I denne episoden av Læringspodden får du et tydelig innblikk i hva som faktisk ligger bak en standpunktkarakter – et enkeltvedtak som følger krav i lov og forskrift. Sammen med Gunn Kristin Pedersen og Gro Hellerdal fra Statsforvalteren i Agder utforsker Birgitte Wergeland og Mariette Aanensen fra UiA hva «samla kompetanse» betyr i praksis, hvilke rettigheter elever har, og hvordan skoler kan arbeide for å sikre gode vurderingsprosesser og færre klagesaker. Vi snakker om vanlige misforståelser, viktigheten av dialog og tolkningsfellesskap, og hvorfor lærere bør melde seg som sensorer. En episode for alle som jobber med vurdering i skolen – og som vil bli tryggere i dette komplekse og viktige arbeidet.

Velkommen til Læringspodden.

I dag har vi opp et tema som er både viktig og utfordrende for alle som jobber i skolen, nemlig vurdering.

Ja, hva betyr nå det?

Hvorfor er det så viktig å forstå hva som ligger til grunn for vurdering, og hvilket ansvar følger med?

Hva betyr det egentlig at standpunktkarakter er et vedtak?

Vi har med oss gjester fra Statsforvalteren, som deler sitt perspektiv og erfaringer fra klagesaker og vurderingsarbeid.

Målet er for denne episoden å skape refleksjon og også forhåpentligvis bidra til trygghet i et komplekst arbeid, og kanskje også klargjøre noe.

For vurdering handler jo ikke bare om karakter, det handler om ansvar, samarbeid, utvikling.

Men aller først, vi starter med en presentasjonsrunde.

Navnet mitt er Gunn Kristin Pedersen.

Jeg jobber hos statsforvalteren i Agder.

Og har jobba der nå i tre år.

Og så er jeg pedagog, og har rundt 19 års erfaring fra grunnskolen.

Jobba 19 år i ungdomsskolen.

Så lang erfaring.

Så da har du kjent på kroppen nettopp dette ansvaret med vurdering.

Ja, det har jeg.

Og så jobber jeg på Seksjonen for utdanning hos Statsforvalteren, som er en del av avdelinga av oppvekst og vergemål.

Takk skal du ha.

Velkommen.

Takk.

Ja, mitt navn er Gro Hellerdal.

Jeg jobber mye sammen med Gunn nå.

På samme avdeling.

Vi jobber med litt forskjellige saker knytta til vurderingsarbeid som vi skal snakke om i dag.

Men også i litt andre grupper med ... Behandler skolemiljøsaker og er innom mange ulike tema der.

Min erfaring fra tidligere er ...

Ja.

Vært over 20 år, snart 25 år, i skolen først.

Mye inne som lærer i litt ulike roller, og de siste åra som rektor på en skole.

Før jeg nå begynte hos Statsforvalteren for litt over halvannet år siden.

Da har dere med dere mange perspektiver inn i dette temaet.

Vi fra universitetet heter Birgitte Wergeland og underviser i pedagogikk på PPU og lektorutdanninga.

Men er også ute i det vi kaller for Dekomp, ja.

Samarbeider med skolen, og har bl.a.

også samarbeidet med skolen nettopp om vurdering.

Krevende tema, også for oss som er her.

Og min kollega?

Jeg heter Mariette Aanensen.

Jeg jobber på Institutt for fremmedspråk og oversetting som universitetslektor og stipendiat.

Og jeg har, som Birgitte, vært mye ute i skolen og jobba med vurdering i Dekomp-samarbeid.

Og så har jeg også bakgrunn som lærer, så ...

Det kan jo kanskje være bra for lytterne å vite det at vi har ... Vi har kjent på kroppen det å være i klasserom sammen med elever, og det komplekse bildet det er med vurdering.

Men nå aller først, for det er jo standpunktkarakterer som kanskje opptar veldig mange, spesielt ungdom.

For det er det som kommer i enden av ungdomsskolen, men også på videregående.

Og det er jo det også som er ... Som vi kan klø oss litt i hodet av som lærer også.

Hvordan skal vi få dette til med den nye forskriften.

Men aller først, standpunkt, det er et vedtak ...

Da ... Vi må få litt sånn klarhet i det.

Det er et vedtak.

Hva betyr det?

Det kan nok hende at det ikke er sånn verken lærere, eller i hvert fall ikke de fleste foresatte og elever tenker på at en standpunktkarakter er faktisk et enkeltvedtak.

Og i ordets kraft så skjønner en jo at et vedtak i seg sjøl det handler jo om noe som er en formell avgjørelse som et offentlig organ beslutter.

Og når det er et enkeltvedtak, så handler det jo om mennesker.

Altså personer.

Et enkeltvedtak.

En standpunktkarakter er jo det du kan si at en ... Det er jo knytta til et regelverk.

Det er en juridisk bindende avgjørelse som handler om den faglige prestasjonen til elevene.

Et vedtak skal jo fattes av et offentlig organ.

I denne sammenheng så er jo det skolen.

Eller kommunens vedtak, faktisk.

Hver standpunktkarakter er kommunens vedtak.

Det er gjerne rektor som har den myndighetsrollen.

Alle vedtak skal etter forvaltningsloven opplyses.

Du skal komme med en ordentlig begrunnelse for hvorfor du får denne avgjørelsen.

Det som denne avgjørelsen baserer seg på.

En standpunktkarakter er jo retta mot det faglige, og dermed er det jo opplæringslov og forskrift som sier noe om hva som gjøres.

Hva som skal ligge til grunn for at du kan fatte det vedtaket.

Og den begrunnelsen som gis i en standpunktkarakter, den er det jo gjerne faglærer som må legge til grunn.

Ikke rektor aleine som setter standpunktkarakteren, men faglærerens begrunnelse er jo sentral når du fatter det vedtaket.

Og så er det jo sånn med et vedtak at du har jo rett til å klage på det.

Det følger en klagerett.

Så det er viktig at både elever og foresatte er kjent med at du har rett på å klage på dette vedtaket.

Og du kan kreve en begrunnelse for hva som ligger til grunn for det vedtaket som den standpunktkarakteren er.

Men jeg må bare bryte litt inn.

Dette vedtaket ... Hva er deres rolle her i forhold til dette med vurdering?

Statsforvalteren i det enkelte fylket er jo de som har ansvaret for å behandle klagene på fastsettelse av standpunktkarakter.

Både på ungdomstrinnet, videregående opplæring og for voksne deltakere.

Det gjelder for offentlige og private skoler.

Det er kanskje hovedgrunnen til at vi sitter her i dag.

Og så har jeg lyst til å skyte inn det at det ikke bare er standpunkt som handler om vurdering.

Det er jo noe med det arbeidet som vi også gjør hos oss.

Det gjelder jo også eksamen.

Og det jobber jo vi med.

I forbindelse med sensuransvar i grunnskolen og klageansvar for grunnskole og videregående.

For elever og privatister, da.

Så når det gjelder eksamen, så arrangerer vi jo sensorskoleringer.

Så det handler jo også om det med vurderingskompetanse.

Å skape et tolkningsfellesskap osv.

Så der ... Det er jo også et annet tema som er veldig spennende, syns jo vi.

Når dette er et enkeltvedtak, det å sette en standpunktkarakter, så må det jo være et grunnlag her.

De skal sette dette basert på den samla kompetansen til eleven.

Hva innebærer det for noe?

Det er et regelverk knytta til akkurat hva en standpunktkarakter er for noe.

Opplæringsloven og forskriften som er knytta til hva som ligger i en standpunktkarakter,

Du nevner den samla kompetansen.

Jeg kan si litt mer om det.

Men det er ganske mange andre ting òg som ligger til grunn.

En standpunktkarakter skal være et uttrykk for den samla kompetansen som eleven har på slutten av opplæringa i det faget.

Det betyr at den skal fastsettes så seint som mulig i opplæringa.

Det er litt ulikt, det står ikke i regelverket akkurat når det skal skje.

Men så seint som mulig betyr jo at eleven har fått så lang tid og så mange muligheter som mulig for å kunne vise sin kompetanse.

Og den skal kunne vises på flere og varierte måter.

Det er viktig at eleven kjenner til hva som blir vektlagt ved fastsetting av standpunktkarakter.

Og også at skolen er kjent med at en ikke skal trekke inn sånne utenforliggende ting.

Som f.eks.

fravær.

Orden og oppførsel skal ikke være en del av det som trekkes inn i elevens samla kompetanse.

Så det betyr jo, vi ser jo bl.a.

hos oss at ...

Fravær i de sakene som kommer til oss, så kan dette med fravær være et tema.

Altså at eleven kanskje opplever at en har prestert godt på de vurderingene, sånne formelle vurderinger som har vært lagt fram, og så får de en karakter som ikke de kjenner seg igjen i.

Læreren kan redegjøre for det, og si at du har jo ikke vært til stede, du har ikke oppfylt det og det kompetansemålet.

Det er det ikke anledning til.

Å sette en standpunktkarakter på grunnlag av bare noen få kompetansemål, f.eks.

Da må du på forhånd ha vurdert om du i det hele tatt har nok grunnlag for å gi en standpunktkarakter, for den skal være en samla vurdering av kompetansen eleven har.

Ja, for det gjelder jo å løfte blikket, som du sier, den samla kompetansen.

Løfte blikket, og se mer overordna, og ikke bare ett og ett kompetansemål.

Vi kan godt gå inn i det hvis dere er interessert i at vi skal si litt mer om den samla kompetansen.

For det er ganske ... Det kan være litt krevende å få taket på.

Er det noe av det som vi opplever, i hvert fall?

Ja, for det der ... Hva skal ligge til grunn for det?

Og det kan tolkes forskjellig.

Ja.

Eller ... Ser dere at det tolkes forskjellig?

Det gjør vi.

Vi opplever nok at det å få taket på hva det vil si å beskrive den samla kompetansen, kan være litt vanskelig.

Regelverket sier jo at du skal løfte blikket fra ett og ett kompetansemål, og så skal du se det i lys av faget.

Altså delen om faget.

Du må ha ganske god læreplanforståelse som lærer for å kunne vurdere elevens samla kompetanse.

Det er ikke bare hvert enkelt kompetansemål, men du må kjenne faget ditt godt.

Du må kjenne til delen om faget, nemlig disse delene som hvert enkelt fag består av.

Både fagets relevans og verdigrunnlag, kjerneelementene, det tverrfaglige temaene og grunnleggende ferdigheter.

Alt dette ligger òg til grunn.

Det er det som er rammene rundt kompetansemåla.

Det er akkurat som du kan se for deg et kakestykke der kompetansemålene nærmest ligger som en glasur på toppen, og delene av faget ligger under.

Du må ha med hele kakestykket, alle delene i kakestykket.

Og det betyr igjen at du kan ikke bare hente ut noen få kompetansemål, men løfte blikket som i et fugleperspektiv.

Og det kan være ganske vanskelig, og fagene er jo ganske ulike.

Så igjen, det fordrer god læreplanforståelse.

Trening i ... Altså man må rett og slett øve på å vurdere samla kompetanse.

Fordi at lærerens profesjonelle blikk på det, altså den tolkninga, den må øves på.

Og vi snakker jo en del om det hos oss.

Dette med de tolkningsfellesskapene.

Hvordan man legger til rette for at lærerne kan trene på å utøve sitt faglige skjønn.

De må jo øve på nettopp det.

Vi har nevnt samla kompetanse flere ganger, nå må vi komme til eksemplene.

De skal jo vurderes på flere og varierte måter.

Det er jo egentlig en annen del enn samla kompetanse, for det er jo en ...

En mulighet både for den faglæreren og for eleven.

Fordi at det er en mulighet for lærerne å kunne sette en vurdering på samla kompetanse.

For når eleven får en mulighet til å få vist kompetansen sin på ulike måter,

Så vil faglærere kunne faktisk løfte blikket og se på den kompetansen den eleven har.

Og for eleven sin del, så er det jo ... Altså, alle er jo ulike.

Og hvis en får vist kompetansen sin skriftlig, og vist den muntlig, og kanskje litt sånn praktisk, kanskje gjennom ...

Det kan være noen digitale innleveringer, det kan jo være en podkast.

Så vil du nå også flere ... Altså flere sider av den enkelte elev.

Og du vil også, når du skal se hele undervisningsgruppa di eller klassen din, så vil du også nå flere elever ved å ha ulike måter å kunne vise fram kompetansen til eleven på.

Så når du skal løfte blikket, samle kompetanse, så må du ha ulike elementer der du har vurdert av eleven på ulike måter.

Her kommer du inn på dette med underveisvurderingene.

Alt som fører fram mot en standpunktkarakter, er egentlig underveisvurderinger.

Og kompetansen som eleven har vist gjennom opplæringsløpet sitt, skal jo òg ligge til grunn for den standpunktvurderinga.

Men her er det jo noen sånne misoppfatninger som vi særlig kanskje møter i samtaler med elever, og i de sakene som kommer til oss.

At det er en opplevelse kanskje at du nærmest sånn matematisk har regna deg fram til hvilken karakter du burde få.

Og det er jo ikke slik at læreren kan sette en standpunktkarakter på grunnlag av samle underveisvurderingene, som er kanskje tallgitte karakterer, og nærmest regne seg ut til et matematisk gjennomsnitt.

Men underveisvurderingene gir jo veldig relevant informasjon inn i vurderinga av den samla kompetansen.

Så underveisvurderinger er jo òg en sentral del av det å samle kompetansen.

Altså det å finne et uttrykk for den samla kompetansen.

Men her er det vel kanskje et poeng at det handler om å gi eleven mulighet til å vise kompetanse.

Så hvis de har vist noe underveis, at de kan det, så har de på en måte vist det.

Men det handler ikke om å se etter, kan de det ikke?

Nei vel, da er den muligheten.

Da er det torget gått.

Helt riktig.

Derfor må en hele tida legge opp til nye situasjoner for å jakte etter kompetansen hos elevene.

Vi snakker jo om det òg når vi har sensorskoleringer.

At vi skal ikke lete etter feilene, men vi skal jakte etter å finne det elevene har klart å vise.

Og særlig at du kanskje ser at det kanskje ikke er grunnlag.

Det nærmer seg at det ikke er grunnlag for å sette en standpunktkarakter.

Du står i fare for å få ikke-vurderingsgrunnlag som et uttrykk på ditt vitnemål.

Da er det viktig at det gis et varsel tidlig om det, og at man klarer å legge en plan for at kanskje vi klarer å hente fram kompetanse likevel.

Og legge til rette for at eleven kan få vist.

Så skolen skal strekke seg langt for å hente ut elevens kompetanse.

Men en kan jo ha forståelse også for det ønsket om å kvantifisere ... Bare kanskje uten en sånn rettferdighetstankegang.

Men det ligger kanskje litt i naturen i den læreplanen vi har.

Du kan ikke kvantifisere kompetansemålene.

Det er mye skjønn involvert der, da.

Hvis vi ser det nå fra elevenes perspektiv ... De har fått en karakter som ikke de er fornøyd med.

Hvilke muligheter har de da?

Hva er deres, på en måte, rettigheter og muligheter for å bli hørt?

Og da er det jo kjipt å kunne si at da kan du jo ikke klage på karakteren din.

Det er jo det du ikke kan klage på.

Men du kan klage på hvis du mener at ikke reglene for fastsettelse av den standpunktkarakteren er fulgt.

Men vi må begynne litt før det, for nå har vi snakka litt om det med underveisvurdering.

Vi har snakka litt om det med at faglærere skal gi elevene muligheten til å bli vurdert på flere og varierte måter.

I tillegg så skal det jo ... Det skal jo være en dialog med elevene her hvor ...

Hvordan ligger de an?

De skal jo ha en mulighet til det.

De skal jo kjenne til kompetansemålene de skal bli vurdert etter.

Så her er det en god del ting som skal ligge til grunn før den karakteren fastsettes.

Og så er det jo sånn at når de får denne standpunkten, så kan de elevene be om en begrunnelse.

Veldig ofte er det sånn at hvis de ber om en begrunnelse, så kan jo faglærer begrunne det veldig godt.

Ikke bare hvorfor karakteren ble den den var, eller er, men også hvordan den karakteren har på en måte kommet til.

Så da de har fått en begrunnelse, så kan elevene da selv vurdere om de ønsker å klage på karakteren.

Er det jo det de gjerne gjør, men det er egentlig fastsettelsen som de kan klage på.

Men da kan de klage på det til skolen.

Enten sjøl, hvis de er fylt 15 år, eller foresatte fram til eleven da er 18.

Og da har skolen en mulighet som er ganske nytt, og det er at de kan endre til gunst for eleven.

Det betyr at de kan sette karakteren opp.

Og da ser ikke vi den klagen, ikke sant?

Så hvis elevene klager til skolen, faglærer og rektor er enige, den karakteren kan settes opp, så kommer ikke klagen til oss.

Men hvis elevene da ikke ... Altså at skolen ikke endrer til gunst, så skal skolen sende klagen til oss.

Og der følger det også hva de skal sende.

Uttalelse fra rektor, og en begrunnelse fra faglærer på den fastsettelsen.

Og da begynner jo vår jobb, når vi har fått inn disse klagene.

Og da ... ja.

Hvor mange klager er det dere får inn?

Eller fikk dere sist inn?

Ja, nå fikk vi inn i underkant av 80 klager nå.

Og vi har jo klageansvaret både for grunnskolen og for videregående.

Så vi syns jo at vi ikke fikk så mange klager.

Men i underkant av 80.

Og vi så vel på deg at ca.

34 % det var fra grunnskolen, og resten fra videregående.

Og så er det sånn at når vi skal da se på disse klagene som da kommer inn, så vet jo vi at da har skolen vurdert at ikke de skal endre til gunst for eleven.

Og så ser vi da på innholdet i det som er blitt sendt over til oss fra skolen.

Og da har vi noen muligheter.

Det heter at vi kan avvise klagen.

Og så er det det at vi kan ... At vi kan oppheve den.

Og så, hvis ikke vi opphever den, så blir jo karakteren stående sånn som den står.

Men hvis vi sender den tilbake til skolen, så skal de da foreta en nyvurdering.

Det betyr ikke at eleven får en høyere karakter.

Skolen står da fritt til å sette ny karakter eller ... eller beholde det som står allerede.

Og så er det jo viktig å presisere at Statsforvalteren ... Vi kan ikke endre karakteren.

Så vi kan ikke gi deg en femmer i norsk hvis du fikk en firer.

Så det har ikke vi mulighet til.

Vi har jo ikke ... Vi vet jo ikke hvilken samla kompetanse denne eleven har i det faget.

Så vi kan kun sende den da tilbake til skolen hvis vi mener at regelen for fastsettelse ikke er fulgt.

Så da opphever jo vi vedtaket som skolen allerede har gjort da, som vi snakka om først.

Så må de fatte et nytt vedtak, som er en ny standpunktkarakter.

I de fleste tilfellene ser vi jo at det blir stående med samme karakter ... Vurderingsuttrykk som de hadde når klagen kom til oss.

De aller fleste gjorde det.

Og så fikk vi også noen klager på ikke-vurderingsgrunnlag.

Det var som du nevnte i stad, Gro, dette med at de må sende varsel.

Og der fikk vi kun tre klager.

Da stadfesta vi to, altså da ble det stående fra vår side der, og så oppheva vi et vedtak og sendte det tilbake.

Vi hadde jo ingen klager på orden og oppførsel.

Ikke dette året.

Det er veldig interessant dette.

Når jeg har vært ute med tilskuddsordningene f.eks., så er det jo litt det som kanskje ligger og lurer, altså en bekymring for klage på karakter.

Det handler mye om kommunikasjon, dette her.

Kommunikasjon til dere om hva er grunnlaget for fastsettelsen av denne standpunktkarakteren.

Hva ser dere, er det noe dere ser i disse sakene?

Vi ser vel at det kan være litt vanskelig for faglærerne å på en måte formulere den teksten til oss som viser, og som viser at det er nettopp det de har gjort, og fulgt regelverket.

At de har vurdert samla kompetansen til eleven.

Det er vel kanskje der mye vi ser gro?

Ja, det vil jeg si.

For vi må jo finne det sannsynlig at regelverket er fulgt.

Vi er jo litt sånn etterforskere i sånne saker.

Har skolen klart å sannsynliggjøre at de har fulgt regelverket?

Og da må det jo ligge dokumentasjon som viser akkurat det.

Og vi ser nok at den beskrivelsen av elevens samla kompetanse er vanskelig å vise på hvilken måte de har gjort.

Så vi forsøker jo å veilede skolene ut på ulike måter.

Og når vi får inn en klage og ber om dokumentasjon fra skolen, så er det ganske tydelig gjennom våre systemer, der skolen sender inn hva som skal sendes til oss.

Men det kan nok være litt vanskelig å forstå, så det hender jo at vi har litt dialog med skolene.

Men det kommer på en tid av året som det heller ikke er så lett alltid.

Det er akkurat da alle lærerne fyker ut i ferie, og så plutselig så kommer det en klage som faglærer skal redegjøre for, og rektor må innhente ...

Dokumentasjon osv.

Så det er nok litt sammenfallende faktorer, kanskje.

Som ... Det tror jeg nok.

Og så tenker vi jo, vi fikk jo tross alt ganske få om vi får klager til oss i forhold til hva vi kanskje trodde.

Så vi har jo snakka litt om hva vi tror kanskje ... Hva kan det henge sammen med?

Er det det at de nå begynner å få taket på hvordan man skal sette en standpunktkarakter, og at det derfor ikke kommer så mange klager?

Er det den nye regelen om at vi kan endre til gunst?

Er det mange som har gjort det, og at derfor kommer det ikke til oss?

Vi prøver å ta tempen på akkurat det for å undersøke om det kan være en sammenheng der.

Når vi kikker på all dokumentasjonen som kommer fra skolene, så er det noen ting som gjør at vi liksom ...

Det går på at hvis en har vurdert eleven ut fra feil læreplan, rett og slett ... Men det har ikke vi sett.

Eller det kommer fram informasjon om utenforliggende faktorer som du ikke har lov å legge til grunn, som fravær, f.eks.

At det kanskje ikke har vært godt nok grunnlag for å fastsette det, og som har gjort at eleven har fått en feilaktig vurdering.

Vi ser det i klagene, hvor elevene begrunner hvorfor de ønsker å klage.

Av og til kan det være at de fremhever sin egen innsats i faget.

Hvis ikke det er en del av læreplanen, så skal ikke det være med i når du skal vurdere den samla kompetansen til eleven.

Når vi svarer ut disse klagene, så er det jo viktig at vi svarer ut anførslene til den som klager, da.

Jeg tenkte på dette med å vise at eleven skal ha anledning til å vise kompetansen sin på flere varierte måter.

Der skolene kanskje kan skrive at de har blitt vurdert både skriftlig og muntlig.

Det i seg selv er ikke godt nok å legge til grunn for at en elev har fått vist kompetansen sin på flere og varierte måter.

At vi må sørge for å kommunisere det ordentlig ut, hva som ligger i den tolkningen.

Og at skolene sjøl òg går gjennom sammen med sine tolkningsfellesskap hva ligger i regelverket for hva en standpunktkarakter skal inneholde.

Har du taket på det, så tenker jeg at det blir færre vi opphever hos oss.

Det er helt sant.

Men det er jo ikke bare enkelt.

Det er jo det hvis både ser og hører alt dette her ... Alle kravene som er til lærerne, og det er så mye nå de skal få gjort.

Og så skal de klare å ha øyne og ører åpne for å jakte elevenes kompetanse.

Men så er det all dokumentasjonen.

Og så lurer jeg da på, for det står jo ikke så mye om hvor mye dokumentasjon, eller hvordan den skal være, eller hvor ofte, eller ... Så tidligere så var det jo veldig takknemlig oppgave at en hadde kapittelprøve, og så hadde en karakter, og så samla han på slutten, ikke sant?

Så det var veldig dokumentert.

Men sånn er det jo ikke lenger.

Klarer det ... Kan jeg gi noen eksempler på hvor mye dokumentasjon ... Eller hvor mye kreves det da å gjøre rede for når jeg ser min elev klare eller mestrer en situasjon i et ... Om det er prosjektarbeid eller uteskole eller hvis det er ... At det er klasse ... Ah, der fikk hun det til!

Der viste han det òg!

Hvordan dokumenterer en disse tingene her, den samla kompetansen?

Jeg er kanskje litt stygg som spør, men dere ser jo på en måte, får jo inn det der når læreren skal prøve å vise til dette grunnlaget de har for fastsetting.

Hva kan spennende være der, da?

Ja.

Dette er vanskelig å svare kort på.

Og det er vanskelig å gå inn på sånne typer ... Akkurat sånn skal vi ha det inn til oss òg.

Men det som er sikkert, er at underveisvurdering behøver du ikke å skriftliggjøre.

Men det fordrer jo at læreren likevel har god koll på det.

Det er en del av ansvaret man har som faglærer.

Oversikt over faget sitt, og som du sier, prøver å fange elevens kompetanse, men det er ikke så lett.

Så det der med å notere litt for seg sjøl, det er jo alltid lurt at lærerne gjør.

Vi er veldig klar over og har stor forståelse for at dette ikke er så lett.

Og at kanskje det første gang de ordentlig skriftliggjør det, er når klagen allerede kommer til oss.

Så det handler jo om å gi eleven god forklaring i god tid på hva er din kompetanse nå.

Hvordan kan du strekke deg.

Det å klare å lage situasjoner der du får gitt tilbakemelding til eleven.

Da er mye gjort.

Og så er det jo kanskje litt skrivebordsøvelse en del av det som kommer til oss.

Vi har prøvd å hjelpe til litt med det systemet som nå er, der det står ganske tydelig hva som skal sendes inn.

Men den viktigste jobben foregår sammen med eleven før standpunktfastsettinga gjøres.

Rett og slett.

Og hvordan skolen klarer å rigge seg til, altså få det organisert.

Vi er klar over at særlig mange av de praktisk-estetiske fagene, der en lærer kan ha 100 elever i et fag, hvordan får du mulighet til å snakke med den eleven?

Kroppsøvingsfaget har vært det faget vi har tidligere fått flest klager i.

Det handler nok noe om at ... Delvis kanskje at eleven opplever elevens oppfatning av innsats i forhold til andre.

Du ser det på en annen måte, for du er jo sammen i samme rom og så praktisk utøvende.

Men det handler kanskje om at det er veldig mange elever å holde kontakten med.

Og sikre at de har en visshet om hva som er ens kompetanse.

Dialogen med elevene er nøkkelen, rett og slett.

De må være trygg på at det de viser i de ulike vurderingssituasjonene, som er meldt på forhånd ... Jeg føler det er litt det du spør om, Vite.

Er det bare prøvene, er det bare den fagsamtalen eller den presentasjonen som skal telle?

Nei, det er ikke det.

For du kan jo som elev vise det på ulike måter.

Og litt sånn tilbake til det jeg sa ganske tidlig her, med det at elever er så ulike.

En kan være en type som liker å være muntlig aktiv, eller ikke liker det.

Så det å prøve å få fram kompetansen til eleven på flere og varierte måter er veldig viktig.

Det vi snakker om her, med kommunikasjon med eleven, det er helt kjernen.

Kan du kommunisere med eleven, så tenker jeg ... Hvis de kan formidle seg til eleven, så kan de også formidle til dere.

Og omvendt.

Her ligger det vel også en del i forhold til det med profesjonsfellesskapet.

Å jobbe i profesjonsfellesskapet for å være gode på å kommunisere, for å jobbe med dette med vurdering.

Har dere noen tanker rundt det?

Du er veldig inne på det her, da.

Vi mener jo at det her er et utrolig viktig tema for skolelederne der ute til å sette på agendaen, og det vet vi jo at mange gjør.

Så det å ha det på agendaen, og det å lage og tilrettelegge for disse tolkningsfellesskapene, gjerne innenfor de fagene, altså at lærere i samme faget sitter sammen.

Hvordan får vi fram elevenes ... og vurderer elevenes samla kompetanse, f.eks.

Men også det å jobbe litt sånn på tvers av fag, det tenker vi også vil være lurt.

Så er det jo mange, kanskje litt sånn gode spørsmål en kan stille og utfordre seg sjøl litt.

Det tror vi òg på.

Litt av det å utfordre seg sjøl og kollegaer på det med standpunktvurdering.

Lærerrollen er litt kompleks.

Du skal være både trener og dommer i en og samme person.

Og da er det jo viktig å øve på begge rollene.

Så det å øve på å være ... Altså hvordan en vurderer, og ikke minst hvordan en formidler egenvurdering, det er jo kanskje noe vi kan trene enda mye mer på sjøl også.

Å trene på å utøve det faglige skjønnet sitt i praksis med sine kollegaer, er veldig viktig.

Dere jobber også med eksamen.

Kan dere fortelle litt om det?

Er dette noe som kan bidra inn i profesjonsfellesskapet, opplever dere?

Absolutt.

Vi har jo som nevnt sensuransvar for grunnskolen.

Der samarbeider vi med statsforvalteren i Rogaland.

Sånn at vi har alltid ansvar for to fag i grunnskolen, og så har de ansvar for ett.

Og så bytter vi litt på hvilke fag det er.

Og da oppnevner jo vi sensorer for de to eksamenene som vi har ansvar for da.

Og der er de jo ... Vi må jo bare oppfordre til å melde seg inn til rektoren sin at de ønsker å være sensor.

Og så prøver jo vi å fordele disse sensorene både selvfølgelig mellom Agder og Rogaland, men også på forskjellige skoler fra forskjellige skoler.

Sånn at vi kan få den kompetansehevinga på vurderingsarbeid spredt godt utover.

I grunnskolen har man sensorer og det vi kaller oppmenn.

Det er fire oppmenn som har hovedansvaret for sensorskoleringene.

De er inne hos Utdanningsdirektoratet og får opplæring, og når eksamen er gjennomført, så er de der inne og kikker på besvarelser, og får en god opplæring i det vurderingsarbeidet.

Og så tar de det med da til oss, når vi skal ha disse sensorskoleringene, så leder de det arbeidet.

Og da er det da ...

... mange sensorer som sitter sammen og får samme opplæringen i vurderingsarbeid og kalibrerer seg ut ifra de kriteriene som er for den konkrete eksamen.

Så der er det jo et ... Det er jo en fantastisk måte å konfigurere seg på.

De lærerne som deltar der, uttrykker jo veldig at dette er veldig nyttig.

Du blir liksom oppdatert på faget ditt og oppdatert på nye måter å se det på.

Som de hevder å ta med seg inn i sin opplæring i møte med elevene.

Så det slår vi et slag for.

Å melde seg som sensor.

Det er veldig nyttig.

Det høres ut som utrolig verdifull trening og vurdering.

Men eksamen og standpunkt er jo to helt ulike karakterer, egentlig.

Har du noen tanker rundt det?

Og hvordan kan vi trene mer på standpunktvurderinger?

Men først og fremst, hva er forskjellen her?

For mange vil jo si at standpunkt og eksamen skal samsvare litt.

Den hører vi ofte.

Det er jo stor forskjell.

Stampunktkarakter og eksamenskarakter er jo egentlig to helt forskjellige ting.

Og på et vitnemål, hvis en ser for seg det, så er jo standpunktkarakterene størstedelen av de karakterene.

Og eksamenskarakterene er få.

Og som vi har snakka om nå, at stampunktkarakter skal være ...

Det skal være samla kompetanse, og en skal løfte blikket og trekke inn delen om faget osv.

Det skal liksom ... Alt skal ligge der til grunn.

Mens en eksamenskarakter er jo en litt sånn øyeblikksvurdering.

Hvor du ... En eksamen vil aldri kunne klare å på en måte treffe hele faget.

Du klarer ikke å vurdere hele delen av faget i en eksamensoppgave.

Så der ... Det er jo en utfordring til de som lager eksamensoppgavene, å lage en såpass god eksamen som tar for seg så mye som mulig.

Men det vil de jo aldri klare.

Man vil jo aldri klare å få dekket alle kompetansemålene osv.

i en eksamensoppgave.

Så det du sier er egentlig at hvis ... Når du setter en standpunktkarakter, så skal du ikke være redd for om den avviker ganske kraftig fra eksamenskarakteren?

Nei, det er to helt forskjellige vurderingsuttrykk, på en måte.

Altså du vurderer to helt forskjellige ting.

Det gjør du.

Men det er jo veldig ofte at en ser samsvar mellom en eksamenskarakter og en standpunktkarakter.

Men det vil kunne variere.

Det er ... Det er den dagen.

De timene som den eksamen legges opp til, som gjør om du ... Altså, det du får til akkurat der og da, det er jo det som vurderes.

Så om du egentlig har gjort veldig mye annet i løpet av de åra du har gått ...

I det faget og hatt det faget, så ville en eksamensdag ... Hvordan du har det akkurat den dagen, ville jo kunne også spille inn.

Det vi kanskje kan konkludere litt med etter den diskusjonen, det er jo at dette med vurdering, det er litt komplekst.

Så vi kan forstå at vi ... Altså, vi må jobbe litt med det.

Det er noe som krever kontinuerlig innsats, og ikke minst øving.

Men sånn i forhold til klager, da, er det noe læring i det?

Tenker du for skolen eller for elevene?

Vi tenker kanskje begge deler.

Når vi fatter våre vedtak og sender tilbake til skolene, så veileder vi.

Det har vi fått tilbakemelding på, og det har vært veldig fint at skoler takker for at vi er så tydelige i de vedtakene på hva er det skolen ikke har gjort ... Hva er årsaken til at vi har oppheva?

Sånn at det vil være en type veiledning inn i de vedtakene, som de kan ta med seg.

Og ha som sånn tolkningsfellesskap og ha det på skolene, da.

Og vi tenker jo også at elevene vil jo også kunne lære noe.

Blant annet så vil det jo være at de får det veldig ... Det er veldig ...

Vi prøver å være veldig tydelige på at man ikke kan klage på karakteren når det gjelder standpunkt.

Fordi at det er jo noe annet det enn å skulle klage på en eksamenskarakter.

For en eksamenskarakter kan du klage på, men du kan jo ikke klage på standpunktkarakteren din.

Så det er jo to ulike typer klager.

Klagene på standpunkt, det er det vi som er saksbehandlere hos Statsforvalteren i Agder, som sitter og jobber med.

Mens klagene på en eksamen, det er det da disse nemndene som vi oppnevner av disse sensorene, ikke sant.

Da er det klagesensorer, da, som sitter og skal vurdere det faglige innholdet.

Så der ... Så det er jo to helt forskjellige ting.

Så det er viktig at skolen også formidler til elevene.

Hva kan elevene klage på når det gjelder standpunkt, og hva kan de klage på når det gjelder eksamen?

Det er ikke til å komme fra, kanskje annet enn at eleven klager ofte på karakteren i bunn og grunn.

De er misfornøyde eller overraska over den karakteren de har fått.

Det har du ikke lov til, men samtidig ligger det noe bak det i den fastsettinga.

Som kanskje vi finner at her har det vært noe innenfor standpunktfastsettelsen som har glippet, som gjør at eleven blir overraska.

Igjen dette med dialogen med eleven.

Vi tror veldig på at hvis ikke karakteren kommer overraskende på eleven, så kommer kanskje heller ikke klagen til oss.

Det tror jeg er et veldig viktig poeng.

Det med den dialogen og den kommunikasjonen, og det å ikke bli overraska for elevens del, det tror jeg er kjempeviktig.

Og da kan vi egentlig kanskje konkludere med det at det å øve på dette, og det å være i dialog med hverandre og ta alle muligheter for læring og utvikling til å bli bedre sammen, det er kjempeviktig.

Da skal vi gå inn for landing, dere.

Men til slutt, jeg gir dere en anledning.

Hva vil dere oppfordre skoleverden, lærerverden til?

Kan dere gi noe råd på veien?

Hjelpe oss på veien?

Først må vi vel si fortsett det gode arbeidet.

Absolutt.

Vi tror det gjør så mye bra der ute.

Det skjer så mye bra.

Og vi velger å tro at det er mye av det som ligger til grunn at vi ikke har fått så mange klager som kanskje vi hadde forventa.

Og så kan vi jo ta med dette her med å snakke med elevene.

Og starte tidlig med å liksom få elevene til å være bevisste på deres egen utvikling i faget.

La de få lov å også sette ord på sin egen kompetanse i faget.

Ha den dialogen med de, og vær tydelig som faglærer hva elevene skal strekkes etter.

Gå gjennom kompetansemålene.

De skal vite hva de skal bli vurdert på.

De skal ikke bli overraska, som vi sa i stad.

De skal ikke bli overraska over den standpunktkarakteren.

Og fortelle elevene hva de kan klage på og ikke kan klage på.

Og så tror jeg vi må avslutte med, Gro, at vi må jo oppfordre faglærere der ute til å melde seg som sensorer.

Sensorskoleringa, ja.

Sensorskolering er en kjempemulighet til å bli veldig god på vurdering på eksamen.

En tydelig, klar oppfordring der.

Tusen hjertelig takk for at dere kom her til Universitetet i Agder, og at dere ville bidra med deres erfaring, kunnskap og kompetanse.

Tusen takk for at vi fikk komme.

Og for invitasjonen.

... og det er vanskelig å forstå.