Nils Petter Molvær snakker om hvordan han kombinerer jazz med elektroniske og ambiente elementer, og hvordan improvisasjon og teknologi har formet hans unike sound. Han reflekterer over musikkens evne til å kommunisere på tvers av språk og hvordan han skaper et uttrykk som speiler hans personlige identitet som musiker.

Nils Petter Molvær er en norsk jazztrompetist, komponist og produsent. Han betraktes som en pionér i å kombinere jazz og elektronisk musikk. Han har mottatt en rekke priser, blant annet fire Spellemannpriser som soloartist og tre som medlem av bandet Masqualero.

[SPEAKER_00]: [Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.] Velkommen til Kunst i kunst. Mitt navn er Steinar Jepps. Jeg er musiker og

[SPEAKER_00]: musikklærer. Og i denne podkasten skal jeg intervjue gjester om kreativitet og teknologi. Så en stor ære å ha deg med på podkasten, Nils

[SPEAKER_00]: Petter. Og har jo offentlig bredt noen spørsmål til deg. Så ta utgangspunkt i det, og så ser vi hvor det bærer. Vi skal svare så godt jeg

[SPEAKER_04]: kan. Du er kjent for å kombinere jazz med elektroniske, ambiente elementer. Hva inspirerte deg til å begynne med å kombinere de to?

[SPEAKER_04]: Det var på en måte på 80-tallet, da jeg ble litt sånn ... Litt sånn fed up av mer sånn streite ting og alltid på en måte vært opptatt av andre former

[SPEAKER_04]: enn jazz,

[SPEAKER_04]: da. Ja, så hørte jeg ... Så jeg jobba litt med ... Spilte med DJ-er på klubber. Altså jeg og Bugge holdt på litt med sånt.

[SPEAKER_04]: Og så kom jo Tabjørk, og så kom 'Massive Attack' ... Og hele nære Chicago, Detroit House-greiene, og Berlin Techno-House.

[SPEAKER_04]: Og det likte jeg. Likte dette litt sånn minimalistisk. Og så oppdaga jeg Brainino og sånne folk, litt mer sånn ambiente greier og sånn. For meg

[SPEAKER_04]: var det sånn at jeg skulle lage den første plata mi, og så tenkte jeg at jeg må prøve å hente inspirasjon fra alle de tinga som jeg liker, og så prøve å

[SPEAKER_04]: lage det til en organisk ...

[SPEAKER_04]: Lydpaletter som jeg kan spille på og improvisere på, som har rom til det. Så det var vel egentlig det som ... Satte ting i gang, så vidt jeg kan

[SPEAKER_04]: huske. Du sa at du var litt lei i starten der. Ja, det ble så veldig sånn ... I hvert fall mer sånn konservativ og du må spille sånn og du må spille sånn

[SPEAKER_04]: ... Noe som de fant opp i improvisasjonen. Det var sannsynligvis 30 000 år før Amerika ble oppdaga, så improviserte folk. Og improvisasjon i

[SPEAKER_04]: alle mulige kulturer. Så jeg var mer opptatt av den interaksjonen enn at jeg skulle spille june steps eller hva som helst. Stella by Starlight.

[SPEAKER_04]: Joine steps er litt krøkkete, men Stella kan jeg spille. Den var fin!

[SPEAKER_00]: Det er en gitarist som heter Julian Lars, som sier at han oppdaga på et tidspunkt at han ikke trengte å gå to jazz hell and back for å kunne

[SPEAKER_00]: improvisere. Nei, altså det er virkelig sant og ... Som jeg sa, improvisasjon fins jo i alle kulturer. Og ... Og improvisasjon handler

[SPEAKER_04]: på en måte ikke om flinkasseri heller. Det handler om improvisasjon.

[SPEAKER_04]: Nei, om interaksjon, og i hvert fall når du spiller med andre, så handler det veldig masse om å ta rom og gi rom, og ta tak i ideer og videreføre dem,

[SPEAKER_04]: eller sette i gang nye ideer. Altså sånne ... Det er liksom mer en sånn ... Altså det ... Det konseptet, da, kan du si, som ei ... Jeg prøvde å følge

[SPEAKER_04]: ... Det var veldig lite sånn ...

[SPEAKER_04]: Mainstream-jazz-greier. Så jeg holdt jo på med det litt, da, så ... Ja. Hvordan blir man god til å improvisere? Til å bli en god improvisatør i en

[SPEAKER_00]: interaksjonssammenheng, da? Ja, den var hard. Eller kanskje bedre å spørre ... Hvordan har du blitt god til det?

[SPEAKER_04]: Altså ... Jeg tror kanskje at det handler veldig masse om tid, og at man på en måte finner en stemme. Man finner på en måte sin stemme. Og så må man jo

[SPEAKER_04]: være åpen, og ...

[SPEAKER_04]: Ikke snakka hele tida. Altså ... Folk er jo så forskjellige, og noen spiller sånn, og noen spiller sånn. Så for meg handler det veldig mye mer

[SPEAKER_04]: om å prøve å være ...

[SPEAKER_04]: Til stede i øyeblikket og prøve å være presis. At jeg ikke skal drive med masse sånne ...

[SPEAKER_04]: Det å prøve å imponere folk, eller skjønner du sånne greier? Det handler ikke mer om bare å skape noe fint i øyeblikket sammen med folk, eller om du

[SPEAKER_04]: gjør det aleine. Du klarer å være til stede? Det er veldig viktig. Det å bare være der. Være i øyeblikket, det er ... Og da har du jo på en måte med

[SPEAKER_04]: deg deg sjøl, da. Ikke sant ... Så for meg så handler det veldig masse om det. Klarer du å være til stede ellers i livet òg? Ja, i enkelte

[SPEAKER_04]: situasjoner så gjør jeg nok det, altså. Eller er det enklest i musikken? Det har jeg faktisk aldri tenkt på. Men altså ...

[SPEAKER_04]: For eksempel ...

[SPEAKER_04]: Jeg klarer å være ... Jeg husker at vi hadde en liten hage i gamle dager. Så det å slå plen, for eksempel, syns jeg var helt fantastisk. Bare være i

[SPEAKER_04]: det å slå en plen, eller ... Ikke sant, når du er ute i naturen også, det å bare gå eller ... Sykle eller bare sitte. Så jeg klarer nok å være til

[SPEAKER_04]: stede, og også i samtaler. Så i hvert fall hvis det er interessante samtaler. Så ...

[SPEAKER_04]: Ja. Jeg tror jeg klarer å være til stede i ... I de tinga som er viktige for meg, i hvert fall. For å oppsummere litt så snakka vi om hvordan å bli god

[SPEAKER_00]: til å improvisere i interaksjonssammenheng. Du nevner at det er viktig å være til stede og lytte ... Ikke snakke for mye. Ja, altså ... Ta rom og gi

[SPEAKER_04]: rom. Det tror jeg veldig på. Og ... ja. Og så hjelper det å kunne spille også. Det hjelper litt. Så hvordan øver du om dagen? Hva øver du på i så

[SPEAKER_00]: fall?

[SPEAKER_04]: Etter covid har jeg hørt masse på lange toner, og så øver jeg på en måte på ...

[SPEAKER_04]: Flow, som jeg kan kalle det. Å få lufta til å gå, og få ... Å kunne kontrollere ... Mengden av luft som jeg sender inn. Og så handler det

[SPEAKER_04]: også litt om å sitte og øve inn i munnen ... Hvordan ... Hvor åpent er det? Hvor lukka er det?

[SPEAKER_04]: Masse sånne ting. Og så rett og slett bare styrkeøvelser som jeg ikke har fått gjort altfor mye av, men som handler om å ha en ålreit ambisjør. Det

[SPEAKER_04]: heter embouchure ... Embouchure. Jeg har ikke ordet for det. Altså chops. Ja. Det er på en måte ... Det jeg bruker, er en lukkemuskel, da. Er

[SPEAKER_00]: det navnet på muskelen? Ja, det er jo en sånn rund muskel. Det er vel egentlig samme type muskel som du har i rumpa, vil jeg tro. Så det handler

[SPEAKER_04]: på en måte om å kunne ...

[SPEAKER_04]: At den er sterk, da. Slik at det ikke kommer ut masse luft i alle baugakanter. Det gjelder jo rumpa også. Vi snakka om at jeg kunne

[SPEAKER_00]: redigere bort hvis du sa noe skikkelig flaut. Det var bare tilfeldig. Så kom det. Det er veldig bra. Jeg er fornøyd.

[SPEAKER_00]: Underveis i din karriere har du jo blitt kjent for et visst sound. Og kanskje særlig som blåser og trompetist, og så er jo soundet veldig

[SPEAKER_00]: tydelig med tanke på lydkvalitet. Har det vært en bevisst prosess, eller kan du fortelle om hvordan det har utvikla seg? Ja, og så på et eller

[SPEAKER_04]: annet tidspunkt, så igjen ... Før i tida var det veldig mye mer sånn ... Brass rett ut og sånn. Og så ble jeg litt lei av det også. Og så hørte jeg ...

[SPEAKER_04]: Fikk jeg høre en del sånne fløyter, nei-fløyte og duduk og kaval og shakuhachi og sånne ting. Typisk asiatiske lyder? Ja, og

[SPEAKER_04]: nordafrikanske og europeiske, for den saks skyld. Og da blei jeg litt sånn fascinert av den der menneskeaktige ...

[SPEAKER_04]: Menneskeaktige lydkvaliteten, da. Så det var liksom et eller annet ... Som traff meg veldig. Og så hadde jeg en lang prat med Sondre Bratland,

[SPEAKER_04]: for jeg spilte med han. Og da snakker han om hans opplevelse av trompet, da. Når det blir spilt ...

[SPEAKER_04]: Ikke bare mokka gjennom, som sånn at det skal høres sånn, men selve lyden, da. Og da ble jeg litt bevisst på det, og så ... begynte jeg å jobbe

[SPEAKER_04]: med det, og så ... Jeg har ikke vært sånn ... Det er noen som arver, f.eks. Han høres jo ut som ei shakuhachi-fløyte, altså. Så han har liksom tatt

[SPEAKER_04]: det helt ... For meg handler det kanskje mer om å

[SPEAKER_04]: finne en sånn type menneskelighet i soundet, da. At det er en integrert del av hvem jeg er som person. For å være litt sånn pompøs og flåsete. Så

[SPEAKER_04]: det er jo mer det det handler om, at det er relatert til meg. At det ikke bare er en trompet, men at det er relatert til meg. Når jeg tenker på de

[SPEAKER_00]: instrumentene du nevner nå, dukk og fløyte, og generelt sett kanskje litt østlige blåseinstrumenter og sånn, så opplever jeg dem ofte som at

[SPEAKER_00]: de har en slags sørgmodig kvalitet ved seg. Ikke klagete, men ... Kanskje en sentimentalitet? Eller mer melankoli. Melankoli, ja. Det

[SPEAKER_04]: var ordet jeg lette etter. Det mener jeg er veldig stor forskjell på melankoli og sentimentalitet.

[SPEAKER_00]: Men det treffer kanskje en melankoli som du har i deg, da? Det gjør det nok. Der er jeg alltid ...

[SPEAKER_04]: Det er en sånn dybde i det, og det er liksom ikke ...

[SPEAKER_04]: Jeg veit ikke. Det er rett og slett ...

[SPEAKER_04]: Det er der jeg er, da. For å si det sånn. Ikke hvis jeg går rundt og er en superdeprimert og melankolsk person, men ... At man i hvert fall kan

[SPEAKER_04]: romme det også, da. Det er kanskje det som rører oss mest, er melankoli. Ja, i musikk så er det vel kanskje det, ja. Det er veldig sjelden jeg blir

[SPEAKER_04]: sånn happy. Men jeg har opplevd det også. Husker første gang jeg hørte den happy-låten til ... Parel. Ja. Det var sånn wow! Det var litt sånn

[SPEAKER_03]: happy. Jeg syntes det var superfint da jeg hørte den. Da har du det i deg også, det der.

[SPEAKER_00]: Jeg har ofte tenkt på det med østlig musikk generelt ... At vi opplever det som melankolsk og sørgelig, om det er bare fordi vi kommer fra en

[SPEAKER_00]: annen kultur ... Men vi gir ikke det hvis du hører litt på norsk folkemusikk også. Hvis det ikke bare er sånn fest- og fyllemusikk og

[SPEAKER_04]: sånn. Men mer sånn tradisjonell musikk oppi fra Dalane og Setesdal og sånn. Jeg husker igjen med Sondre ... Han snakka jo om ... Han dro jo rundt

[SPEAKER_04]: og tok opp en sånn for lenge, lenge siden, med forskjellige folk fra Ragnarvikdal ... Og i sånne kirker, før de hadde orgel, sang de en unison

[SPEAKER_04]: sang. Med disse skalaene og sånt ... Det kunne jo like gjerne vært arabisk.

[SPEAKER_04]: Så det at det har en ... Det handler vel kanskje mer om en type lengsel etter noe som han ikke veit hva er. Det

[SPEAKER_04]: er sant det å være menneske, at du har en lengt etter et annet i deg ... Hvis du går rundt og er overhappy og totalt tilfreds, så er jo liksom ikke ...

[SPEAKER_04]: Altså, jeg har aldri opplevd det, da, men ... Jeg kan tenke meg det litt sånn ... Da er det jo sånn nirvana, at du er på en måte ... Total ...

[SPEAKER_04]: Sånn buddhistisk, at du når nirvana. Så da er du jo på en måte ferdig. Så det handler om den lengselen. Jeg tror lengsel er en viktig ting. Det er

[SPEAKER_00]: mange eksempler på folk som skriver sin beste musikk når de har kjærlighetssorg eller har opplevd noe vondt. For musikk er jo en slags

[SPEAKER_00]: måte å utvikle og lete etter ting på som man ikke klarer å sette ord på. Så musikk er jo på en måte en lengsel i seg selv, nærmest. Ja, altså, det som

[SPEAKER_04]: jeg opplever litt med ... Jeg satt og tenkte på det, altså, med musikk ... Det er jo også en sånn type hvor man kan kommunisere ... Og skal ...

[SPEAKER_04]: Ja, selvfølgelig kjærlighetssorg og at du mister noen, og sånn som ... Igjen, ikke noe med jazz å gjøre, men sånn som Nick Cade, for eksempel,

[SPEAKER_04]: som mista sønnen sin og en sønn til, tror jeg. Og siste platene, så er jo helt ...

[SPEAKER_04]: Fantastisk. Så det er jo ... Klart det. Men jeg tenker også på den krafta som musikk har. Fordi ... På en måte så er den ...

[SPEAKER_04]: Den er liksom over språk. Jeg har for eksempel hatt opplevelser der jeg ...

[SPEAKER_04]: Jeg var i Afrika i et par måneder og jobba med et prosjekt der. Da satt vi på kvelden, og så var det en fantastisk trommeslager fra Tanzania som bare

[SPEAKER_04]: snakka swahili. De kunne ikke ... De snakka swahili, altså det språket, da.

[SPEAKER_04]: Og så begynte vi å spille, og så bare laga vi noe helt. Det ble en sånn type kommunikasjon som ... Der vi var sammen om å skape noe uten at vi kunne

[SPEAKER_04]: kommunisere verbalt.

[SPEAKER_04]: Og det mener jeg er den krafta til musikk, at den er ... Den er faktisk ... Kommunikasjonsmessig. Den kan kommunisere selv om du ikke er i

[SPEAKER_04]: nærheten av å kunne et språk. Det er ganske ... Jeg syns det er ganske flott, da. Og så er det etter hvert sin egen dialekt, som er ditt sound.

[SPEAKER_00]: Som leder meg til neste spørsmål. Det er jo hvordan komposisjonene dine blir til. Særlig med tanke på at dette skal improviseres over på et eller

[SPEAKER_00]: annet tidspunkt også. Så hvordan spiller det inn i måten du lager ting på? Det er veldig forskjellig, altså. Av og til er det bare låter, med

[SPEAKER_04]: harmoniske strukturer. Men det er aldri sånne superkompliserte harmoniske strukturer.

[SPEAKER_04]: Og så handler det også litt om lydverdena som man improviserer over.

[SPEAKER_04]: I det siste så har på en måte ting blitt veldig mye til i samarbeid

[SPEAKER_04]: med musikerne, og kanskje spesielt Jo Berge Myhre og sånn, som har kommet med ting, og så setter vi det sammen og deler på ting og sånn.

[SPEAKER_04]: Men hvis jeg sitter og lager noe sjøl, som nå lager musikk til en svensk film, da sitter jeg litt og så ... Og så finner jeg et lyd, eller f.eks. at

[SPEAKER_04]: jeg vil ha trøhorg, eller et eller annet sånt. Og da sitter jeg og holder på, og så plutselig kommer det en veldig fin ting. Og så kan jeg legge

[SPEAKER_04]: igjen en sånn ting, og så ... I løpet av fem minutter kan jeg ha laga noe. Andre ganger kan jeg sitte og holde på, og så kutter jeg vekk alt. Du kan

[SPEAKER_04]: begynne med basslinja, og til slutt tar du vekk den. Det har vært en sånn type utvikling, da. Starter det ofte med improvisasjon? Ja, alltid.

[SPEAKER_04]: Det gjør det jo med alle som lager. Hvis ikke du gjør ... Covera, da. Så, men ... I popbransjen er det noen som starter med ... 'Dette er hipt og

[SPEAKER_00]: moderne akkurat nå, hva hvis vi tar denne grooven her som utgangspunkt?' Og lapper sammen et eller annet, liksom? Nei. Det er

[SPEAKER_04]: liksom ikke det jeg holder på med. Jeg har jo begynt med gruva også, jeg må si det.

[SPEAKER_00]: Og så skal du improvisere, og samtidig ha et overordna blikk som velger ut noe som fungerer.

[SPEAKER_04]: Hvis han skal lage musikk bare for at det skal være hipt og selvsalgbart, og at folk skal kunne synge til det ... Det er liksom en litt annen greie.

[SPEAKER_04]: Det kan være fint, det også, men ... Det er liksom ikke det jeg holder på med da. Så improvisasjon er sånn som jeg holder på med et prosjekt som

[SPEAKER_04]: heter Be Quiet.

[SPEAKER_04]: Som også de vil kalle kanskje lyden av luft, eller hva som helst. Skal opp til å bli film, faktisk. Det var filmteam her og her nede også, på punkt.

[SPEAKER_04]: Og filma og tok opp multi-tracker. Så det blir en del av pakka, tror jeg. Men uansett det som jeg gjør da, så drar jeg ... Jeg tar kontakt med

[SPEAKER_04]: forskjellige musikere fra veldig forskjellige sjangere og forskjellige kulturer. Og så drar jeg dit, leier et studio. Og så vil jeg

[SPEAKER_04]: bare ha egentlig utgangspunktet mellom fem og sju minutter med hver.

[SPEAKER_04]: Og det som har blitt, at det er jo blitt 40 minutter med mer. I løpet av ... Men at vi begynte på en måte ... Og det handla om interaksjon, det handla

[SPEAKER_04]: om å improvisere sammen, å skape noe sammen. Og mitt instrument er jo veldig ... Det er liksom ei stemme, på en måte. Det er liksom min stemme.

[SPEAKER_04]: Og hvis du jobber med sånne electronics, sånn som Alva Noto for eksempel, så kommer han med sin verden. Og da er det interaksjon mellom

[SPEAKER_04]: oss. Jeg jobber med Miki Yui, som er en sånn elektronisk artist fra Japan, som bor i Düsseldorf. Helt enestående flott, altså. Og så har jeg

[SPEAKER_04]: gjort noe med en engelsk sang som heter Image and Heap. Og John Paul Jones, bassisten fra Led Zeppelin. Marilyn Masur.

[SPEAKER_04]: Sohail. Anja Lekner er cellist. Så

[SPEAKER_04]: jeg har vært med veldig mange forskjellige, så jeg har det litt proppfullt. Og det handler om å møtes og skape noe sammen.

[SPEAKER_04]: Så det har liksom vært det som har på den måten vært hovedgreiene nå. Og så lager jeg jo også veldig masse musikk, lager musikk til

[SPEAKER_04]: Nasjonalballetten, og filmer og teaterstykker og sånn, og da handler det mer om å ... For meg, i hvert fall. Det handler om å pakke inn og prøve å

[SPEAKER_04]: skape dybde til et allerede bestemt uttrykk, da. Og samarbeider veldig tett med regissør eller med koreograf eller med ... Ja, de som har det

[SPEAKER_04]: overordna ideen, da. Så så ...

[SPEAKER_04]: Det er liksom ikke én metode i det, helt enkelt. Men i de sammenhengene hvor du møter en musiker hvor du skal recorde fem til sju minutter, som

[SPEAKER_00]: potensielt sklir ut, som du snakket om ... Har du med deg noe utgangspunkt da, eller bare helt fritt? Nei, bare minutter. Noen av dem

[SPEAKER_04]: ... Et par av dem, i hvert fall. De har laga til noen greier som de gjerne vil ha. For eksempel hvis du er elektronisk artist og sånn, så bare ...

[SPEAKER_04]: Eller så hel han lager, vær til en sånn maks ... Grei.

[SPEAKER_04]: Som han spiller gjennom og sånn, så skaper det plutselig et sånn ... Men det er litt sånn random også, og at det har ... Det er ... Hva skal jeg si?

[SPEAKER_04]: Lever litt sitt eget liv. Han setter i gang en ting, og så skjer det ting som han kanskje ikke kontrollerer, og sånn. Det syns jeg er ganske kult,

[SPEAKER_04]: da. Men så er det sånn med Anja, bare akustisk sjello og trompet. Akustisk trompet. Og så laga vi noen greier der, seks-sju forskjellige

[SPEAKER_04]: sånne ...

[SPEAKER_04]: Takes, da. Der vi gikk litt i forskjellige retninger. Det handler mer om det også. Så begynner vi, og så ... Skal vi begynne i E, kanskje? Ja, da

[SPEAKER_04]: begynner vi i E, og så ser vi hva som skjer. Det er litt sånn. Det er vel noen det funker veldig bra med, og kanskje noen det ikke fungerer like bra med

[SPEAKER_00]: også? Det handler også litt om meg. Jeg spilte med Imogen Heap. Den morgenen før hun skulle begynne, fikk jeg beskjed om at hunden min var

[SPEAKER_04]: død. Og pappaen min hadde dødd to dager før, så jeg ble litt satt ut. Men ...

[SPEAKER_04]: Likevel hørte jeg på det, og tenkte ... Vi spilte jo i 40 minutter uten stopp. Så jeg kommer til å gå inn og ta ut en del, og så måtte jeg gi noe ...

[SPEAKER_04]: Finpuss på det, eller legge til noe. Jeg veit ikke ennå. Men så er det noen som du bare møtes, og så er det bare poff! Sånn som Alba Noto. Det var sånn.

[SPEAKER_04]: Vi var i Hansa Studio i Berlin. Sånn legendarisk studio som Bowie laga alle sånne bra ting av. David Bowie og EK Pop og Lou Reed. Hvordan har du

[SPEAKER_04]: valgt ut disse musikkene?

[SPEAKER_04]: Og

[SPEAKER_04]: folk som jeg visste om, som jeg likte. Og så prøve å ikke bare hyre inn sånne berømtheter. Han var også interessert, men det sprakk som med

[SPEAKER_04]: Daniel Lanois. Han hadde lyst, men plutselig så ... Det var masse ting som skjedde. Plateselskapet som jeg var på, og han, vi var på samme

[SPEAKER_04]: selskap. Det ble nedlagt av en annen sånn fyr ... En ung fyr som har tatt over BMG. Og så bare la de ned Modern Recordings. Så det var ... Men så blei

[SPEAKER_04]: det veldig masse problemer, på en måte, rundt deg, da. Men jeg bare tenkte på ... OK, han kunne jeg tenkt meg, og han har jeg på en måte møtt, og

[SPEAKER_04]: han har jeg møtt, og han har jeg ikke møtt, men jeg spør.

[SPEAKER_04]: Fordi jeg liker det han gjør, og sånn. Så Karsten eller Alva Noto hadde jeg aldri møtt, og bare syntes det var fine ting han holdt på med. Og ...

[SPEAKER_04]: eller så var det folk som jeg på en måte møtte og sånn, så jeg bare spurte dem, og alle sa ja. Så bare å avtale og finne tidspunkt og et OK studio,

[SPEAKER_04]: liksom, det var ... Ja. Og prøve å ha litt penger i bakhånden. Det hjelper alltid når du skal betale for reise og studio og sånn. Jeg hadde ikke

[SPEAKER_04]: penger til å betale musikerne, så vi bare deler ... Alt på midten. Vi deler publishing og rettigheter og sånn på midten. Det er akkurat fra

[SPEAKER_04]: starten, det, da? Ja, vi bare sier at det ... Det er snakk om fire timer, vi lager noe sammen, deler alt på midten. Jeg har ikke penger å betale. Det

[SPEAKER_04]: var ingen som sa nei, nei, nei. Men ikke sant, hvis jeg hadde hatt penger og bare hyrt inn folk, så hadde jeg selvfølgelig betalt. Men sånn ble

[SPEAKER_04]: det. Greit. Over til et litt annet aspekt. Du har jo brukt en del teknologi i løpet av karrieren din. Så jeg lurer på hvordan det har

[SPEAKER_00]: påvirka soundet og prosessen og måten du tenker rundt på? Ja, altså ... Jeg må jo si at det hovedsoundet, for å si det sånn, er jo det akustiske

[SPEAKER_04]: soundet i instrumentet mitt, da. Og så ser jeg litt på ...

[SPEAKER_04]: På ...

[SPEAKER_04]: teknologi og sånn som ...

[SPEAKER_04]: Som er liksom ... At du kan utvide lydverdenen, da. At det ikke er akkurat det samme hele tida.

[SPEAKER_04]: Men veldig ofte på platene jeg spiller, så er det akustisk, faktisk. Men sånn live og sånn, så liker jeg å bruke ...

[SPEAKER_04]: Altså, du kan bruke ... Det sitter liksom ikke så veldig masse å holde på med det. Jeg gjør det litt sånn av og til. Nå har jeg veldig lyst til å sette

[SPEAKER_04]: meg ned og holde litt mer på det og prøve å finne nye ting. Nå har det kommet så masse sånne greier, så han må liksom prøve å være litt sånn ...

[SPEAKER_04]: Altså ikke for nødvendig, dette, da.

[SPEAKER_04]: Men det er ikke noen kompliserte ting. Jeg bruker, som jeg viste alle disse studentene ... De kom jo og skulle se og sånn. Jeg har et

[SPEAKER_04]: audiointerface som vi går gjennom, og så går det inn i en computer, og da bruker jeg Ableton live som software der, og så inni der så har jeg ...

[SPEAKER_04]: Jeg har ... Hva skal jeg si ... Som en base for den elektroniske lyden min, så bruker jeg gitarrigg. Tar vekk alt som får det til å låte som gitar. Og

[SPEAKER_04]: så inni der så har du jo harmonizer, du har delay og sånn. Og så har jeg ... Kan jeg ha sånn stepless ... Han har bare to volum og én expression. En

[SPEAKER_04]: periode som jeg hadde i tre-fire, så blir det litt styrete. Har du brukt pedaler tidligere i karrieren? Før i tida var jo alt analogt. Gitarrig

[SPEAKER_00]: er jo et pedalbrett bare i softwareformat? Ja. Jeg sitter egentlig bare og finner de effektene og det som jeg vil ha.

[SPEAKER_04]: Ja, og så bruker jeg Valhalla-klang, syns det er ganske fint. Og så bruker jeg sang på det, og så har jeg nok sånne UAD ... Sånn Manly og

[SPEAKER_04]: Neve-ting og sånn, som i software. I studioet så er det hardware. Da bruker jeg en sånn preamp som heter Snow Patrol. Som er veldig kul, og så

[SPEAKER_04]: har jeg en vanlig sånn Roya Ribbon. Og så hadde jeg også en sånn gammel ... Den er veldig bra, men den er blitt litt sliten. En sånn gammel pre-amp

[SPEAKER_04]: som jeg ikke husker hva den heter engang.

[SPEAKER_04]: Ja, og så sitter jeg og jobber, når jeg sitter og lager musikk, enten i Ableton eller i Logic. Rett og slett. Og så ... Og så lager jeg mine egne

[SPEAKER_04]: instrumenter med samples og sånn, og så har jeg noen

[SPEAKER_04]: som er ...

[SPEAKER_04]: Mye presets. I hvert fall så er det

[SPEAKER_04]: masse sånne kontakter ... Nå kan du sitte og lage ting, og så kan du manipulere lyden sånn du vil. Men det å sitte og lage instrumenter i Max,

[SPEAKER_04]: dit er jeg ikke kommet. Jeg er for gammel. Jeg føler at jeg fint kan la meg inspirere av effekter eller hva det nå skal være, men til syvende og sist

[SPEAKER_00]: har jeg jo ikke lyst til å sitte bak en datamaskin eller en skjerm. Det er noe som er deilig med å holde på med musikk, at du slipper det. Det

[SPEAKER_00]: skjønner jeg. Jeg har jo datamaskin òg, men det er altså praktiske grunner, fordi at ... Før hadde jeg bare analoge ting.

[SPEAKER_04]: Og det å sende det rundt, og se hvordan sånne flyplassfolk behandler musikkinstrumentet ... Og det ble ødelagt hele tida. Og du kommer fram

[SPEAKER_04]: til en plass og skal spille på en svær festival, og så åpner du flighten, og så er det bare kaos inni der. For det er blitt kasta eller droppa to-tre

[SPEAKER_04]: meter fra et fly og sånn. Så på et eller annet tidspunkt tenkte jeg dette for å få ting til å ... Jeg var nødt til å finne en annen måte å gjøre det på.

[SPEAKER_04]: Så da har jeg ... Noen ting som er analoge, selvfølgelig lydkort og sånn. Nå har jeg kommet til et veldig bra lydkort som er digitalt også. Når jeg

[SPEAKER_04]: jobba med Villanden nå, så brukte vi det som het Dante.

[SPEAKER_04]: Som er veldig ... Du kan lage Dolby Atmos og surround-mixer i sånn. Og bra lydkvalitet også. Men jeg bruker fortsatt ... Jeg har fire-fem sånne

[SPEAKER_04]: forskjellige lydkort som jeg kan bruke. Av og til så bruker jeg bare sånn motu med åtte ut. Da kan jeg sende ... Hvis jeg har forskjellige ting, og

[SPEAKER_04]: jeg spiller solo, for eksempel, så kan jeg sende ambienser på stereo. Hvis jeg har noen beats, så sender jeg det, og så sender jeg basset, så har

[SPEAKER_04]: lydteknikerne også litt å jobbe med. Så ... ja. Men til syvende og sist så er jo på en måte ... Hvis det blir for mye effekter, så blir det

[SPEAKER_04]: bæreeffekter, så da ... Det er liksom ikke min greie, da. Det er mer et sånn tillegg ... Eller en slags utvidelse av en lyd som allerede er der,

[SPEAKER_04]: da. Er det noen type teknologier eller effekter eller ... sånne typer ting som inspirerer deg akkurat nå? eh ...

[SPEAKER_00]: Det ... Ja, altså ...

[SPEAKER_00]: Det går jo ofte i faser, ikke sant? Ja, jeg bruker jo litt sånn oktav-pedalen. Det er av og til bare for å komme gjennom. Så finne

[SPEAKER_04]: balansen mellom det direkte og oktaven og sånn.

[SPEAKER_04]: Altså, jeg ... Jeg liker litt sånne random-ting. At du bare kan trigge noe, og så veit du ikke helt hva som kommer. Og da er jo Max for live litt ...

[SPEAKER_04]: Der er mye rart. Så det har jeg laga til. Jeg har noen greier som jeg bare trigger, og så slipper jeg det. Og det er på en måte for live. Det er sånn

[SPEAKER_04]: send. Du bare åpner det, og så har du åpna en sånn greie, og så ... kan du lukke det med en gang. Så det å huske på alt det, at ikke du fortsetter, og

[SPEAKER_04]: så plutselig skal du en helt annen plass, og så har du glemt å lukke det. Det utvider jo instrumentet ditt litt. Mer ting å holde styr på, mer ting

[SPEAKER_00]: som kan gå galt, men det er også en del av gleden, kanskje? Ja, det er jo det. Men jeg liker også veldig godt bare å spille akustisk. Jeg må si det,

[SPEAKER_04]: altså. Så det ...

[SPEAKER_04]: Men det er utrolig mange ... Det er så mange muligheter nå, sant. Altså det å helt ... Man kan jo sitte og bare holde på med det resten av livet og

[SPEAKER_04]: finne sånne ting. Så tenker jeg liksom ... Jeg skal sette meg ned nå på et annet tidspunkt og så skal jeg prøve å forske litt og prøve å finne nye ...

[SPEAKER_04]: Nye verktøy for å bearbeide lyd og sånn. Et verktøy som er veldig i vinden nå for tiden, er jo kunstintelligens, da, eller AI.

[SPEAKER_04]: Jo, altså, det kan ... Hvis det blir brukt riktig, så er det jo veldig kult, men ...

[SPEAKER_04]: Jeg hørte en sånn AI som hadde gjort en sånn Stevie Wonder-greie. Jeg syns det er litt skremmende, altså. Og ...

[SPEAKER_04]: ødeleggende, også.

[SPEAKER_04]: Jeg liker The Human Touch, for å si det sånn. Skulle du lyst til å miste det? Nei, da blir det veldig trist, da. Hvis at Alf blir laga på AI og sånn,

[SPEAKER_04]: og så ...

[SPEAKER_04]: Men det er jo ... Altså, det er jo skremmende likt, da. Originalen. Altså, virkelig sånn ...

[SPEAKER_04]: Hva med det? Skremmer det? Nei, det handler jo på en måte om at folk ... Altså, du liksom bare ...

[SPEAKER_04]: Altså, en computer tar over ... Alt som ... En person som har ei stemme, for eksempel, som er helt unik. Og så kommer det en computer og lager et

[SPEAKER_04]: program, og så låter computeren helt likt som akkurat den personen. Og så begynner folk å lage musikk. Det er noen greier som jeg syns er litt

[SPEAKER_04]: ille for tida. F.eks. at alt handler om streams på Spotify, som jeg syns er helt i tåka. Så er det folk som utnytter det. En svenske som har 600

[SPEAKER_04]: forskjellige selenium, og så lager han musikk til å gå på toalettet med, musikk til å vaske hunden med, musikk til å lage morgenkaffe og

[SPEAKER_04]: kveldskaffe og sånn. Og så er du venn med noen, og så blir du lagt inn på sånne playlist, og så blir du steinrik på bare å sitte og lage tull, mens

[SPEAKER_04]: folk som holder på med ting som er veldig mye dypere, sliter som fan. Så det jeg syns ... Samtidig så er det jo helt fantastisk å ha et sånn ... Ja,

[SPEAKER_04]: hva var den igjen? Og så bare søker du på noe, og så kommer den selvfølgelig opp. Nokså mye du har hørt på 35 år, og så plutselig så

[SPEAKER_04]: ligger det der, så kan du høre det igjen. Sånn sett er det jo veldig ålreit, men ... Det var kjempelett tilgang, men du må på en måte bli

[SPEAKER_04]: streama ... Jeg vet ikke hvor mange millioner ganger ... Du strimer 50 millioner ganger. Det er ti ganger Norges befolkning. Og da tjener du

[SPEAKER_04]: kanskje en månedslønn. Altså. Det er ... Har du merka i egen karriere at den inntektstilden har forsvunnet? Gjett om jeg har vært der igjen! Så

[SPEAKER_00]: man må tenke annerledes. Hvordan har du tenkt annerledes der? For å få det til å gå rundt? Nei, altså, spille live ... Lage filmmusikk, lage

[SPEAKER_04]: teatermusikk, ballettmusikk ... Tippe lotto. Nei

[SPEAKER_04]: da. Jeg skal ikke klage, det er folk som sliter uendelig mye med meg. Men i forhold til det som sånn var på 90-tallet og sånn ...

[SPEAKER_04]: Hvis du gjorde en bra avtale ... Det gjorde ikke jeg da. Men hvis du hadde gjort en bra avtale, så kunne du faktisk leve av å selge plater og sånne

[SPEAKER_04]: ting. Det går ikke lenger. Jeg tenker på forfatteren også, og med lydbøker og sånn, så er det jo ... Jeg vet ikke hvor mye det er godt. Når

[SPEAKER_04]: folk slutter å lese bøker og bare hører på lydbøker, så får de 10 % av det som de tjente på ei bok. Tenk deg hvor mye det er. Du sitter et par år og

[SPEAKER_04]: lager ei bok, og så ... Så blir det gitt ut på lydbok, og så er det ...

[SPEAKER_04]: Ja. Men sånn er det for tida. Det er ikke veldig lite å gjøre med det. Så det er en forretningside, og han Daniel Eke er vel ...

[SPEAKER_04]: Tjent seg bra rik, tenker jeg. Aksjonærene er storfornøyd, tenker jeg. Det vil jeg tro.

[SPEAKER_00]: Hvis du kunne gått tilbake og gitt ditt yngre selv et råd om musikk eller livet, hva ville det vært? Kanskje la oss si ditt yngre jeg er ... Hvor

[SPEAKER_00]: gammel da? 20, da.

[SPEAKER_04]: Fy faen, det var et vanskelig spørsmål.

[SPEAKER_04]: Hva gjorde jeg da jeg var 20? Det sa jeg da jeg var 17. Så bestemte jeg meg for at jeg tror jeg vil prøve å bli musiker. Og da søkte jeg på Toneheim, og

[SPEAKER_04]: så gikk jeg på Toneheim. Det er jeg veldig glad for, at jeg fulgte magefølelsen istedenfor å gå rundt på Sula og jobbe på

[SPEAKER_04]: sildeoljefabrikk.

[SPEAKER_04]: Og så gikk jeg i Trondheim, og så kom jeg inn på konservatoriet, og så gikk jeg på klassisk. Alle tror jeg gikk på jazz, men det gjorde jeg ikke. Jeg

[SPEAKER_04]: var veldig opptatt av barokkmusikk og sånne ting. Jeg syns det var utrolig fint. Men så gikk jeg der, og så opplevde jeg det som litt lite

[SPEAKER_04]: inspirerende. Da jeg begynte med pedagogikk, så tror jeg jeg hadde liksom en sånn ... Litt sånn ADHD-gen.

[SPEAKER_04]: Så fikk jeg tilbud fra Jon Balkom om å komme og jobbe på Nationaltheatret, på et sånt barnestykke som heter O'Janah. Og så

[SPEAKER_04]: tenkte jeg bare sånn ... OK, nå bare gjør jeg det. Og så dro jeg til Oslo. Jeg hadde ikke kofferten engang, bare plastposer og trompet. Og etter

[SPEAKER_04]: det har jeg blitt der, og levd som musiker. Så jeg var jo veldig heldig. Hvordan Tine ... Men det å så ...

[SPEAKER_04]: følge magefølelsen sin og sånn,

[SPEAKER_04]: Bare være kliss åpen. Jeg tror alle på et eller annet tidspunkt prøver å etterligne folk de liker. Altså at du prøver å låte som, i mitt tilfelle

[SPEAKER_04]: Miles eller John Hassel eller Don Cherry, eller hva som helst. Og

[SPEAKER_04]: så begynne der.

[SPEAKER_04]: Og så videreutvikle din egen stemme, da. På en måte prøve å så ...

[SPEAKER_00]: Ja ... Du kan bli deg selv ved å prøve å bli noen andre? Det fins ingenting som heter ny musikk. Den er kanskje fersk, men den kommer alltid fra et

[SPEAKER_04]: annet sted.

[SPEAKER_04]: Der det er et element av et annet som du har hørt og blitt inspirert av.

[SPEAKER_04]: Det er ikke sånn at man ser på dette huset og skal lage en låt som er som dette lille tårnet der. Det kommer alltid en eller annen plass ifra den.

[SPEAKER_04]: Og ikke vær så jævla redd for det, kanskje, når du er ung. Ikke være så redd for at det trenger å være noe nytt? Du trenger ikke å komme med sånne nye

[SPEAKER_04]: ting. Hvis du er nysgjerrig og på en måte kommer med noe nytt ... Men utgangspunktet eller referansen eller inspirasjonen kommer jo

[SPEAKER_04]: alltid et eller annet sted ifra. Og gjerne innenfor musikk. Så det å ikke være så redd for det, tror jeg. Og ... Var du redd for det? Ja. Jeg visste at

[SPEAKER_04]: alle folk sa at det er Miles og sånne

[SPEAKER_04]: ting. Men journalister trenger jo sånne knagger å henge ting på.

[SPEAKER_04]: Men på et eller annet tidspunkt så går jo det over, heldigvis. Så ...

[SPEAKER_04]: Men

[SPEAKER_04]: bare prøv å følge ... Ikke vær redd for å kopiere ting når du er ung. For da forstår man også hvordan ting funker.

[SPEAKER_04]: Og

[SPEAKER_04]: så videreutvikler du det på en måte. Hvis noen klarer det, og noen klarer det ikke. Sånn er det bare. Det husker jeg Palle sa. Hvis du kan finne en

[SPEAKER_04]: stemme etter 50 år, er du mest heldig. Hei sann! Du må ha en god dose tålmodighet òg, da. Jo, altså, du må liksom bare ... En sånn blanding av å

[SPEAKER_04]: være utålmodig og uredd. Ja. Og ... Det tror jeg, da. Men folk er jo veldig forskjellige med ... Det er veldig vanskelige spørsmål å svare på,

[SPEAKER_04]: egentlig. Det var godt svar, syns jeg. Du likte det? Det setter jeg pris på. Tusen takk for at du ville komme og ta en prat med oss i dag. Det var

[SPEAKER_04]: kjempehyggelig å sitte og tenke litt på hva man holder på med, og hva man skal si. Så bra. Nå sikter jeg på stopp.