeng som jeg er en del av.
Speaker:
Faktiske pensjonister? Ja, de gleder seg til Bogtrø, de.
Speaker:
Så, ja. Hva tegner du på, da?
Speaker:
Jeg tegner på Surface Pro, som er Windows' versjon av en hybrid av PC og iPad.
Speaker:
Så da kan jeg fremdeles ha Klipp Studio Paint til 500 kroner her.
Speaker:
Uten å betale de månedlige greiene som de gjør ofte på iPad.
Speaker:
Ja, 500 kroner av engangssum? Ja, jeg tror det er det. 500 kroner engangssum.
Speaker:
Mens har du en iPad eller noe som Galaxy,
Speaker:
De har månedlig betaling, og det syns jeg er litt kjipt.
Speaker:
Og da jobber du rett inn i Klippstudio Pro hele boka fra kladd til helt ferdig?
Speaker:
Ja, det gjør jeg. Så jeg har bare egentlig den.
Speaker:
Men jeg bruker mye andre ting òg.
Speaker:
Når jeg f.eks. drar mye på workshop eller mangakurs som jeg driver med, på biblioteket,
Speaker:
så må jeg ta med den, liksom. Så det var veldig kjipt når jeg glemte den en dag.
Speaker:
For der ligger jo alt.
Speaker:
Har du CloudSave på et eller annet vis?
Speaker:
Nei, jeg har en harddisk som jeg prøver av og til å huske å legge over.
Speaker:
Så ... ja.
Speaker:
Jeg får et sånt bilde av at du sklir gjennom tegneserikarien din på et lite rumpeakebrett.
